rus: synd og salighet - Fortid

56 artikkel
hjerte, og magekatarr. Alkoholbruk ble gjort til et medisinsk
anliggende og alkoholbruk som normalfenomen
dannet ikke utgangspunkt for undersøkelser. Det var
problemdrikkingen som gav utsikter til å finne de interessante
medisinske utslag og de gode og avskrekkende
eksempler. På den måten bidro den medisinske forskningen
til konstruksjonen av alkohol og alkoholbruk som et
entydig problem for samfunnet og den enkelte. 30
I tråd med giftteorien ble den personen som drakk giften
alkohol og hadde «tilvennet» seg stoffet, definert som en
alkoholiker. Alkoholikerens kjennetegn var mangel på
kontroll. Han eller hun var ikke et rasjonelt handlende
individ som planla morgendagen og skjøttet ansvaret for
seg selv og familien. Alkoholikeren ble oppfattet som et
ufritt menneske. 31
Alkoholisme ble betegnelsen på den sykdommen som alkoholikeren
led av. 32 Johan Scharffenberg definerte kronisk
alkoholisme som summen av de funksjonelle eller
organiske forstyrrelser som gjennom lengre tids regelmessig
alkoholbruk ble framkalt i organismen, og som ikke
kunne framkalles ved en leilighetsvis alkoholforgiftning.
Alkoholismeforstyrrelsene var helbredelige. Kronisk alkoholisme
kunne helbredes ved at tilførselen av alkohol
opphørte. 33
Avholdsprosjektet og kampen mot alkoholen virket som
en sterk normativ kraft i hele den moderne samfunnskroppen.
Drikkfeldige ble diagnostisert og plassert i
mange avvikskategorier; de var uhygieniske, potensielt
kriminelle og irrasjonelle. Ikke minst ble de ansett som
arbeidsudyktige. Michel Foucault hevder at nettopp arbeidsudyktighet
og alle de etiske verdiene som knyttet seg
til arbeidet og manglende evne til å forsørge seg selv og
andre, hadde stor betydning i den moderne kulturen. 34
Avslutning
Staten, organisasjonene, vitenskapen og folkelige kulturer
har på ulike måter formet og påvirket meninger om drikk
og rus. I løpet av en hundreårsperiode fra tidlig 1800-tall
har normer og verdier om drikk og rus endret seg fra å bli
oppfattet som sunt, men også syndig, til å bli oppfattet
som sykt og skammelig.
I Norge førte en sterk avholdsbevegelse an i kampen
mot alkoholen og for en edruelig livsform, men folkelige
forestillinger, vaner og tradisjoner har vist seg å ha stor
motstandskraft. Det norske drikkemønsteret med leilighetsvis
og mye drikk har preget hele den perioden som
er omhandlet her, og det preger den norske drikkemåten
den dag i dag. Tradisjoner og vanens makt gir en del av
forklaringen: Folk gjør som de alltid har gjort. Protestdrikking
som svar på en etter hvert svært restriktiv alkoholpolitikk
kan være en annen. Således ble avholdsbeve-
gelsens visjon om det alkoholfrie samfunnet aldri nådd,
og historien har vist at verken politikk eller vitenskap har
kunnet bidra med enkle løsninger på komplekse og sammensatte
problemer knyttet til skadelig rusadferd. Like
lite har det vært mulig å få folk til å gi avkall på rusens
gleder.