Rapport: Nyttbart matsvinn i Norge 2011 - NHO Mat og Drikke

More documents

Recommendations

Info

Nyttbart matsvinn i Norge 2011 Analyser av status og utvikling i matsvinn i Norge 2010-11 – Rapport fra ForMat-prosjektet Samlet matsvinn i de 30 dagligvarebutikkene som er med i kartleggingen gikk litt ned fra 3,39 til 3,35 prosent av omsetningen i butikker med ferskvareavdelinger/stort vareutvalg, mens tilsvarende tall for mindre butikker uten ferskvareavdeling viser en nedgang fra 3,65% til 3,54%. Totalt for alle de 30 butikkene var det en nedgang i prosent matsvinn fra 3,49 til 3,43%, eller en nedgang på ca. 1,7%. Det er for øvrig store variasjoner både når det gjelder prosent matsvinn av omsetning og endring i prosentpoeng fra 2009-2010 mellom de 30 butikkene. I 2009 viste resultatene en variasjon mellom høyeste og laveste prosentvis matsvinn fra 7,26% til 1,79%, mens tilsvarende tall i 2010 var en variasjon mellom 5,93% og 1,76%. For de fleste varegruppene er det små eller ingen endringer fra 2009 til 2010 på dagligvareleddet. Dataene viser en betydelig nedgang i prosent svinn for friske grønnsaker (fra 7,4 til 4,9%) og friske poteter (fra 4,3% til 3,3%), mens det for ferske bakervarer vises en oppgang i prosent svinn fra ca. 6,3 til 7.9 % og for frisk frukt fra 4,2% til 4,5%. For brødvarer forklares økningen i svinn med økt varetrykk i butikk som følge av konkurranse mellom leverandører. Forklaringen på den reduserte svinnprosenten for grønnsaker er at 2 produktgrupper som har økt kraftig i omsetning fra 2009 til 2010, ikke viser en tilsvarende økning i mengden matsvinn. Tilsvarende for frukt har en viktig produktgruppe sunket en del i omsetning, noe som har ført til en økning i mengden svinn. Alle de fire største varegruppene i utvalget viser økning i antall tonn matsvinn fra ulike produktgrupper fra 2009 til 2010, og med til dels betydelige økninger for både ferske bakervarer, frisk frukt og melkeprodukter. Også for ferskt kjøtt og ferske egg er det en viss økning fra 2009 til 2010, selv om denne er langt mindre i antall tonn Resultatene fra forbrukerleddet viser at det er stor konsistens mellom de fire gallupseriene som er gjennomført i 2010 og 2011, med liten variasjon i andel av respondenter som sier de har kastet hver varegruppe. Blant de 21 varegruppene er det melk og fløte som hyppigst oppgis å bli kastet (21-26% av respondentene i 2011), dernest frisk frukt, friske grønnsaker, ferske bakervarer og fersk ferdigmat. Alle disse varierer mellom 16 og 22% av respondentene gjennom de fire gallupstudiene. Snacks, yoghurt/rømme og ost oppgis alle av ca. 15% av respondentene. Nytt i 2011 var at det også ble spurt om man hadde kastet gryterester fra kjøleskap eller direkte fra matlaging, og her oppga henholdsvis 30% og 23-24% at de hadde kastet denne type matrester. Fordi tidsserien fortsatt er kort er det vanskelig å tyde noe utviklingstrekk eller mønster ut av dataene, men for noen grupper synes det å være relativt klare forskjeller mellom andelen som har kastet mat i uke 18 og uke 34. Dette gjelder spesielt for friske grønnsaker, melk/fløte og yoghurt/rømme, der det er en lavere andel som oppgir å ha kastet mat i uke 34 enn i uke 18 begge år. Melk/fløte er også den eneste varegruppen som indikerer en klar nedgang i andel som oppgir å ha kastet mat, mens det for frisk frukt, snacks og ost er indikasjoner på en økende hyppighet av kasting. Dette kan både ha sammenheng med faktisk endring i adferd knyttet til kasting av mat, eller til at det skjer endringer i innkjøp og forbruk av de ulike matvarene, bla som følge av endringer i kostholdet. Tidsserien er imidlertid så kort, at det ikke bør trekkes noen konklusjoner knyttet til utvikling før etter at kartleggingen er gjennomført over noen år. I 2011 ble det i samarbeid mellom ForMat-prosjektet og forskningsprosjektet Food Waste Prevention gjennomført svært grundige plukkanalyser av restavfall fra husholdninger i Fredrikstad og Hallingdal. Formålet var å få frem både mengder og sammensetning av matsvinn fra husholdningene, og med så detaljert informasjon at det både viser gjennomsnittsverdier og statistisk variasjon for de ulike © Østfoldforskning 2
Nyttbart matsvinn i Norge 2011 Analyser av status og utvikling i matsvinn i Norge 2010-11 – Rapport fra ForMat-prosjektet varegruppene. Inndeling av varegrupper som ble analysert fulgte i hovedtrekk den samme inndeling i 9 hovedgrupper som blir brukt i ForMat-prosjektets kartlegging. Totalt ble det beregnet at en gjennomsnittsinnbygger kastet 51,1 kg mat per år, basert på totaltallet per husholdning oppjustert til et år og delt på antall personer i en gjennomsnitts husholdning i Norge (2,22 personer i følge SSB Databank). De viktigste varegruppene målt i kilo per innbygger og år var friske frukt og grønnsaker (12,5 kg), gryte- og tallerkenrester (11,3 kg) og ferske brød (10,1 kg), Det er dermed godt samsvar mellom tallene fra plukkanalysene og galluptallene når det gjelder prioritering mellom de ulike varegruppene, siden de samme varegruppene ligger på topp i gallupundersøkelsen. Unntaket er melk/fløte som normalt ikke kastes i avfallet, men som tømmes i avløp før kartongene kastes. Det er også interessant å se at en stor andel av matsvinnet fortsatt ligger i originalemballasje når det kastes, siden nærmere 31% av bakervarene og 40% av kjøtt- og fiskevarene var emballert. Siden det gjennom ForMat- og Forskningsprosjektet er samlet inn og analysert data fra gallupstudier, spørreskjemaer i tilknytning til plukkanalyser og fra selve plukkanalysene, er det også mulig å sammenlikne svarene fra de ulike analysene. Det er relativt bra samsvar mellom undersøkelsene i forhold til rangeringen mellom de ulike varegruppene i forhold til hyppighet av kasting av mat. Tallerken- og gryterester ble oppgitt å ha blitt kastet av flest respondenter både i gallup- og spørreskjemaene, mens den endte som nummer tre i plukkanalysene. Ferske bakervarer og friske frukt og grønnsaker ble funnet i flest avfallssekker, og var nummer 2 i både gallup- og spørreundersøkelsene. Resultatene fra kartleggingen viser ikke store endringer i forhold til 2009/10, verken for næringsmiddelprodusenter, dagligvarebutikker eller for forbrukerleddet. Det eneste leddet i verdikjeden hvor det er registrert store endringer er for grossistleddet, hvor det er dokumentert en reduksjon av matsvinn på ca. 30% fra 2009 til 2010. Tallet omfatter en relativt høy andel av grossistvirksomheten i Norge, men utslaget for det samlede matsvinnet er lite, fordi grossistleddet står for en svært liten andel. Det kan heller ikke forventes store endringer i dataene og beregningene fra ett år til et annet – det er de lange tidsseriene som er interessante og som vil vise hvorvidt tiltak for å redusere matsvinnet i ulike ledd vil kunne ha synlige effekter. I den sammenheng er det ønskelig å få flere aktører til og bidra med data, både på produsentleddet og på dagligvareleddet. Det er også ønskelig å rekruttere flere kommuner til å bli med på og gjennomføre detaljerte plukkanalyser, for å få et bredere grunnlag for å beregne matsvinn på husholdningsleddet. Siden datagrunnlaget nå er vesentlig bedre enn i 2008 er det foretatt en ny beregning av totalt matsvinn fra de ulike leddene i verdikjeden i Norge basert på data fra 2010-11. De nye beregningene viser at det oppstår noe mindre matsvinn enn beregnet i 2008 fra husholdningene (254 500 mot 278 000 tonn), mens det motsatte er tilfelle for dagligvarehandelen (68 000 mot 43 000). Bedre data for ferske bakervarer og frukt/grønnsaker er hovedårsaken til endringen for dagligvarehandelen. Grossistleddet har også blitt inkludert siden forrige kartlegging, men utgjør en svært liten andel sammenliknet med andre ledd i verdikjeden. Det er også gjort en ny samlet vurdering av matsvinn fra næringsmiddelindustrien, basert på både bedre og mer komplette data for svinnprosenter og produksjonsdata. Dette medfører at mengden matsvinn fra næringsmiddelindustrien i Norge beregnes til ca. 60 000 tonn per år. Det er også gjort en sammenstilling av de norske dataene med tilsvarende data fra Sverige og Danmark. Det er stor variasjon mellom landene, noe som både kan ha sammenheng med forskjeller i metodiske forutsetninger og i faktiske forskjeller i mengden matsvinn som oppstår i de ulike landene. © Østfoldforskning 3
Page 1 and 2: Forfatter(e): Ole Jørgen Hanssen o
Page 3: Nyttbart matsvinn i Norge 2011 Anal
Page 11 and 12: Nyttbart matsvinn i Norge 2011 Anal

Rapport: Nyttbart matsvinn i Norge 2011 - NHO Mat og Drikke

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?