rus: synd og salighet - Fortid

More documents

Recommendations

Info

50 artikkel takelighet for inntrykk. 8 Man kan kalle det «nevrasteni, nevrose, i høyt utviklede tilfelle psykopati, av og til grensende til eller endog midt ute i psykosen», påpekte han. For de som lider av dette virker alkoholen «bedøvende og lindrende» på enkelte symptomer. Har man så «en medfødt disposisjon for alkohol», er man snart «midt ute i den blomstrende dikter-alkoholisme». Man har så altfor lett for å legge vekt på alkoholens forbannelser og glemme dens velsignelser, kunne Bjørneboe notere seg. 9 Sterk drikke kan virke både styrkende og harmoniserende. En stund er det ikke minst når han arbeider under stort skrivepress, med større prosjekter, at alkoholen blir ham til hjelp. I en viss fase av skrivingen kommer perioder hvor han kan sitte ved skrivebordet fra elleve om formiddagen til to eller tre om natten. Det hender han knapt nok trenger søvn, bare to-tre timer i døgnet, uker av gangen. Fra Frihetens øyeblikk av, i årene 1965–66, mener han at disse tilstandene er blitt kroniske. Han har skrevet som besatt, «i en rus, som samtidig ble styrket av daglige alkoholtilsetninger». Han trenger akkurat nok til å få kontroll over nervene, samtidig som han holder seg klar i hodet. «Jeg arbeider nesten alltid med litt alkohol», skriver han til en tysk venn sommeren 1969. 10 I løpet av 12–14 timer konsumerer han mye, men uten å bli full. Det kan være 1–2 flasker whisky, eller 12–14 flasker sterkøl. I en annen sammenheng nevner han 2 til 2 ½ flaske rødvin. 11 Men underveis påstår han å føle seg så sober som om han skulle drukket te. For Bjørneboe ser alkoholbruken til å ha begynt som en form for selvmedisinering, i alle fall fra da han for alvor begynte å drikke igjen på sent 1950-tall. Mot slutten av 1960-tallet kan det likevel synes som om alkoholen er kommet til å forsterke elendigheten snarere enn å lindre den. I alle fall har han fra 1970 av begynt å innfinne seg med at virkningene ikke er som før. «Mot depresjonen finnes det altså ikke lenger noe middel», konkluderer han da. 12 Uansett skulle han fortsette med å knytte sitt problem til sin profesjon – eller kanskje snarere kall. Å være forfatter er et «dypt usundt yrke» som medfører et «altfor opprivende og ensidig nerveutmattende» arbeid. 13 Det er lenge siden han mener å ha funnet ut at alkoholmisbrukere har skrevet bortimot hele den samlede engelske og nordiske litteratur. «Ville man se på litteraturhistorien fra denne side, måtte det oppstå et bilde som ikke lot seg bruke ved norskundervisningen i skolene.» Det finnes neppe empirisk grunnlag for å utelukke at alkohol kan gi effekter av typen Kjell Askildsen beskrev i Bjørneboes tekster. Men i Bjørneboes tilfelle er det ikke mindre mulig at rusen bidro til å sløve blikket, til at språket ble ujevnt, forfatteren tidvis ukritisk. Hvilket ikke utelukker at alkoholen ble en nødvendighet i hans skapende prosesser, fordi alternativet, edrueligheten, etter hvert ble en umulighet. Måtte han betale kunstens pris? Det er dette som er blitt en av de store fortellingene om Jens Bjørneboes livsløp. Men kanskje var det i like stor grad livets som kunstens pris, han betalte. Og kanskje, ikke minst, skulle han få merke kostnaden av sitt romantiske syn på kunstneren. Selve ideen om forfatteren som den frie og fristilte individualist var noe han hadde overtatt fra andre, en ferdigskrevet fortelling han gikk inn i. 14 Slik kunne denne tilsynelatende frihetsfilosofien paradoksalt nok komme til å virke tvingende på ham. Han opplevde seg som skjebnebestemt til frihet. Og deler av denne friheten forsøkte han åpenbart å nå gjennom alkoholen. I diktet «Farvel – bror alkohol!» (1975), formulerer han det slik: DU lærte meg å gi fanden i andres råd og formaninger og hva jeg SKULLE hva jeg BURDE og hva jeg ABSOLUTT MÅTTE. Alkoholen har hjulpet ham til å løsrive seg, slik han fremstiller det. Til å frigjøre seg fra andres forventninger. Han avslutter med et farvel, samt et «takk for hjelpen». Han har omdøpt kong Alkohol til bror Alkohol. Som om alkoholen ikke var hans herre. Som om de to var likeverdige. Tidlig synes han å ha fått formet sine forestillinger om den rolle han skulle oppta og de plikter han måtte påta seg. Det handlet om utvelgelse og annerledeshet. Alt i 1954 hadde han påpekt at dikterens ansvar var å arbeide med sitt stoff «om og om igjen inntil alkoholisme, sinnssykdom og selvmord». Den gang kan det ha virket som en vittig overdrivelse, senere ble det alvor. Også hans livs avslutning skrev seg inn i tilgjengelige forestillinger om hvordan en bestemt kunstnertype skal leve og dø. Den passet med ideen om forfatteren som lider og som ofrer sitt liv for kunsten, og dermed for oss. Det ble fullbrakt. I sine vandreår på kontinentet sist på 1950-tallet, hadde Jens Bjørneboe kretset rundt Kristi ord om hvetekornet som må falle i jorden og dø. 15 Da hadde han også hatt Olav den hellige i tankene. Slik oppsto «den merkelige kjensgjerning» at det han «ikke oppnådde gjennem sitt liv, det lykkedes ham ved hans død». Tanken kunne overføres til den sanne kunstner. Og i akkurat denne versjonen av en av hans kulturs fortellinger om kunstneren, en skikkelse med sikker kurs for undergangen, synes rusen å ha vært en helt nødvendig bestanddel. Artikkelen bygger på deler av fremstillingen i Bjørneboebiografien Sin egen herre (2009) og Født til frihet (2010).
Noter 1. Se Kjetil Østli, «Lurer. Tenker. Leter», A-magasinet, 4. november 2005. 2. Se Kay Redfield Jamison, Touched with Fire. Manic-depressive Illness and the Artistic Temperament (New York: Free Press, 1993). 3. Biograf og biografiteoretiker Stephen Walton nevner at de psykiske sykdommene blant kunstnere kan være «resultatet av heller enn føresetnaden for ein høgt kreativ eksistens», Skaff deg eit liv! Om biografi (Oslo: Samlaget, 2008), s. 218. 4. Se også Gordon Hølmebakk, Lest og skrevet (Oslo: Gyldendal, 2003), s. 373. 5. Jens Bjørneboe til Andreas J. Meyer, 16. juni 1967, Jens Bjørneboes etterlatte papirer. 6. Eiliv Eide, «Roman om rus», Bergens Tidende, 27. november 1959. 7. Se for eksempel Elling Tjønneland, «Kong Alkohol og guden Eros», Haugesunds Avis, 3. desember 1959. 8. Se Bjørneboe, «Er sykdom straffbart? I» og «Er sykdom straffbart? II», Dagbladet, 24. og 28. desember 1959. 9. Bjørneboe, «Hva kan gjøres for unge alkoholikere?», upublisert manuskript, Jens Bjørneboes etterlatte papirer. 10. Bjørneboe til Karlheinz Deschner, 31. juli 1969, Jens Bjørneboes etterlatte papirer. 11. Bjørneboe, «For Jeppe er det håp», upublisert manuskript [1974], Jens Bjørneboes etterlatte papirer. 12. Bjørneboe til Karlheinz Deschner, 13. februar 1970, Jens Bjørneboes etterlatte papirer. 13. Bjørneboe, »Hva kan gjøres for unge alkoholikere?», upublisert manuskript [udatert], Jens Bjørneboes etterlatte papirer. 14. Se J.M. Coetzee i Peter D. McDonald, The Literature Police (Oxford: Oxford U.P., 2009), s. 207; Jens Bjørneboe, «Til en uslagen prins», Aftenposten, 17. november 1954; Jens Bjørneboe, «Alene med papiret», Ordet, 1/1961, s. 10–14. 15. Bjørneboe til Ingeborg Møller, 31. desember 1957, biografens arkiv. Litteratur- og kildeliste Bjørneboe, Jens, «Alene med papiret», Ordet, 1/1961 Bjørneboe, Jens, «Er sykdom straffbart? I» og «Er sykdom straffbart? II». Dagbladet, 24. og 28. desember 1959. Bjørneboe, Jens, «For Jeppe er det håp», upublisert manuskript [1974]. Bjørneboe, Jens, «Hva kan gjøres for unge alkoholikere?», upublisert manuskript [udatert]. Bjørneboe, Jens, «Til en uslagen prins». Aftenposten. 17. november 1954. Eide, Eiliv, «Roman om rus». Bergens Tidende, 27. november 1959 Hølmebakk, Gordon, Lest og skrevet: Gyldendal, Oslo, 2003. Jamison, Kay Redfield, Touched with Fire. Manicdepressive Illness and the Artistic Temperament, Free Press, New York, 1993. McDonald, Peter D. The Literature Police, Oxford U.P, Oxford, 2009. Rem, Tore. Født til frihet Cappelen Damm, Oslo, 2010. Rem, Tore. Sin egen herre. Cappelen Damm, Oslo, 2009. Tjønneland, Elling. «Kong Alkohol og guden Eros», Haugesunds Avis, 3. desember 1959. Walton, Stephen. Skaff deg eit liv! Om biografi, Samlaget, Oslo, 2008. Østli, Kjetil, «Lurer. Tenker. Leter», A-magasinet, 4. november 2005 fortid 4-2010 51
Page 1 and 2: Historiestudentenes tidsskrift, UiO
Page 3 and 4: innhold 5 Leder Espen Thoen Utenfor
Page 5: Julebordssesongen nærmer seg i dis
Page 8 and 9: 8 artikkel dimensjon ut over det so
Page 10 and 11: 10 artikkel moderne populærkulture
Page 12 and 13: 12 artikkel kirkens stridsmenn: Gei
Page 14 and 15: 14 artikkel kirkeprovinsen skulle s
Page 16 and 17: 16 artikkel politiske vurderinger,
Page 18 and 19: 18 artikkel Var Aftenposten på jø
Page 20 and 21: 20 artikkel Den tredje artikkelen h
Page 22 and 23: 22 artikkel To nye lederartikler B
Page 24 and 25: 24 artikkel 32. Aftenpostens, ikke
Page 26 and 27: 26 artikkel Vin, filosofi og litt g
Page 28 and 29: 28 artikkel Vin og vann Da måltide
Page 30 and 31: 30 artikkel morphine habitués Addi
Page 32 and 33: 32 artikkel Map of Denmark showing
Page 34 and 35: 34 artikkel Notes 1. Sundhedsstyrel
Page 36 and 37: 36 artikkel tjenestetilbudet til ru
Page 38 and 39: 38 artikkel dre måte og at rusmidd
Page 40 and 41: 40 artikkel dette tilfellet til å
Page 42 and 43: 42 artikkel 30. St.prp. 1. (2002-20
Page 44 and 45: 44 artikkel I min avhandling har ja
Page 46 and 47: 46 artikkel kroppsliga är underlag
Page 48 and 49: 48 artikkel bror alkohol Tore Rem,
Page 52 and 53: 52 artikkel fra sunt til sykt - ski
Page 54 and 55: 54 artikkel ten var det også en tr
Page 56 and 57: 56 artikkel hjerte, og magekatarr.
Page 58 and 59: Rus og reklame: Reklameannonse for
Page 60 and 61: 60 artikkel Eg trur ikkje, at noko
Page 62 and 63: 62 artikkel mente den skapte stor u
Page 64 and 65: 64 artikkel norsk hjemmebrent 1917-
Page 66 and 67: 66 artikkel med å gjenoppta samarb
Page 68: 68 artikkel kjøp av innsmuglet ori
Page 71 and 72: for farligere stoffer. Forfatterne
Page 73 and 74: Rus og reklame: Kokain var å finne
Page 75 and 76: akkordar og notar, etterfylgt av fi
Page 77 and 78: Fragmentert fremstilling Men til tr
Page 79 and 80: å forklares på egne premisser (i
Page 83 and 84: Forfatterinstruks Redaksjonen ønsk

rus: synd og salighet - Fortid

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?