rus: synd og salighet - Fortid

More documents

Recommendations

Info

74 bokomtaler «Gleden, sorgen, menneskene og fellesskapet» astri riddervold Drikkeskikker: Nordmenns drikkevaner gjennom 1000 år Cappelen Damm, 2009 Astri Riddervold er rekna for å vere ein av nestorane når det gjeld formidling og bevaring av norske mattradisjonar og norsk matkultur. Kjemikaren og etnologen Riddervold har i ei årrekkje skrive artiklar og bøker om mat som tradisjon, handverk og føde, og har motteke fleire prisar for arbeidet sitt. Drikkeskikker ein er del av Cappelen Damms bokserie «Levende norske tradisjoner», ein serie der Riddervolds namn også er å finne på ytterlegare to bind: Rakfisk og Konservering av mat. Undertittelen til Drikkeskikker: Nordmenns drikkevaner gjennom 1000 år, gjev varsel om eit ambisiøs og omfattande prosjekt. Heile eitt tusen år med tradisjon og kultur skal skildrast og gjerast greie for. Det vert dermed som noko oppsiktsvekkjande at boka i alt består av skarve 134 sider. På desse 134 sidene er det i tillegg gjeve plass til illustrasjonar som er så mange i talet at dei tek opp om lag halvparten av bokas sider. Illustrasjonane er i all hovudsak flotte og velvalde og gjev boka eit visuelt ytre som lesaren med stort sannsyn vil finne glede og underhalding i, men samstundes vert det påfallande liten plass att til tekst. Boka tek til med kapitlet «En enkel historisk ramme». Kva kapitlet tek sikte på å teikne eit historisk rammeverk rundt er imidlertid noko uklart. Me får her kjennskap til opphavet til den norske ernæringsforskinga: Nemleg ein krangel om det tradisjonelle norske kosthaldets verdi mellom Peter Christian Asbjørnsen og Eilert Sundt. Deretter får me vite at norske mattradisjonar er handsama i andre bind av denne bokserien og at det i denne boka er drikk og skikk som skal visast merksemd. Riddervold strekar så under at drikke kan vere både føde, sosialt symbol og ritual. Me får også vite at det har eksistert eit skilje i høve til norske drikkeskikkar mellom Nord- og Sør-Norge, by og land og embetsmann og bonde. Kjelder til kunnskap om drikkeskikk vert også lista opp her i denne «enkle historiske ramma». Sagaane, topografiske skildringar, lyrikk, legen Fredrik Grøns store avhandlingar om norsk mattradisjon på 1500-talet frå 1926 og 1946, samt eit stort spørjelistemateriale, vert her lagt fram for å vere kjelder som saman skal kunne danne ei forståing for 1000 år med drikkeskikk. At dette kapitlet har fått tittelen «En enkel historisk ramme» slår meg som litt merkeleg ettersom det ikkje inneheld noko synleg forsøk på å teikne opp noko som helst form for tidslinje. Noko av forklaringa til dette kan kanskje liggje i at boka er skriven av ein forfattar som til tider verkar å ha eit noko laussluppent forhold til tid og tidsfesting generelt. Etter kvart som ein les seg framover i teksten møter ein nemleg titt og ofte på merkelappar som «gammeltiden», «det gamle samfunn» og «i gammel tid», utan at det gjev seg av seg sjølv kva tid denne gamle tida fann stad. Forfattarens forhold til kjeldemateriale er også verd ein liten kommentar. Forutan kjeldepresentasjonen i bokas opningskapittel, vert det også i bokas fjerde kapittel, «Ølet, brennevinet og folketroen», gjort greie for forfattarens kjelder. Her vert verka til «[t]o moderne forskere, professor Jørn Sandnes og Bjørn Qviller», høvesvis Kniven, ølet og æren og Rusens historie, lagt fram for å vere blant kapitelets sentrale kjelder (s. 35). Det er sjølvsagt ikkje noko problem i seg sjølv at Riddervold byggjer på sekundærlitteratur i framstillinga si. Det som imidlertid vert litt problematisk er det at ho ikkje opererer med eit avklart skilje mellom sekundær- og primærlitteratur, men heller kallar alt under same nemning, nemleg kjelder. Ettersom teksten er fri for litteratur- og kjeldehenvisning i form av fotnotar eller liknande, vert det dermed opp til lesaren å gjette vilkårleg på om opplysingane i teksten stammar frå Riddervolds tolking av primærlitteratur eller om dei er henta frå andre forskarar sine arbeid. Også her gjer forvørig forfattarens noko lauserivne forhold til tid og historiefaglege omgrep seg gjeldande, ved at ho viser til Sandnes og Quiller som moderne forskarar utan å gjere vidare greie for kva som meinast med dette. Etter opningskapitlet følgjer eit oversiktskapittel ved tittel «Nordmenns drikk i gammel [mi utheving] skikk». Her vert me tekne med på ei rask ferd gjennom 1000 år med ulike former for drikke og drikkeskikk. Etter innhaldet å dømme skulle ein dermed tru at det var dette kapitlet som burde fått tittelen «En enkel historisk ramme». I bokas tredje kapittel, «Hva har vi drukket gjennom tidene», skildrar Riddervold ulike typar tradisjonell drikke og her er særleg avsnitta som er via til ulike former for mjølkedrikke morosam lesing. Vidare følgjer det allereie nemnte kapittel fire, «Ølet, brennevinet og folketroen», før forfattaren tek føre seg 1700- og 1800-talets drikkeskikk i to omgongar. Deretter følgjer eit kapittel som gjengjev nær på 50 drikkeviser med tekst,
akkordar og notar, etterfylgt av fire kapittel som inneheld oppskrifter på heimebrygga øl, mjød, vin og diverse selskapsdrikker. Sjølv om boka til tider vert prega av sitt manglande forhold til «målbare» tidsepokar og tydlege skilje mellom sekundær- og primærlitteratur, er ho på sitt beste både fengande og interessant. Riddervold skriv entusiastisk og kjærleg om fortidas ulike drikkekulturar, og lukkast i all hovudsak med sitt mål for boka, nemleg å skildre drikkeskikkar som noko som let seg knyte veldig tett til livets gang; til «gleden, sorgen, menneskene og fellesskapet» (s. 100). Med kapitlet som er via drikkeviser, samt dei følgjande med oppskrifter på tradisjonelle heimebryggsvariantar, legg Riddervold, på utspekulert vis, til rette for at lesaren etter gjennomlest bok kjenner seg kalla til å ta opp heimebryggingas edle kunst, for så å kunne invitere slekt og vener heim for å synge og drikke julas, helsas og livets skål. Velkommen! Nina Maria Rud Master i historie, UiO fortid 4-2010 75
Page 1 and 2:
Historiestudentenes tidsskrift, UiO
Page 3 and 4:
innhold 5 Leder Espen Thoen Utenfor
Page 5:
Julebordssesongen nærmer seg i dis
Page 8 and 9:
8 artikkel dimensjon ut over det so
Page 10 and 11:
10 artikkel moderne populærkulture
Page 12 and 13:
12 artikkel kirkens stridsmenn: Gei
Page 14 and 15:
14 artikkel kirkeprovinsen skulle s
Page 16 and 17:
16 artikkel politiske vurderinger,
Page 18 and 19:
18 artikkel Var Aftenposten på jø
Page 20 and 21:
20 artikkel Den tredje artikkelen h
Page 22 and 23:
22 artikkel To nye lederartikler B
Page 24 and 25: 24 artikkel 32. Aftenpostens, ikke
Page 26 and 27: 26 artikkel Vin, filosofi og litt g
Page 28 and 29: 28 artikkel Vin og vann Da måltide
Page 30 and 31: 30 artikkel morphine habitués Addi
Page 32 and 33: 32 artikkel Map of Denmark showing
Page 34 and 35: 34 artikkel Notes 1. Sundhedsstyrel
Page 36 and 37: 36 artikkel tjenestetilbudet til ru
Page 38 and 39: 38 artikkel dre måte og at rusmidd
Page 40 and 41: 40 artikkel dette tilfellet til å
Page 42 and 43: 42 artikkel 30. St.prp. 1. (2002-20
Page 44 and 45: 44 artikkel I min avhandling har ja
Page 46 and 47: 46 artikkel kroppsliga är underlag
Page 48 and 49: 48 artikkel bror alkohol Tore Rem,
Page 50 and 51: 50 artikkel takelighet for inntrykk
Page 52 and 53: 52 artikkel fra sunt til sykt - ski
Page 54 and 55: 54 artikkel ten var det også en tr
Page 56 and 57: 56 artikkel hjerte, og magekatarr.
Page 58 and 59: Rus og reklame: Reklameannonse for
Page 60 and 61: 60 artikkel Eg trur ikkje, at noko
Page 62 and 63: 62 artikkel mente den skapte stor u
Page 64 and 65: 64 artikkel norsk hjemmebrent 1917-
Page 66 and 67: 66 artikkel med å gjenoppta samarb
Page 68: 68 artikkel kjøp av innsmuglet ori
Page 71 and 72: for farligere stoffer. Forfatterne
Page 73: Rus og reklame: Kokain var å finne
Page 77 and 78: Fragmentert fremstilling Men til tr
Page 79 and 80: å forklares på egne premisser (i
Page 83 and 84: Forfatterinstruks Redaksjonen ønsk
show all

rus: synd og salighet - Fortid

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?