72 bokomtaler «Et navn ska’ fylla ha – einten dein kalles brøllop eller begravels» tor bruun. Med bidrag fra Jahn Otto Johansen <strong>og</strong> illustrasjoner av Wilfred Hildonen Alkoholens historie. Fra rennestein til kongens bord Norgesforlaget, 2009 Går du inn i en bokhandel, vil du vanligvis finne flere bøker om vin <strong>og</strong> øl, men få om alkohol i alminnelighet. Det har Tor Bruun heldigvis gjort noe med, i denne kavalkaden gjennom alkoholens mangslungne historie. Boka åpner med en kort redegjørelse for hva alkohol konkret er, for så å gå videre med et helt kapittel om gjærsoppens mysterier. Etter å ha vært igjennom en grundig utredning om gjæringsprosessens utprøvinger <strong>og</strong> oppdagelser opp gjennom tidene, kan vi ta fatt på de ulike alkoholholdige drikkene. Og Bruun tar dem alle sammen en for en: Mjød, øl, vin <strong>og</strong> brennevin. Men han gjør mer enn bare å fortelle hva de inneholder <strong>og</strong> gjengir enkelte oppskrifter; han gir <strong>og</strong>så en utførlig beskrivelse av deres historie: Hvor <strong>og</strong> hvordan de oppstod, hvis man vet det, deres bruksområder opp gjennom tidene, i hvilken sammenheng de ble drukket, <strong>og</strong> hvem som lagde det. Etter denne gjennomgangen av de enkelte alkoholholdige drikkene, går Bruun videre til å beskrive andre sider av alkoholens historie, slik som avholdsbevegelsen, forbudstid, smugling <strong>og</strong> hjemmebrenning, vinmonopolet, sosiale tilstelninger hvor man drakk, viktige høytider <strong>og</strong> hendelser i livet hvor alkoholen hadde en sentral posisjon (slik som jul, barsel, bryllup <strong>og</strong> begravelse) hva man drakk av (alt fra oksehorn til glass <strong>og</strong> ølboller), hva man oppbevarte de ulike drikkene i (amforaer, tønner <strong>og</strong> flasker, for å nevne noe), hvor skålingen har sin opprinnelse, kristendommens syn på alkohol – denne boka dekker det aller meste. Jahn Otto Johansen har dessuten bidratt med et kapittel om alkoholens anvendte bruksområder, slik som medisin, alkoholens plass i litteraturen, hvilken effekt den har på kroppen, <strong>og</strong> flere andre temaer. Allikevel fremstår Johansens bidrag som litt unødvendig, ettersom Bruun <strong>og</strong>så går gjennom disse temaene. Ingen bok om alkohol ville være komplett uten en liste over skålord fra hele verden eller en kronol<strong>og</strong>isk oversikt over de viktigste hendelsene i alkoholens historie, noe denne boka selvsagt har. En oversikt over visdomsord om alkohol har den <strong>og</strong>så, hvor overskriften på denne anmeldelsen er hentet fra. Alkoholens historie er en grundig bok som tar for seg et vell av temaer, mange du ikke visste at du lurte på en gang. Samtidig er den lettlest <strong>og</strong> underholdende, akkompagnert av rikelig med illustrasjoner, både i form av fot<strong>og</strong>rafier, malerier <strong>og</strong> eldre bildemateriale, i tillegg til Wilfred Hildonens tegninger, som er laget spesielt for denne boka. Bruun formidler sin kunnskap på en humoristisk <strong>og</strong> engasjerende måte, enten han bruker anekdoter, gjenforteller gamle myter, eller bare beskriver tørre fakta, som den kjemiske formelen for omdannelse av druesukker til etanol <strong>og</strong> karbondioksid. Riktignok benytter Bruun seg av en del lange sitater fra sine kilder, som med sitt gammeldagse språk kan bli en trøttende affære for leseren. I <strong>og</strong> for seg beskriver disse sitatene Bruuns poeng godt, men det blir som sagt litt mye av dem. Jeg savnet <strong>og</strong>så skikkelige kildehenvisninger. Boka er helt fri for fotnoter, <strong>og</strong> leseren må klare seg med en kildeliste. Bokas oppbygning er dessuten preget av noen merkverdigheter. De første kapitlene tar for seg de fire typene av alkoholholdig drikke: mjød, øl, vin <strong>og</strong> brennevin. Her blir historien deres beskrevet, samt hvordan de tilberedes. Deretter kommer Bruun tilbake til dem igjen lenger ute i boka, men med en langt mer utførlig beskrivelse av dem. Det ville nok vært mer hensiktsmessig å sette alt som har med øl, vin <strong>og</strong> brennevin å gjøre på ett sted, i stede for å spre det utover. Det er beundringsverdig hvor mye fakta Bruun har fått med i denne boka; her utelates ingen av alkoholens sider eller historie. Her blir alt fra druevinens opprinnelse i Georgia for 7000 år siden til dagens vindistrikter i Frankrike beskrevet, for så i samme kapittel å gå videre til ulike frukt- <strong>og</strong> rabarbraviner, <strong>og</strong> jammen får han ikke <strong>og</strong>så med en oppskrift på løvetannvin. Som dette ene kapittelet illustrerer, er Alkoholens historie svært allsidig <strong>og</strong> underholdende lesning. Alt i alt er Alkoholens historie en bok som passer både for den viderekomne <strong>og</strong> nybegynneren, enten han er historiker, eller bare er glad i et glass vin. Mali Kristine Lunde, masterstudent i historie, UiO
Rus <strong>og</strong> reklame: Kokain var å finne som bestanddel i en rekke podukter mot slutten av 1800-tallet. Annonsen reklamerer for kokain i flytende form, kokaindråper, spesielt beregnet på tannpine. (Lisensiert via Wikimedia Commons).
Change language