Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
koholistomsorgen, både gjennom økte bevilgninger <strong>og</strong> ved<br />
at flere alkoholinstitusjoner ble knyttet til sykehusloven.<br />
Norge hadde allerede i 1961 opprettet den første spesialklinikk<br />
i Europa for narkotikamisbrukere (Statens klinikk<br />
for narkomane). Hovedtyngden av pasienter var i utgangspunktet<br />
de såkalt «klassiske» narkomane, eller voksne<br />
pasienter som misbrukte morfin eller andre opiater. Da<br />
det etter hvert vokste fram et behov for behandlingstiltak<br />
for unge <strong>og</strong> unge voksne som hadde fått problemer knyttet<br />
til misbruk av narkotika, ble det imidlertid vektlagt at<br />
behandlingen måtte integreres i det ordinære hjelpeapparatet<br />
innen psykisk helsevern.<br />
Det ble relativt fort klart at den tradisjonelle psykiatrien<br />
ikke var innrettet til å ta i mot denne nye kategorien pasienter.<br />
I begynnelsen av 1970-årene begynte en derfor å<br />
utvikle spesielle tilbud for behandling av stoffmisbrukere.<br />
I denne perioden kom det politiske <strong>og</strong> faglige strømninger<br />
som førte til endring i synet på hvordan unge stoffmisbrukere<br />
skulle handteres. Viktige elementer var at sosiale <strong>og</strong><br />
psykiske problemer ikke skulle behandles innen rammene<br />
for en autoritær medisinsk-psykatrisk forståelse. Det ble i<br />
stedet tatt i bruk metoder innen rammene for en humanistisk<br />
psykol<strong>og</strong>isk, pedag<strong>og</strong>isk tilnærming der likeverdet<br />
mellom klient <strong>og</strong> hjelper <strong>og</strong> sosialt nettverksarbeid var i<br />
fokus. Synet på stoffmisbrukere endret seg med andre ord<br />
fra en tradisjonell sykdomsoppfatning i retning av en sosialpsykol<strong>og</strong>isk<br />
forståelse. Ut fra en erkjennelse av at stoffmisbruk<br />
blant unge er et sammensatt problem som krever<br />
utradisjonelle tilnærminger, ble det etablert ulike nye tiltak<br />
som oppsøkende virksomheter <strong>og</strong> behandlingskollektiver.<br />
Etter hvert ble det <strong>og</strong>så etablert behandlingsinstitusjoner<br />
basert på andre faglige tilnærminger. Initiativene<br />
kom i stor grad fra grupper eller enkeltpersoner, som bygget<br />
opp institusjonene ved hjelp av statlige <strong>og</strong> etter hvert<br />
fylkeskommunale midler.<br />
Fylkeskommunen får ansvar<br />
Grunnlaget for den fylkeskommunale organiseringen av<br />
behandlingstiltak for <strong>rus</strong>middel misbrukere, slik den var<br />
før sykehus- <strong>og</strong> <strong>rus</strong>reformen trådte i kraft, ble lagt i lov om<br />
fylkeskommunalt ansvar for alkoholistinstitusjoner m.v.<br />
av 8. mars 1984. Lov om sosiale tjenester av 13. desember<br />
1991 nr 81 gikk et skritt videre ved at den ga fylkeskommunen<br />
et samlet ansvar for annenlinje behandlingstiltak<br />
for <strong>rus</strong>middelmisbrukere. Dermed fikk fylkeskommunen<br />
behandlingsansvar for både alkohol- <strong>og</strong> narkotikamisbrukere.<br />
Sosialtjenesteloven påla fylkeskommunen ansvar for<br />
at det skulle finnes et tilstrekkelig antall institusjonsplasser<br />
for å dekke det behov som til en hver tid måtte være<br />
tilstede («sørge for» ansvar). Vektlegging av kommunens<br />
ansvar for å sikre hjelp i nærmiljøet i stedet for å overlate<br />
<strong>rus</strong>middelmisbrukeren til institusjonsbehandling,<br />
ble fulgt opp i finansieringsordningen ved at opphold på<br />
fortid 4-2010 37<br />
fylkeskommunale institusjoner under sosialtjenesteloven,<br />
ble finansiert som en delbetalingsordning mellom kommune<br />
<strong>og</strong> fylkeskommune.<br />
Fylkeskommunen kunne selv eie <strong>og</strong> drive behandlingstiltakene,<br />
men kunne <strong>og</strong>så velge å inngå driftsavtaler med<br />
eller kjøpe enkeltplasser i private tiltak. Tiltakene var i<br />
hovedsak regulert av sosialtjenesteloven, men fylkeskommunen<br />
kunne <strong>og</strong>så oppfylle sitt behandlingsansvar ved å<br />
bruke behandlingstiltak som var regulert av andre lover<br />
(sykehusloven). Dette gjaldt i praksis først <strong>og</strong> fremst poli-<br />
kliniske behandlingstiltak med utspring i psykiatrien<br />
(f. eks. de psykiatriske ungdomsteamene), men <strong>og</strong>så enkelte<br />
døgntiltak.<br />
Rusreformen<br />
I årene etter tusenårsskiftet gjennomførte Norge store helsepolitiske<br />
reformer. Gjennom fastlegereformen (2001),<br />
fikk alle landets innbyggere tildelt en fast allmennlege. Ved<br />
sykehusreformen (2002) ble ansvar <strong>og</strong> eierskap for syke-<br />
hus <strong>og</strong> annen spesialisthelsetjeneste overført fra fylkeskommunen<br />
til staten. Det ble etablert fem, fra 1. januar<br />
2009 fire, statlig eide regionale helseforetak (RHF). De<br />
fire regionale helseforetakene skal sørge for at det finnes<br />
et nødvendig tilbud om spesialisthelsetjenester til befolkningen<br />
i de respektive helseregioner. Sykehusreformen ble<br />
fulgt opp av den såkalte <strong>rus</strong>reformen (2004). Gjennom<br />
<strong>rus</strong>reformen ble <strong>og</strong>så behandling for <strong>rus</strong>middelmisbruk<br />
overført fra fylkeskommunen til staten ved de regionale<br />
helseforetakene. Behandling for <strong>rus</strong>middelmisbruk ble<br />
dermed en del av spesialisthelsetjenesten. Kommunene<br />
beholdt imidlertid sitt ansvar for å yte andre typer tjenester<br />
til <strong>rus</strong>middelmisbrukere.<br />
De regionale helseforetakenes nye ansvar ble definert som<br />
«tverrfaglig spesialisert behandling for <strong>rus</strong>middelmisbruk»<br />
<strong>og</strong> lovreguleringen av aktuelle behandlingsenheter ble<br />
overført fra sosialtjenesteloven til spesialisthelsetjenesteloven.<br />
Helse- <strong>og</strong> omsorgsdepartementet 1 har i rundskriv<br />
redegjort for hva de vedtatte endringene medfører. 2 Rundskrivet<br />
gir <strong>og</strong>så en fortolkning av pasientrettighetslovens<br />
bestemmelser <strong>og</strong> hvordan disse får anvendelse på tverrfaglig<br />
spesialisert behandling for <strong>rus</strong>middelmisbruk. Departementet<br />
har dessuten utarbeidet et strategidokument rettet<br />
til de regionale helseforetakene der de nasjonale perspektiver<br />
<strong>og</strong> strategier i anledning <strong>rus</strong>reformen trekkes opp. 3<br />
Rusreformens mål er ambisiøse. Det ble framholdt at <strong>rus</strong>middelmisbrukere<br />
med sammensatte problemer skal få<br />
bedre tjenester. Behandling for <strong>rus</strong>middelmisbruk skal utvikles<br />
til en tverrfaglig spesialisthelse tjeneste som fokuserer<br />
på helhetlige <strong>og</strong> individuelt baserte tilnærminger, med<br />
vektlegging av så vel det sosialfaglige som det helsefaglige<br />
perspektivet. 4 Reformen er ment å sikre at <strong>rus</strong>middelmisbrukeres<br />
rettigheter som pasienter skal ivaretas på en be-
Change language