Rapport: Nyttbart matsvinn i Norge 2011 - NHO Mat og Drikke

Nyttbart matsvinn i Norge 2011
Analyser av status og utvikling i matsvinn i Norge 2010-11 – Rapport fra ForMat-prosjektet
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Ferske bakevarer Frisk frukt og
grønnsaker
Gallup Spørreskjema Faktisk i avfallet
Fisk og kjøtt Meieriprodukter Tallerken- og
gryterester
Figur 16 Prosent som oppga å ha kastet ulike varegrupper i gallupundersøkelser og i spørreskjemaer i
forbindelse med plukkanalyser i 2011, sammenliknet med hvor mange husstander hvor det
ble funnet matsvinn i avfallssekken
Tallerken- og gryterester ble oppgitt å ha blitt kastet av flest respondenter både i gallup- og
spørreskjemaene, mens den endte som nummer tre i plukkanalysene. Ferske bakervarer og friske frukt
og grønnsaker ble funnet i flest avfallssekker, og var nummer 2 i både gallup- og spørreundersøkelsene.
En interessant observasjon er for øvrig at de fleste synes å underestimere sin egen matkasting i gallup-
og spørreundersøkelsene. Figur 16 viser at kun 20% av respondentene svarte at de hadde kastet ferske
bakervarer og friske frukt og grønnsaker i gallup (gjennomsnitt over fire uker i 2010 og 2011), mens
andelen økte til 40% i spørreundersøkelsen som ble gjennomført i tilknytning til plukkanalysen. Når
avfallssekkene ble analysert, viste disse at det var ferske bakervarer og frukt/grønnsaker i avfallet fra
omtrent 80% av husholdningene.
5.6 Samlet oversikt over matsvinn fra produksjon, distribusjon og
husholdninger i Norge 2010
Det ble i rapporten fra forstudien for Norgesgruppen i 2008 gjort et estimat på hvor mye matsvinn som
oppsto på tre ledd i verdikjeden for mat i Norge (Hanssen & Olsen 2008). Denne viste at det oppsto totalt
ca. 335 000 matsvinn i Norge, hvorav ca. 278 000 tonn på husholdningsleddet, 43 000 tonn på
dagligvareleddet og ca. 14 000 tonn på foredling/produksjon. Data fra primærproduksjon og
storhusholdning var ikke tilgjengelig den gang, og det var heller ikke tilgjengelig data fra grossistleddet.
Data fra produksjonsleddet og dagligvarehandelen var basert på relativt få bedrifter og butikker, og
manglet data for bla bakerivarer og fisk.
© Østfoldforskning 27