Historisk prisfall. Torsken på bunn! - Norsk Fiskerinæring
Historisk prisfall. Torsken på bunn! - Norsk Fiskerinæring
Historisk prisfall. Torsken på bunn! - Norsk Fiskerinæring
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Erik Sterud er fagsjef i <strong>Norsk</strong>e Lakseelver, og følgelig en av de ivrigste<br />
forkjemperne for villaksen. (Foto: <strong>Norsk</strong>e Lakseelver)<br />
biologisk produktivitet, lavere<br />
tilbakevandring fra havet og<br />
at hybrider presterer noe<br />
midt i mellom. Derimot har vi<br />
ingen vitenskapelige bevis <strong>på</strong><br />
biologiske forandringer i en<br />
villaksbestand som følge av<br />
innkrysning av oppdrettslaks.<br />
Men dette er absolutt ikke det<br />
samme som at det ikke har<br />
funnet sted. Saken er fryktelig<br />
kom plisert, og det er først nå<br />
vi begynner å forstå omfanget<br />
av in nkrysning. I løpet av de<br />
neste fem-seks årene vet vi<br />
mer, sier HI-forskeren.<br />
Resultatet av denne forskningen<br />
er Kjell Maroni i FHF<br />
spent <strong>på</strong>.<br />
— Vi vet ennå lite om de<br />
biologiske endringene over<br />
tid. Betyr det noe ute i elva?<br />
Er det negativt eller positivt for<br />
villaksen at det blir noen krysninger?<br />
Dette har vi sett for<br />
104 "<strong>Norsk</strong> <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 3 - 2013<br />
lite <strong>på</strong>, mener Maroni. Tanken<br />
<strong>på</strong> at innkrysning kan være<br />
positivt, synes likevel Glover<br />
man skal glemme.<br />
— I beste fall klarer naturen<br />
å rydde opp. I verste fall blir<br />
det katastrofale biologiske<br />
konsekvenser for bestandene<br />
som rammes, noe vi ikke vil se<br />
før om flere generasjoner. Har<br />
vi fått disse genene inn, får vi<br />
de ikke ut igjen.<br />
Det siste punktet tillegges<br />
ikke uventet avgjørende vekt<br />
av fagsjef Erik Sterud i <strong>Norsk</strong>e<br />
Lakseelver.<br />
— Hovedpoenget er at<br />
innkrysning har skjedd og at<br />
dette er ir reversible endringer.<br />
Det er vanskelig å lage en ulv<br />
hvis du bare har schæfere,<br />
sier Sterud.<br />
Er grensen<br />
funnet?<br />
Ut fra hele denne sammensatte<br />
virkeligheten prøver man<br />
i dag å fastsette grenseverdier<br />
for hva man kan akseptere av<br />
fremmede innslag i elvene og<br />
havet. Dette blir selvfølgelig<br />
også diskus jonstema, men<br />
Forskere ved Havforskningsinstituttet<br />
og Veterinærinsti tuttet<br />
vil innføre grønt, gult og rødt lys<br />
for genetisk <strong>på</strong>virking. Dersom<br />
over 10 prosent av den unge<br />
villfisken er <strong>på</strong>virket gene tisk,<br />
skal det lyse gult og innføres<br />
tiltak. Dersom mer enn 25 prosent<br />
er genetisk <strong>på</strong>virket skal det lyse<br />
rødt.<br />
til en viss grad har man klart<br />
å samordne ressur sene og<br />
synspunktene i NINA og HI,<br />
noe som også fremgår av<br />
HI-rapporten «Risikovurdering<br />
norsk fiskeoppdrett 2012».<br />
Det ene settet med grenseverdier<br />
går <strong>på</strong> såkalt «årsprosent<br />
rømt oppdrettslaks».<br />
Er innblandingen under 1<br />
prosent, vurderer man risikoen<br />
til null. Er den mellom en og<br />
fire prosent, snakker man om<br />
liten effekt eller risiko. Fire<br />
til ti prosent betyr moderat<br />
risiko, mens det blinker rødt<br />
når prosenten går over ti. De<br />
samme grensene finner vi i Direktoratet<br />
for naturforvaltnings<br />
fremlegg til kvalitetsnorm<br />
for villaksen. I forslagene til<br />
Kjetil Hindar er forsker ved<br />
<strong>Norsk</strong> institutt for naturforskning<br />
(NINA), og har jobbet mye med<br />
å måle hvor mye oppdrettslaks<br />
som faktisk tar seg opp i norske<br />
lakseelver, og hvilke konsekvenser<br />
dette får. (Foto: NINA)