You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
lismens ånd ved å forherlige det svake. Jacobsen [<strong>og</strong> Ragnarokk]<br />
mente isteden at et individualistisk <strong>og</strong> kraftfullt<br />
hedenskap var den beste veien for å oppnå et sunt folk.<br />
Ragnarokk-kretsen oppstår<br />
etter splid innad i NS<br />
NS var delt i sin oppfattning om man skulle gå inn for<br />
kristendom eller hedenskap. Partiet Nasjonal samling<br />
med Quisling i spissen valgte å beholde sin kristne profil,<br />
noe som tilhengerne av det hedenske vanskelig kunne<br />
godta. Noen av dem som gikk inn for nyhedenskap samlet<br />
seg rundt Jacobsen. De var ikke mange, men sikre på<br />
at rasetanken snart ville slå igjennom, særlig med tanke<br />
på utviklingen i Tyskland. Noen av disse fortsatte i NS,<br />
men man ville kjempe videre for egne synspunkter innad<br />
i organisasjonen. I 1935 ble tidsskriftet Ragnarokk<br />
grunnlagt. Ragnarokk var ikke et forsøk på å konkurrere<br />
med NS, men mer et forsøk på å prøve å radikalisere NS<br />
fra sidelinjen. Det som sto sentralt var rasisme, antisemittisme<br />
<strong>og</strong> kritikk av kristendommen. Den kristne fløyen<br />
av NS sto for en kraftig kritikk av tidsskriftet, men det<br />
ble raskt en suksess blant radikale nasjonalister. Form <strong>og</strong><br />
innhold holdt en høy standard <strong>og</strong> Jacobsen hadde mange<br />
kontakter i Norge <strong>og</strong> Tyskland. Allerede fra begynnelsen<br />
fantes det altså flere kjente bidragsytere til tidsskriftet. 7<br />
Aftenposten i mellomkrigstiden<br />
I sine første år var Aftenposten politisk nøytral, men fikk<br />
en konservativ profil fra slutten av 1880 som den har<br />
beholdt frem til i dag. Avisen blir gjerne karakterisert<br />
som uavhengig konservativ. 8 Historiker Gunnar Christie<br />
Wasberg ga i 1960 ut Aftenposten i 100 år som omhandlet<br />
avisens tid frem til da. Enda han skrev i forordet at<br />
han ville prøve å gi en «mest mulig saklig fremstilling» så<br />
er det viktig å huske på at han fikk oppdraget om å skrive<br />
boken av Aftenposten <strong>og</strong> at boken er skrevet kort tid etter<br />
krigen, så han utforsket nok ikke så gjerne de mindre positive<br />
sidene ved avisen. Han var ganske vag i sin behandling<br />
av mellomkrigstiden, <strong>og</strong> skrev litt kryptisk at «Mellomkrigstiden<br />
er kanskje ikke noe storslagent avsnitt i<br />
vår historie». 9 Wasberg kommer med flere relevante opplysninger.<br />
Han skriver at Aftenposten i mellomkrigstiden<br />
ikke var avhengig av et parti, men at avisen enda stort<br />
sett har støttet opp om den politiske linjen til Høyre.<br />
Johs. Nesse ble politisk redaktør fra 1928 (han ble avsatt<br />
i begynnelsen av krigen, men kom tilbake i 1945) <strong>og</strong> var,<br />
ifølge Wasberg, et av de store navnene i Aftenposten frem<br />
til sin død i 1948. 10 Nesse var motstander av diktatur<br />
i alle former <strong>og</strong> tilhenger av demokrati <strong>og</strong> liberalisme.<br />
Wasberg skriver videre at Aftenpostens reaksjon på Hitlers<br />
maktovertakelse i Tyskland i 1933 var bemerkelsesverdig<br />
svak. Senere ga man <strong>og</strong>så bifall til at Tyskland fikk<br />
deler av Østerrike <strong>og</strong> man hadde forståelse for Francos<br />
opprør i Spania. Hitlers forbud mot den frie presse <strong>og</strong><br />
fortid 4-2010 19<br />
jødeforfølgelsene «gjorde nok inntrykk, men heller ikke<br />
mer». 11 Johs. Nesse mente at hvis man var nødt til å velge,<br />
så valgte han borgerlig fremfor sosialistisk diktatur. I en<br />
lederartikkel den 4. august 1936, skrev Nesse at folk drives<br />
inn i diktaturet når demokratiet blir «undfallende». 12<br />
Aftenposten var allikevel mot Nasjonal samling i Norge<br />
(som <strong>og</strong>så ble stiftet i 1933), som man så på som et nesten<br />
rødt revolusjonsparti. 13<br />
Wasberg forklarer at Johs. Nesse var helt sentral i Aftenposten<br />
i mellomkrigstiden. På hjemmebane var Aftenposten<br />
klart imot diktatoriske tendenser, mens slike tendenser<br />
andre steder i Europa ble mer forsvart <strong>og</strong> prøvd forklart.<br />
Aftenposten hadde <strong>og</strong>så få reaksjoner på jødeforfølgelsen,<br />
selv om de var der i forskjellige former, som jeg vil<br />
komme tilbake til senere. Nærmere vår samtid, gir den<br />
omstridte journalisten Vebjørn K. Selbekk et mer utfyllende<br />
bilde av Aftenposten <strong>og</strong> jødene i mellomkrigstiden<br />
enn det Wasberg gjorde, <strong>og</strong> han er ikke vag i sin kritikk. 14<br />
Han skriver at Aftenposten var blant de verste avisene når<br />
det kom til ufordelaktig omtale av jødene. 15 Han viser til<br />
hvordan Aftenposten allerede i 1924 var skeptisk til den<br />
beskjedne jødiske innvandringen 16 <strong>og</strong> hvordan Nesse på<br />
lederplass i 1933 ga uttrykk for at det «neppe var noen<br />
grunn til å overdrive sympatien» for jødene. 17<br />
Sammenligning av tre artikler i Ragnarokk <strong>og</strong><br />
en (leder)artikkel i Aftenposten skrevet om <strong>og</strong><br />
etter Krystallnatten.<br />
Lederartikkelen i Aftenposten heter «En mørk dag for<br />
sivilisasjonen» <strong>og</strong> er skrevet av redaktør Johs. Nesse. 18<br />
Den første artikkelen i Ragnarokk heter «Tyskland <strong>og</strong><br />
dets venner» <strong>og</strong> er skrevet av advokat J. B. Hjort. 19 Hjort<br />
var nær venn av Jacobsen, men en av dem som valgte<br />
å bli i NS etter hedenskapstriden. De som håpet på en<br />
mer radikal kurs satte sin lit til Hjort, som gikk inn for<br />
å gjøre NS mer effektiv <strong>og</strong> slagferdig. Han var <strong>og</strong>så en<br />
mye større beundrer av nasjonalsosialismen enn Quisling.<br />
Det oppsto en uenighet i partiet mellom de trofaste<br />
Quisling-tilhengerne <strong>og</strong> Hjort-guttenes «nazipøbel» som<br />
nådde en topp i 1937 da Hjort ble bedt om å melde seg<br />
ut av NS. Hjort knyttet seg deretter til Jacobsens krets. 20<br />
Den andre artikkelen i Ragnarokk heter «Tyskvennlighet<br />
igjen» <strong>og</strong> er skrevet av Albert Wiesener. 21 Wiesener<br />
(1902–1986), senere jurist, var nær venn <strong>og</strong> samarbeidspartner<br />
med Jacobsen fra deres felles studenttid i Tyskland.<br />
Wiesener har fortalt at en annen i vennegjengen,<br />
Arvid Brodersen, åpnet deres øyne for Tysklands stilling<br />
som bolverk mot Asia <strong>og</strong> den truende oversvømmelse fra<br />
øst. Svaret på t<strong>rus</strong>selen var pangermanisme <strong>og</strong> dens tanke<br />
om en storgermansk union. Wiesener, som Jacobsen,<br />
ble medlem i NS i 1933 <strong>og</strong> fortsatte som medlem etter<br />
Jacobsen gikk ut. 22
Change language