rus: synd og salighet - Fortid

78 bokomtaler
En sammenvevd, delt,
litt forvirrende, men ellers god bok
tore linné eriksen og
geir tandberg steigan (illustratør)
Globalhistorie 1750–1900: En sammenvevd og delt verden
Cappelen akademisk, 2010
Globalhistorie 1750-1900: En sammenvevd
og delt verden vil forvirre
dem som tror de med denne boka
kan kaste seg over en «globalhistorie
på norsk». Dette skyldes tittelen. Ikke
bare er «en sammenvevd og delt verden»
en særdeles tam og lite informativ
undertittel; Tore Linné Eriksens
Globalhistorie er nemlig ikke en globalhistorie,
men derimot primært en
god, gammeldags verdenshistorie.
Vel, dette gjelder i hvert fall dersom
vi aksepterer at globalhistorie-skolen
nettopp er en skole. Eriksen er selv
med på at globalhistorie står for en egen
tilnærming, i høy grad en orientering
vekk fra tradisjonelle analyseenheter
som folk og stater, klassisk begivenhetshistorie
– med andre ord mye av
det som oppsummeres i det populære
begrepet «konger og kriger». Eriksen
tar imidlertid ikke selv noe oppgjør
med denne måten å skrive historie på.
Tvert imot utgjør nettopp stater, konger
og kriger en nokså betydelig del av
innholdet og beleilige holdepunkter
for organisering av stoffet. For å fortjene
status som en norsk representant
for global historieskriving er denne
boka, for det første, altfor begivenhetsorientert.
For det andre mangler
den nesten helt analyser av det skandinaviske
området (som burde være
relevant for et norsk publikum – vi
er jo også del av denne sammenvevde
og delte kloden!). For det tredje
er temaet her egentlig de forskjellige
områders politiske utvikling, sett i
lys av de dypereliggende forandringer
(økonomiske, klimatiske, sosiale og så
videre). Det jeg drister meg til å kalle
en globalhistorisk vri mangler; å tørre å
bygge et narrativ uten å henfalle til de
oppgåtte aktørsporene. I høyden kunne
boka vært en introduksjon til globalhistoriske
problemstillinger, om ni
av 14 kapitler hadde vært utelatt. Den
er formodentlig ment å skulle fungere
innenfor den tradisjonelle faginndelingen,
hvor verdenshistorie er én
ting, norgeshistorie noe annet, og
hvor historie i stor grad handler om
å gjøre studentene kjent med de elementære
begivenhetene de skulle ha
lært om på videregående – eller før. La
nå likevel ikke dette pirket overskygge
at jeg synes Tore Linné Eriksen har
skrevet en god bok!
Boka hans har, til tross for at den kom
i sommer, allerede rukket å bli pensum
for lærerstudenter ved flere høyskoler,
blant annet i Oslo og Bergen. Og som
en innføringsbok i et verdenshistoriefag
er den aldeles strålende. Den balanserer
kort- og lettfattet begivenhetshistorie
med like lettfattede og presise
drøftinger av de større spørsmålene,
fra årsakene til forskjellen mellom
fattige og rike land (som er selve hovedspørsmålet
i boka) til hvorfor det
ikke vokste frem noen sosialistsisk industriarbeiderklasse
i USA. Om boka
ikke egentlig er en globalhistorie, introduserer
den likevel flere av disiplinens
mest spennende diskusjoner på
en informativ og ikke-arrogant måte.
En nyvinning i norsk språkdrakt.
Innhold og oppbygging
Innholdsmessig er boka «en kompromissfylt
avveining mellom kronologisk
og regionalt forankret begivenhetshistorie
og nye perspektiver» (s. 22–
23). Det hadde også vært en mer beskrivende,
om enn tungvint, tittel.
Fremstillingen innledes med forutsetninger
for og fremveksten av det
industrielle samfunn med utgangspunkt
i Storbritannia (kapittel 2).
Forfatteren foretar her en bred gjennomgang
av faktorer, indre som ytre,
og vektlegger særlig diskusjoner som
har preget faglitteraturen de siste årene,
slik som for eksempel kulltilgang,
institusjonsutvikling, kunnskapsutvikling,
småindustri osv.
De neste kapitlene rommer en relativt
konvensjonell begivenhetshistorie
med fokus på Vest-Europa (franske
revolusjoner, Wienerkongressen, nasjonalisme,
fremveksten av arbeiderklasser
og så videre). Så kommer kapittel
6, som bidrar til å løfte blikket
igjen ved å gjøre en gjennomgang av
de faktorer som motiverer, eller for alvor
setter Europa i stand til å forme en
verden i sitt bilde: imperialisme, den
andre industrielle revolusjon, markedsekspansjon,
herunder kapitalmarkeder,
nye kommunikasjoner og
så videre. Også her er Linné Eriksen
oppdatert, og formidler komplekse
forhold og diskusjoner på pedagogisk
vis, uten å gjøre for grove forenklinger.
Som et første møte med (for eksempel)
«Det britiske verdenssystemet»
er dette lettfattet og bra.
Deretter følger (mer eller mindre naturlig)
kapitler som omhandler USA,
Latin-Amerika, Afrika, Osmanriket,
India, Kina og Japan. Den røde tråden
blir på en måte momentene fra
de to «globale» kapitlene (2 og 6). Det
er imidlertid ikke alltid like lett for
tråden å trenge gjennom begivenhetssammendragene,
samtidig som områdene
i nokså sterk grad gjør krav på