Rapport: Nyttbart matsvinn i Norge 2011 - NHO Mat og Drikke

More documents

Recommendations

Info

Nyttbart matsvinn i Norge 2011 Analyser av status og utvikling i matsvinn i Norge 2010-11 – Rapport fra ForMat-prosjektet For å beregne antall tonn nyttbart matavfall som kastes fra dagligvarehandelen, er det også laget estimater for nettoverdi per kg produkt innenfor de ulike produkt- og varegruppene. Dette er gjort med basis i svinndata for de ulike varegruppene, og ut fra gjennomsnittsverdier for nettoverdi per kg for de dominerende produktene som kastes innenfor hver varegruppe. Siden flere av produktgruppene er svært sammensatte og med mange produkter representert, vil det ikke være mulig å få en eksakt riktig vekt for hver varegruppe, men det antas at feilmarginene er innenfor akseptable rammer. For å analysere utvikling i antall tonn matsvinn fra 2009 til 2010 er tallgrunnlaget justert for endring i konsumprisindeksen for de aktuelle varegruppene i perioden. 3.4 Forbrukerstudier – omfang og årsaker til kasting av mat For forbrukerleddet er det lagt opp til gallupstudier i prosjektet 3 ganger per år, der alle undersøkelsene i 2010 er gjennomført som webpaneler med 1000 respondenter av Norstat, som del av selskapets ukentlige datainnhenting. Dette er en langt mer effektiv måte å skaffe til veie data på enn tradisjonelle telefonintervjuer, men kan gi noen skjevheter i utvalget knyttet til hvem som har tilgang til PC og internett, spesielt i de eldste aldersgruppene. Det er gjort tester av utvalget knyttet til de egenskapsdata som benyttes for hver respondent, men det er ikke funnet vesentlige avvik fra forventet fordeling i utvalget. I to omganger er 1000 forbrukere spurt om de har kastet mat og/eller matrester i løpet av siste uke fra de 21 varegruppene som inngår i utvalget. Disse undersøkelsene ble gjennomført i uke 18 og uke 34 i 2011, og er ment å skulle fortsette i samme ukenummer i fire år fremover for å analysere evt. utviklingstrekk over tid. Bakgrunnen for de to tidspunktene var ønsket om å kunne se evt. forskjeller mellom utenlandsk produsert frukt og grønnsaker (uke 18) og norskproduserte varer (uke 34). Dersom det ble oppgitt at man hadde kastet et produkt innenfor en av 7 varegrupper, ble man automatisk rutet over til oppfølgingsspørsmål knyttet til hva som var den viktigste årsaken til at man kastet mat fra denne varegruppen. I tillegg ble det gjennomført en egen gallupstudie i uke 35, der det ble spurt en rekke mer generelle spørsmål om matavfall, uten kobling til analyser av spesifikke produktgrupper. Her ble det spurt om forbrukernes holdninger, adferd og kunnskaper om matavfall i Norge. Spørsmålene tok utgangspunkt i handle-, matlagings- og spisevaner, og med standard svaralternativer knyttet til et antall påstander respondentene måtte forholde seg til. Utforming av spørsmålene ble gjort av Østfoldforskning i samarbeid med styringsgruppen og SIFO v/Annechen Bugge. 3.5 Plukkanalyser I et samarbeid mellom ForMat-prosjektet og forskningsprosjektet Food Waste Prevention ble det i 2011 gjennomført grundige plukkanalyser av avfall fra husholdninger i Fredrikstad og Hallingdal i april 2011. Analysene ble foretatt ved at kommunene hentet ut avfallssekker fra i alt 121 husstander i Fredrikstad og 122 husstander i Hallingdal fra områder som ble definert som representative for husstander i områder med eneboliger og rekkehus i de to kommunene. De to kommunene ble valgt ut fordi de ikke har © Østfoldforskning 8
Nyttbart matsvinn i Norge 2011 Analyser av status og utvikling i matsvinn i Norge 2010-11 – Rapport fra ForMat-prosjektet kildesortering av plast og matavfall, og det dermed kan antas at alt matavfallet er i tilstede i avfallet. Sekkene ble gjennomgått og matavfallet ble sortert i 12 delfraksjoner ut fra type mat og om det kunne karakteriseres som nyttbart matsvinn eller ikke. Det ble også registrert om maten var emballert eller ikke, og om mulig også hvilken utløpsdato som var angitt på emballasjen. Analysene er derfor betydelig mer detaljert enn vanlige plukkanalyser, og gir et svært grundig bilde av matsvinnet fra husholdningene som var inkludert. Det ble beregnet et totalt omfang av matsvinn fra en gjennomsnittshusholdning i hver kommune, basert på et gjennomsnitt for antall personer i hver husholdning i Norge. Det ble gjort korrigering av beregningen i forhold til avfallsstatistikken for kommunene og mengden restavfall som oppsto i 2009. I tilegg til plukkanalysene ble det også gjennomført en spørreundersøkelse i de samme områdene som avfallet til plukkanalysene ble hentet inn fra. På grunn av krav til anonymitet i datagrunnlaget ble det ikke gjort noen direkte kobling mellom respondentene og husstandene avfallet ble hentet fra. Det er derfor ikke gitt at det er de samme husstandene som har svart på spørreskjemaet som avfallet er hentet fra. Siden spørreundersøkelsen er gjennomført i samme område og rett i etterkant av innsamling av avfallet, er det grunn til anta at svarene på skjemaene er rimelig representative for husholdningene avfallet kommer fra. Det ble sendt ut ca. 450 spørreskjemaer, og det ble mottatt skjema fra totalt 161 husstander. © Østfoldforskning 9
Page 1 and 2: Forfatter(e): Ole Jørgen Hanssen o
Page 3: Nyttbart matsvinn i Norge 2011 Anal
Page 7 and 8: Nyttbart matsvinn i Norge 2011 Anal

Rapport: Nyttbart matsvinn i Norge 2011 - NHO Mat og Drikke

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?