Rus <strong>og</strong> reklame: Reklameannonse for Malt Rainer Beer fra 1908, rettet mot mødre under slagordet: «For Mothers Who Require Additional Nourishment and Strength. There's new vigor and strength in every drop». Nytes i følge etikketen slik: «A wine glass full before or after meals and on retiring or at direction of the physician». (Lisensiert via Wikimedia Commons).
fortid 4-2010 59 sven aarrestad <strong>og</strong> det norske totalavholdsselskap. Bjørg Ida Berget, masterstudent i historie, UiO På slutten av 1800-tallet <strong>og</strong> begynnelsen av 1900-tallet gikk totalavholdsbevegelsen fra å være en sosial organisasjon som la vekt på at individet måtte overbevises til å følge den edruelige vei, til å bli en politisk maktfaktor i Norge. Det var to store foreninger i totalavholdsbevegelsen: Den ene var Det Norske Totalavholdsselskap (DNT), den andre Norges Storl<strong>og</strong>e av IOGT, The International Order of Good Templars, opprinnelig en amerikansk organisasjon som ble verdensomspennende. Felles for dem begge var at medlemmene måtte avgi personlig totalavholdsløfte <strong>og</strong> at det ikke ble satt noen begrensninger for hvem som kunne være medlemmer. I 1883 fikk DNTs eget tidsskrift, Menneskevennen, ny redaktør: Sven Aarrestad, som skulle vise seg å bli en av de store lederne i den norske totalavholdsbevegelsen. Som redaktør tok han til orde for at bevegelsen måtte inn i politikken for at de store forandringene skulle komme. Det var ikke lenger nok med et personlig løfte for å nå målet om et landsomfattende forbud mot alkohol: Saken måtte politiseres for at samfunnet skulle kunne endres. Totalavholdsbevegelsen arbeidet med å fremme ed<strong>rus</strong>kap i et samfunn hvor alkoholforbruket var stort. I årene 1881–85 var det et årlig gjennomsnitt på 2,7 liter ren alkohol (både brennevin, øl <strong>og</strong> vin) per innbygger. Tiden fra 1885 sank alkoholkonsumet, <strong>og</strong> i 1887 ble det målt et gjennomsnitt på 2,2 liter per innbygger. Fra 1887 ble det igjen drukket mer, <strong>og</strong> i 1891 var det et årlig gjennomsnitt på over 3 liter per innbygger. 1 Medlemssituasjonen i totalavholdsbevegelsen var beskjedne 10 000 i 1880, men gjennom en enorm vekst i 1880-årene, kom medlemsantallet opp i ca. 140 000 på midten av 1890-årene. 2 Her er det en sammenheng: jo større forbruk av alkohol, jo flere meldte seg inn i en totalavholdsforening. Bakgrunn Sven Aarrestad ble født 8. oktober 1850 i R<strong>og</strong>aland. 3 Som fireåring flyttet familien til Aarrestad i Time, hvor han hadde sin oppvekst. Foreldrene var haugianere med stor arbeidslyst <strong>og</strong> det var vanlig at barna tok del i arbeidet på gården. Som eldste sønn skulle Aarrestad ta over gården, men på grunn av svak helse <strong>og</strong> et brennende ønske om å bli lærer, lot faren ham gi fra seg odelsretten til gården <strong>og</strong> utdanne seg til lærer. Han fikk jobb i Høyland, der han kom i kontakt med bondevennbevegelsen, hvor han snart ble sekretær. Det var her interessen for de samfunnsmessige spørsmål ble vekket hos Aarrestad, <strong>og</strong> det var her han, etter all sannsynlighet, fikk sin politiske skolering. Fra 1872 var han sekretær for bondevennenes amtsorganisasjon. 4 Læreryrket brakte Aarrestad til Østlandet, hvor han bosatte seg i Sande i Vestfold. Aarrestad var opptatt av målsak – mang en lærer <strong>og</strong> prest hadde mobbet elevene for dialekten deres – <strong>og</strong> da Aarrestad oppdaget landsmålet, ble han en entusiast. I tillegg brant han for fredssaken. Aarrestad var en person som var lidenskaplig opptatt av bøndenes forhold, målsak <strong>og</strong> fredssak, men ettertiden kjenner han best som totalavholdsmannen <strong>og</strong> leder for Det Norske Totalavholdsselskap. Inn i Det Norske Totalavholdsselskap Aarrestad var skeptisk til totalavholdstanken <strong>og</strong> det tok lang tid før han meldte seg inn i DNT. Som barn hadde Aarrestad sett hvilke konsekvenser alkoholisme kunne få. Det som likevel preget han mest, var under studietiden på Stord, hvor han ble vitne til hvordan det stod til med den ene læreren de hadde. Læreren var dyktig, men når han først hadde smakt alkohol, klarte han ikke å stoppe. Dette førte til en del vonde erfaringer for Aarrestad, <strong>og</strong> i sin selvbi<strong>og</strong>rafi Brev til Annie skriver han følgende om det som hendte:
Change language