Rapport: Nyttbart matsvinn i Norge 2011 - NHO Mat og Drikke

Nyttbart matsvinn i Norge 2011
Analyser av status og utvikling i matsvinn i Norge 2010-11 – Rapport fra ForMat-prosjektet
6 Diskusjon og konklusjoner
De viktigste resultatene fra kartleggingen som er gjennomført i 2010/11 i lys av tilsvarende kartlegging fra
2009/10 (Hanssen & Schakenda 2010), er at resultatene synes å være svært konsistente og med lite
variasjon mellom årene. Dette indikerer at metodikken som er valgt ut synes å gi et rimelig riktig bilde på
omfang av matsvinn på de ulike leddene i kjeden, og at det vil være mulig å påvise endringer over tid som
følge av tiltak som gjennomføres. I et slikt perspektiv er det ikke nødvendigvis et problem at metodene
synes å underestimere hvor mange forbrukere som faktisk kaster mat av ulike årsaker, så lenge feilene er
systematiske og ikke forandres over tid. Dette illustreres godt av resultatene som er vist i Figur 16 hvor
det fremgår at det er store avvik mellom hvor mange som oppgir å kaste ulike matvarer og hvor ofte
matvarene faktisk opptrer i avfallet slik det dokumenteres i plukkanalysene. Det bør derfor kunne fastslås
at det metodiske grunnlaget for kartleggingen gjennom ForMat-prosjektet totalt sett er godt egnet til å
kartlegge og måle endringer over tid i mengder og sammensetning av matsvinnet i Norge.
Resultatene fra årets kartlegging viser ikke store endringer i forhold til 2009/10, verken for
næringsmiddelprodusenter, dagligvarebutikker eller for forbrukerleddet. Det eneste leddet i verdikjeden
hvor det er registrert store endringer er for grossistleddet, hvor det er dokumentert en reduksjon av
matsvinn på ca. 30% fra 2009 til 2010. Tallet omfatter en relativt høy andel av grossistvirksomheten i
Norge, men utslaget for det samlede matsvinnet er lite, fordi grossistleddet står for en svært liten andel.
Det kan heller ikke forventes store endringer i dataene og beregningene fra ett år til et annet – det er de
lange tidsseriene som er interessante og som vil vise hvorvidt tiltak for å redusere matsvinnet i ulike ledd
vil kunne ha synlige effekter. I den sammenheng er det ønskelig å få flere aktører til å bidra med data,
både på produsentleddet og på dagligvareleddet. Det er også ønskelig å rekruttere flere kommuner til å
bli med på å gjennomføre detaljerte plukkanalyser, for å få et bredere grunnlag for å beregne matsvinn på
husholdningsleddet.
Siden de første dataene og beregningene over totale mengder matsvinn ble publisert i England fra WRAP
i 2008 (Ventour 2008) og fra Norge (Hanssen & Olsen 2008), er det igangsatt prosjekter for å kartlegge
omfang, sammensetning og fordeling av matsvinn gjennom verdikjeden i flere land. I denne
sammenheng er det mest interessant å referere til Sverige og Danmark, siden dette er land som er relativt
like oss i befolkningsstørrelse og matkultur. I Sverige er matsvinnet kartlagt av Jensen et al. (2011),
mens matsvinnet i Danmark er kartlagt i utredninger fra Jensen (2011) og Mogensen et al. (2011).
Resultatene er vist i Tabell 2, og viser store forskjeller mellom beregninger som er gjort for de ulike
landene. I følge rapportene fra både Sverige og Danmark er tallmaterialet relativt usikkert, og basert på
mange forutsetninger som også har høy grad av usikkerhet. Dette gjelder alle leddene i verdikjeden, og
illustrerer at det er stor mangel på data for både omfang og sammensetning av matsvinn i de tre landene.
De danske tallene er svært høye sammenliknet med Norge og spesielt Sverige, og spesielt i
primærproduksjon og næringsmiddelindustri. Dette er kanskje ikke unaturlig så lenge det ikke gjøres noe
forsøk på å skille mellom matsvinn fra produksjon som går til eksport og det innenlandske forbruket, og
siden Danmark har en meget høy jordbruksproduksjon og eksport av foredlede og pakkede kjøttprodukter
spesielt. Norge kunne vært i en tilsvarende situasjon med sin produksjon og eksport av fisk, men her er
den største andelen av fisken ikke foredlet, og det meste av avfallet som oppstår inngår ikke i det som
karakteriseres som matsvinn. Danmark har i tillegg inkludert tall fra primærproduksjon, som også er
relativt høye sammenliknet med de andre leddene i verdikjeden. Data fra primærleddet vil trolig kunne
© Østfoldforskning 33