rus: synd og salighet - Fortid

38 artikkel
dre måte og at rusmiddelmisbrukere enklere enn tidligere
skal få de spesialiserte helsetjenester som er nødvendige for
å redusere somatiske og psykiske plager, i tillegg til at de
skal få behandling for sine misbruksproblemer. Behovet
for å sikre et bedre tilbud til rusmiddelmisbrukere som
samtidig har alvorlige psykiske lidelser, er spesielt understreket.
5
Hjelpe- og behandlingstilbudet til rusmiddelmisbrukere i
Norge har tradisjonelt hatt et stort innslag av private aktører.
Mange av disse hadde driftsavtaler med en eller flere
fylkeskommuner. Ved rusreformen overtok de regionale
helseforetakene fylkeskommunenes avtaler med private
leverandører av behandlingstjenester. Det er understreket
at de regionale helseforetakene må sikre de private aktørene
muligheten til å bidra på likeverdig grunnlag med
offentlige tilbydere av behandlings tjenester. Samtidig ble
det sagt at det må stilles samme kvalitetskrav til det private
som til det offentlige behandlingstilbudet. 6 Ved at
behandling for rusmiddelmisbruk nå er en del av spesialisthelsetjenesten,
er det grunn til å tro at så vel offentlige
som private aktører vil oppleve at det stilles andre og større
krav til kvalitet og resultater. Rammene for å tilpasse seg
slike krav vil imidlertid være forskjellige. De offentlige behandlingsenhetene
vil ikke på samme måte som de private
risikere å bli utestengt, selv om også offentlige behandlingsenheter
vil kunne få pålegg om endringer.
Så lenge behandling for rusmiddelmisbruk var regulert
av sosialtjenesteloven, gikk henvisning via den kommunale
sosialtjenesten og kommunen betalte en egenandel
for hver person som var i behandling. Da behandling for
rusmiddelmis bruk ble en spesialisthelsetjeneste, tilsa dette
at henvisningsretten skulle overtas av legene, slik praksis
er for spesialisthelsetjenesten generelt sett. Med bakgrunn
i at mange rusmiddelmisbrukere i liten grad har kontakt
med den ordinære helsetjenesten, vedtok imidlertid Stortinget
at sosialtjenesten og legene skal være likestilt i å henvise
til spesialisert tverrfaglig behandling for rusmiddelmisbruk
i og utenfor institusjon. Sosialtjenestens rett til
henvisning omfatter imidlertid ikke de spesialiserte helsetjenester
innen somatikk og psykiatri.
Pasientrettighetsloven gir rett til fritt sykehusvalg. På
samme måte er rusmiddelmisbrukere gitt rett til fritt valg
av behandlingssted. Valget omfatter behandlingsenheter i
hele landet som inngår i de regionale helseforetakenes behandlingstilbud.
Retten til fritt valg er med andre ord ikke
begrenset til den helseregion hvor en som pasient ”hører
hjemme”. Retten til fritt valg av behandlingssted omfatter
imidlertid ikke valg av behandlingsnivå. En pasient som
er gitt rett til å motta behandling for sitt rusmiddelmisbruk,
kan eksempelvis ikke velge institusjonsbehandling
hvis han eller hun er gitt rett til poliklinisk behandling.
Substitusjonsbehandling
I Norge var det i mange år stor skepsis til bruk av metadon
i behandling av stoffmisbrukere. På 1970-tallet var
det enkelte leger som foreskrev metadon, men etter hvert
gikk Helsedirektoratet ut og advarte sterkt mot dette.
Begrunnelsen var først og fremst knyttet til at målet for
behandling av stoffmisbrukere skulle være stoffrihet og
ikke avhengighet av medikamenter. 7 Dette må igjen sees
i sammenheng med den da rådende forklaringsmodell for
å forstå årsakene til misbruk av narkotiske stoffer. Den
første stortingsmeldingen om narkotikaproblemene 8 sier
eksempelvis at det er regjeringens oppfatning at misbruk
av avhengighetskapende stoffer i hovedsak må sees på som
et symptom på mistrivsel. Det er de bakenforliggende
problemer, og ikke selve misbruket, som skal være i fokus
for behandlingen. Den samme stortingsmeldingen slår
også fast at det ikke er ønskelig å bruke medikamenter
i behandling av stoffmisbrukere, da dette kan oppfattes
som støtte til å forlenge avhengigheten. Helsedirektoratet
kom således i 1976 med retningslinjer om at metadon
bare kunne foreskrives i tilknytning til sykehus, noe som
i praksis forekom i svært begrenset omfang. 9 Etter hvert
ble også dette borte. I flere år var det med andre ord ikke
noe tilbud om vedlikeholdsbehandling med metadon i
Norge og det var heller ikke noen diskusjon om denne
behandlingsformen. Da regjeringen midt på 1980-tallet la
fram sin neste stortingsmelding om narkotikapolitikken 10
ble metadonbehandling ikke en gang tatt opp til drøfting.
Norge var imidlertid ikke alene om denne innstillingen.
Mens substitusjonsbehandling med metadon ble brukt i
land som USA, Storbritannia, Danmark, Sveits og Nederland,
hadde f. eks Frankrike, Tyskland, Belgia og Hellas
den samme restriktive holdning som Norge. Det er først
på 1990-tallet at en i disse landene har satt i gang substitusjonsbehandling.
11
Behandlingsoptimisme
– metadon gir negativ signalverdi
Etter hvert oppsto det imidlertid en viss «murring» i deler
av fagfeltet, noe som hadde sammenheng med HIVepidemien
og at de framlagte prognosene for spredning av
viruset blant sprøytebrukere var svært dystre. Spørsmålet
ble utredet i det daværende Sentralrådet for narkotikaproblemer,
men kom aldri til noen realitetsbehandling. I
1989 startet imidlertid Oslo kommune forsøk med vedlikeholdsbehandling
av HIV-positive med langtkommen
immunsvikt, uten at det vakte noen nevneverdig debatt.
Dette ble ikke oppfattet som behandling av misbruk, men
at HIV-syke stoffmisbrukere skulle få mulighet til en mest
mulig verdig avslutning på livet.
At det aldri ble noen reell diskusjon om metadonbehandling
som et allment tiltak mot HIV-epidemien blant misbrukere,
har trolig sammenheng med at HIV-epidemien
blant stoffmisbrukere i Norge snart viste seg å være relativt