Rapport: Nyttbart matsvinn i Norge 2011 - NHO Mat og Drikke

More documents

Recommendations

Info

Nyttbart matsvinn i Norge 2011 Analyser av status og utvikling i matsvinn i Norge 2010-11 – Rapport fra ForMat-prosjektet Siden datagrunnlaget nå er vesentlig bedre enn i 2008 er det foretatt en ny beregning av totalt matsvinn fra de ulike leddene i verdikjeden basert på data fra 2010-11. Data fra husholdningsleddet er basert på data fra grundige plukkanalyser som det er redegjort for i kap. 5.5. Antall kg matsvinn per varegruppe er multiplisert med antall innbyggere i Norge for å få et estimat for det samlede matsvinnet. Siden det ikke finnes spesifikke tall for alle varegrupper, er bla frukt, grønt og poteter, samt kjøtt- og fiskeprodukter, slått sammen i to grupper. For dagligvareleddet er beregningen basert på de 30 butikkene som har vært med i analysen, og det er beregnet et totaltall for hele sektoren basert på omsetningen innenfor hver kjedetype og totalomsetningen i dagligvarehandelen i Norge. For disse to gruppene viser de nye beregningene at det oppstår noe mindre matsvinn enn beregnet i 2008 fra husholdningene (254 500 mot 278 000 tonn), mens det motsatte er tilfelle for dagligvarehandelen (68 000 mot 43 000). Bedre data for ferske bakervarer og frukt/grønnsaker er hovedårsaken til endringen for dagligvarehandelen. Grossistleddet har også blitt inkludert siden forrige kartlegging, men utgjør en svært liten andel sammenliknet med andre ledd i verdikjeden. For næringsmiddelindustrien er tallene basert på produksjonsdata i Norge (Flesland Markedsinformajon 2012), mens svinnprosentene er hentet fra data fra leverandørene til prosjektet (se kap. 5.1). Svinnprosentene her er trolig representative for sektoren for frukt og grønnsaker, ferske bakervarer, ferdigmat og pøler, fersk fisk og kjøtt. For frossenmat og tørrvarer representerer trolig datagrunnlaget varegrupper som har høyere svinnprosent enn det som er typisk for hele vareutvalget innenfor varegruppen, slik at svinntallene vil være noe overestimert. For meierivarer inkluderer tallene ikke flytende produkter, siden disse ikke er med i ForMat-kartleggingen totalt sett. I forhold til egg så blir det opplyst fra større produsenter at egg som ikke er ordinær salgsvare blir levert til industrien og dermed utnyttes som ingrediens i matproduksjon. Når det gjelder dataene fra forrige helhetlige gjennomgang av matsvinn i verdikjeden (Hanssen & Olsen 2008), så har beregnet matsvinn fra produksjonsleddet økt betydelig, fra ca. 14000 tonn til ca. 60 000 tonn. Dette har sammenheng med at datagrunnlaget er både bedre og mer komplett, og gir dermed et langt sikrere utgangspunkt for å vurdere fordelingen av matsvinn på de ulike leddene i kjeden. Økningen representerer derfor ikke en reell økning i matsvinn, men er et resultat av bedre datagrunnlag. For flere av varegruppene er det stort behov for mer og bedre data for å få et mest mulig riktig bilde av matsvinnet som oppstår. © Østfoldforskning 28
Nyttbart matsvinn i Norge 2011 Analyser av status og utvikling i matsvinn i Norge 2010-11 – Rapport fra ForMat-prosjektet Tabell 1 Beregnet mengde matsvinn fra ulike ledd i verdikjeden for mat i Norge 2010 Tonn matsvinn per år generert i de ulike ledd i verdikjeden Næringsmiddelindustri Grossistledd Dagligvarehandel Husholdninger Totalt 1 Frossen mat 5441 116 423 5980 2 Frisk frukt og grønnsaker 10600 0 24258 62375 97233 3 Ferske bakervarer 24275 714 22278 70359 117626 4 Fersk ferdigmat og pølser 1380 0 3954 5334 5 Fersk fisk 377 60 1479 1916 6 Ferskt kjøtt 2474 275 1 3644 19960 2 26353 3 7 Egg 0 0 967 967 8 Meierivarer 1442 607 7851 15469 25369 9 Tørrvarer 14334 194 3060 17588 Annet 86327 86327 Totalt 60323 3 1966 67914 254490 384693 Totalt per innbygger i Norge 77,3 Matsvinn husholdning per innb 51,1 1): Varegruppe 4 og 6 er slått sammen på grossistleddet, fordi data foreligger samlet for en kategori 2) Varegruppene 4, 5 og 6 er slått sammen på husholdningsleddet fordi det kun foreligger samlede data 3) Korrigert i forhold til data i rapport versjon april 2012, på grunn av feil i kobling mot regneark 5.7 Årsaker til at matsvinn oppstår hos forbrukerne Gjennom gallupundersøkelsene er det spurt om betydningen av ulike årsaker til at forbrukerne kaster mat både generelt uavhengig av varegrupper, og i forbindelse med at de oppgir å ha kastet spesifikke varegrupper. Resultatene fra den generelle undersøkelsen er vist i Figur 17 med fokus på to aldersgrupper som i fjorårets rapport oppga svært forskjellig oppfatning omkring årsaker til matsvinn (25- 39 år og 60 år og over). Det fremgår av svarene at over 70% i aldersgruppen 25-39 år oppga ”utgått på dato” som svært eller meget viktig årsak til at mat kastes, mens tilsvarende for aldersgruppen 60 år og over var ca. 40%. Begge gruppene indikerte en svak økning i fokus på datomerking fra 2010 til 2011 (Figur 17). For dårlig kvalitet på produktet ble oppgitt som viktig svært viktig/meget viktig årsak av 45% av forbrukere over 60 år og var den årsaken som ble oppgitt av flest respondenter som svært eller meget viktig. Blant aldersgruppen 25-39 år var dårlig kvalitet svært eller meget viktig for ca. 30% av forbrukerne. For mye produkt i emballasjen er også en viktig faktor for begge aldersgrupper, siden 32-38% av forbrukerne oppga dette som svært eller meget viktig. Noe overraskende er det flere som oppgir at det er for mye produkt i emballasjen i den yngste enn den eldste aldersgruppen, siden det ville vært forventet at den eldre gruppen i større grad består av små husholdninger. For dårlig emballasje ble oppgitt som svært eller meget viktig av 25% av forbrukerne, og her var det ingen forskjell mellom aldersgruppene (Figur 17). © Østfoldforskning 29
Page 1 and 2: Forfatter(e): Ole Jørgen Hanssen o
Page 3: Nyttbart matsvinn i Norge 2011 Anal
Page 7 and 8: Nyttbart matsvinn i Norge 2011 Anal

Rapport: Nyttbart matsvinn i Norge 2011 - NHO Mat og Drikke

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?