Historisk prisfall. Torsken på bunn! - Norsk Fiskerinæring

More documents

Recommendations

Info

Det var neppe tilfeldig at Jens Stoltenberg tok turen til Ålesund akkurat da nyheten sprakk om 1 milliard kroner til Stad-tunnelen. Lisbeth Berg-Hansen var uansett storfornøyd! (Foto: Therese Tande) virkelig hadde tatt veien til Ålesund for å hjelpe Lisbeth Berg-Hansen med å presentere Sjømatmeldingen. Så kom det neste slaget på stortromma: Regjeringen lover en milliard kroner til skipstunnel. Værgudene skal vite hva slags politisk dragkamp, diskusjoner, hestehandel og valgkampstrategi som lå bak. Vogntoget med lekkede gladsaker som rullet gjennom våren ga en sterk påminning om at det er valg til høsten, samt en liten følelse av uvirkelighet. Den kortsiktige stemmegevinsten ved å lansere sjøtunnel-planene på den helblå sunnmørskysten vil uansett bli begrenset. Det ble likevel en markeringssak, noe Måløy-avisen «Fjordenes Tidende» tok på kornet da de lanserte årets aprilspøk: Nasjonal Transport plan foreslår å døpe om Stad Skipstunnel til Stoltenbergportalen! ETTER AT STØVET HAR LAGT seg, sitter man igjen med mange spørsmål. Det mest opplagte er om man klarer å holde det man har lovet gjennom skiftende regjeringer. Uansett er det interessant å tenke gjennom den samlede virkningen av skipstunnel og ny kys tvei. Og selvfølgelig hvilken betydningen disse satsingene får for næringen. 92 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 Klarer man også å vri den østovergående sjømat transporten mot sør, langs kysten? Flyttes tyngde fra øst mot vest? Samtalene jeg har hatt med folk bekrefter forskjellige foruta nelser: Så store grep får følger for sjømatnæringen. Folk på fast grunn et stykke unna Stad og Kråkenes fyr har størst forventning er til ny vei. I kommuner som Vågsøy, Selje, Vanylven og Bremang er ser man helt klart annerledes på det. «Her snakker vi lite om E39, mye om skipstunnel», konstaterer Rune Olav Stave i den tra disjonsrike foredlingsbedriften Per Stave AS på Stadlandet. Det er til å forstå. I tillegg til å åpne en ny dør mot verden og skaffe seg en enestående turistattraksjon, gir selve byggingen noe av samme boomen som f.eks. etableringen av en oljebase eller et ilandføringsanlegg for gass. Det er vel i alle tilfeller oljen som gjør dette mulig, selv om man har regnestykker som viser at begge satsingene går i pluss på sikt. Å vri flyten av fersk laks mot sør er likevel noe annet, noe direktør for industri i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforen ing, Geir Ove Ystmark, bekrefter. — NHO og våre medlemsbedrifter på Vestlandet har vært opptatt av å få til Kystriksveien og løsninger som kan gi alternative eks portveier. Men dette forutsetter at vi får gode utskipingsløsninger. Hvis ikke vil effekten av et nytt veisamband reduseres betydelig, sier Ystmark, og påpeker at båt så langt ikke har vært den store suksessen for å få fersk sjømat frem i tide. Når det gjelder frosne, salte og andre lagringsdyktige sjømatprodukter ser han definitivt et alternativ i sjøtranspor ten. For ferske varer er man avhengig av at flyten ikke stopper opp og at samlet tid ikke forlenges. — For det første trenger man å komme seg fort inn til et godsknutepunkt. Dernest må godsknutepunktene være effektive på omlasting. Og så må man ha rask sjøtransport videre, som ikke blir påvirket særlig av bølger, mener Ystmark og legger til: — Det vi har sett så langt, er at flere varer kobles mot jernbane. Da er vel Sørvestlandet mindre i blinken. Men kortere tur fra Sogn og Fjordane til Bergen kan jo også være en mulighet. KOMMUNIKASJONSSJEF EINAR Spurkeland i DB Schenker utfyller bildet og supplerer med sitt syn. Transport- og logistikkselskapet er ett av dem som frakter mest sjømat ut av Norge i dag. Og en svært trofast ferjekunde: — Generelt er ferje et hinder for godstrafikken. En av grunnene er begrensningene på transport av Geir Ove Ystmark er direktør for industri i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening. Han konstaterer at effekten av gode veiforbindelser reduseres betydelig dersom man ikke får til gode utskipingsløsninger fra Norge. (Foto: FHL)
farlig gods som gjør at laste biler ofte må stå igjen og vente siden det er grenser for hvor mange biler man kan ha ombord. Undersjøiske tunneler er heller ikke uproblematisk. Drøbaktunnelen ble bygget for at lastebiler skulle slippe å kjøre gjennom Oslo, men ble så bratt at den i dag er stengt for lastebiler. Det beste er en sikker og god fjordkryssing uten stopp, sier Spurkeland og fortsetter: — Ferje med tilhørende ventetid blir særlig problematisk når man må tilpasse seg strammere transporttider. «Just in time» blir stadig vanligere. Mister man en ferje, kommer man lett skjevt ut, og det er ingenting som haster så mye som en død fisk. Flatt, rett og ferjefritt er det optimale, sier Schenkers kommunikas jonssjef, og legger til at det er får steder i Norge dette er mulig. — E6 mot Sverige og nye E18 mot Sørlandet begynner å nærme seg, men de som driver i fiskeindustrien og kystindustrien har et elendig veinett inn mot hovedveinettet. I dag er heller ikke hovedveinettet noe å skryte av, sier Spurkeland som lurer på om veiforhold og jernbaner med enkeltspor skyldes at samferdselspo litikerne har sovet i timen. Han har i hvert fall et poeng når han spør hvordan den formidable veksten det legges opp til i Sjømatmeldingen skal transporteres. I denne sammenhengen var vi mest interessert i å høre hvordan Spurkeland og Schenker ser på muligheten for å bruke båt til hele eller deler av transporten fra vestlandsprodusentene. — Det er mulig, men utfordringen er å skape et rutetilbud til passet markedsbehovet. Hittil har det vært vanskelig å få frek vens, pålitelighet og volum som gjør at det blir mening i å kjøre til en havn for omlasting. Så må man ha et tilsvarende system nede i Europa. Slakteriene er i denne sammenhengen for små til at det gir mening med en båt som går langs kysten og laster opp. Det må fylles et enormt volum for at det skal lønne seg. Da trenger vi et velfungerende knutepunkt, som vi har med jernbanen i Nar vik, sier Spurkeland. Han nevner også hviletidsbestemmelsene som kan være interessante å ha i bakhodet når man tenker samferdsel og logistikk. Dagens krav er 45 minutters hviletid etter 4 timer bak rattet. Slik sett kunne man fabulere om en strategisk plas sering av knutepunkter for omlasting som ligger under 4 timer ferjefri kjøring fra de største slakteriene. Og i hvert fall ikke mer en 9 timer. Men dersom man får en glatt og fin vei fra Trond heim til Kristiansand, er det vel like spennende å få en stor og velfungerende utskipingsterminal lenger sør som også kan ta seg av gods til og fra Østlandet. ER SÅ SKIPSTUNNELEN UTE av bildet? For sjømatnæringen definitivt ikke. For eksempel skal laksen ha fôr, og fôrfraktebåtene vil helt sikkert være blant dem som har nytte av en slik gjennomskjæring. Når jeg spør Roger Halsebakk i Sølvtrans, levner han ingen tvil om at det også vil seile levende fisk gjennom tunnelen, og at hull i Stad helt klart sees på som et gode for En ferjefri E 39 er kostnadsberegnet til ca. 150 milliarder kron er. Da blir også dette ferjeleiet historie, nemlig Festøya like sør for Ålesund. brønnbåtaktørene i regionen. En skikkelig rask eks pressbåt mellom Trondheim og Stavanger vil gi nye, store mu ligheter for mange grupper, selv om den bare skulle få med folk og stykkgods. Historien har vist at det er vanskelig å sjalte ut bilene, men historien har også vist at det er de smarte løsnin gene og ikke brukernes preferanser som blir utslagsgivende. Visjonene peker mot en fremtid der Norge skal produsere og eks portere så mye sjømat at vi kan få bruk for alle hull og brospenn vi greier å vedta, finansiere og gjennomføre - vest mot øst, nord mot sør, sjø og land. Slike valgmuligheter hadde virkelig passet meg også. — Også for brønnbåtselskapene vil en skipstunnel ved Stad være et stort gode, mener Roger Halsebakk i Sølvtrans. Her «Ronja Pioneer» på vei inn til Måløy i ruskevær i august 2010. Hans Morten Sundnes har jobbet i "Norsk Fiskerinæring" som journalist siden 1997. "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 93
Page 1 and 2:
Historisk prisfall. Torsken på bun
Page 3 and 4:
Stolt forvalter AKER SEAFOODS ENDRE
Page 5 and 6:
"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013
Page 7:
”MÅNEDENS GULLFISK” Månedens
Page 10 and 11:
Perkins Perkins ® Driftssikkerhet
Page 12 and 13:
Så vil noen sikkert spørre: Hvorf
Page 14 and 15:
til en «samfunnsøkonomisk lønsam
Page 16 and 17:
Fiskeriselskap og Strandfamilien so
Page 18 and 19:
Komplisert verden Skipperen ombord
Page 20 and 21:
• Brev fra leserne • Kritikk so
Page 22 and 23:
• Brev fra leserne • nordatlant
Page 24 and 25:
24 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Vi tilbyr et stort utvalg av kar, k
Page 32 and 33:
sasjonene til speditører og ordreg
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Page 38 and 39:
flekking og fjerning av nakkeblod I
Page 40 and 41:
Røst Sjømat AS R. Trandamperi AS
Page 42 and 43: 42 "norsk Fiskerinæring" nr. 3
Page 44 and 45: Det aller meste av tørrfisken blir
Page 46 and 47: Ny generasjon elektrobedøver • D
Page 48 and 49: forvaltningen er rigid og ofte komp
Page 50 and 51: Økonomi-deler AS har et stort utva
Page 52 and 53: Å beregne hvor mye fisk som svømm
Page 54 and 55: kerheten som knytter seg til kvoter
Page 56 and 57: el, horse Mackerel, sardine and Anc
Page 58 and 59: Om det står på penger, må de væ
Page 60 and 61: Men etter hvert finner man jo ut av
Page 62 and 63: som Marks & spencer, COOP, og norge
Page 64 and 65: Feilmarginene er alt for store. Det
Page 66 and 67: På 80-tallet gikk mye av denne fis
Page 70 and 71: Arbeidsgruppen bak «Sjømat 2025
Page 72 and 73: Abeidsgruppens antagelser: Del 1: G
Page 74 and 75: Abeidsgruppens antagelser: 23) Det
Page 78 and 79: — Findus tar utgangspunkt i forbr
Page 80 and 81: KYSTENS LEVERANDØR AV MALING OG KJ
Page 82 and 83: kontroll direkte til gårdene. Alle
Page 84 and 85: «Havstål» er en av de 11 kombib
Page 86 and 87: Fiskefartøy flytter teknologifront
Page 88 and 89: Nye «Dr. Fridtjof Nansen» har en
Page 90 and 91: kunnskapen» etter at han gikk ut a
Page 96 and 97: Geir Robin Hoddevik har sluttet i N
Page 98 and 99: Nybygg til Fredvang Søndag 3. mars
Page 100 and 101: Du bør ikke bruke lang tid på å
Page 102 and 103: Ingen har glede av laks som rømmer
Page 104 and 105: Erik Sterud er fagsjef i Norske Lak
Page 106 and 107: sier Aina Valland i FHL. Knut Steru
Page 108 and 109: Fjell Technology -innovatør innen
Page 110 and 111: etterspurt slike verdier for å ha
Page 112 and 113: om noen få prosent. Da blir konklu
Page 114 and 115: 114 Annonseregister Side Firma 11 A
Page 116: Returadresse: Norsk Fiskerinæring
show all

Historisk prisfall. Torsken på bunn! - Norsk Fiskerinæring

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?