Historisk prisfall. Torsken på bunn! - Norsk Fiskerinæring

More documents

Recommendations

Info

Erik Sterud er fagsjef i Norske Lakseelver, og følgelig en av de ivrigste forkjemperne for villaksen. (Foto: Norske Lakseelver) biologisk produktivitet, lavere tilbakevandring fra havet og at hybrider presterer noe midt i mellom. Derimot har vi ingen vitenskapelige bevis på biologiske forandringer i en villaksbestand som følge av innkrysning av oppdrettslaks. Men dette er absolutt ikke det samme som at det ikke har funnet sted. Saken er fryktelig kom plisert, og det er først nå vi begynner å forstå omfanget av in nkrysning. I løpet av de neste fem-seks årene vet vi mer, sier HI-forskeren. Resultatet av denne forskningen er Kjell Maroni i FHF spent på. — Vi vet ennå lite om de biologiske endringene over tid. Betyr det noe ute i elva? Er det negativt eller positivt for villaksen at det blir noen krysninger? Dette har vi sett for 104 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 lite på, mener Maroni. Tanken på at innkrysning kan være positivt, synes likevel Glover man skal glemme. — I beste fall klarer naturen å rydde opp. I verste fall blir det katastrofale biologiske konsekvenser for bestandene som rammes, noe vi ikke vil se før om flere generasjoner. Har vi fått disse genene inn, får vi de ikke ut igjen. Det siste punktet tillegges ikke uventet avgjørende vekt av fagsjef Erik Sterud i Norske Lakseelver. — Hovedpoenget er at innkrysning har skjedd og at dette er ir reversible endringer. Det er vanskelig å lage en ulv hvis du bare har schæfere, sier Sterud. Er grensen funnet? Ut fra hele denne sammensatte virkeligheten prøver man i dag å fastsette grenseverdier for hva man kan akseptere av fremmede innslag i elvene og havet. Dette blir selvfølgelig også diskus jonstema, men Forskere ved Havforskningsinstituttet og Veterinærinsti tuttet vil innføre grønt, gult og rødt lys for genetisk påvirking. Dersom over 10 prosent av den unge villfisken er påvirket gene tisk, skal det lyse gult og innføres tiltak. Dersom mer enn 25 prosent er genetisk påvirket skal det lyse rødt. til en viss grad har man klart å samordne ressur sene og synspunktene i NINA og HI, noe som også fremgår av HI-rapporten «Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2012». Det ene settet med grenseverdier går på såkalt «årsprosent rømt oppdrettslaks». Er innblandingen under 1 prosent, vurderer man risikoen til null. Er den mellom en og fire prosent, snakker man om liten effekt eller risiko. Fire til ti prosent betyr moderat risiko, mens det blinker rødt når prosenten går over ti. De samme grensene finner vi i Direktoratet for naturforvaltnings fremlegg til kvalitetsnorm for villaksen. I forslagene til Kjetil Hindar er forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), og har jobbet mye med å måle hvor mye oppdrettslaks som faktisk tar seg opp i norske lakseelver, og hvilke konsekvenser dette får. (Foto: NINA)
målemetode som Havforskningsinstituttet har utarbeidet sammen med Veterinærinstituttet, omtales disse verdiene som en «varslingsindikator» med tanke på at innkrysning kan skje. I tillegg kommer en «verifiser ingsindikator» som skal prøve å anslå den genetiske påvirkningen fra oppdrettslaksen. Her har man ikke kommet like langt, og her er kanskje enigheten ikke riktig så stor. — Dersom rømt oppdrettslaks ikke skal føre til genetiske en dringer i villaksen, bør ikke en eneste av gytefiskene i naturen ha oppdrettsgener. Null fisk skal være avkom av rømt oppdret tslaks. Så satte vi en grense på tre prosent for ungfisk i elv, i forventning om at disse vil bli luket ut, sier Hindar. Han synes det er en skummel øvelse å sette en slik prosentgrense. — Du inviterer på en måte forvaltningen til å styre mot noe ingen vil ha. Jeg synes det er flott at oppdretterne sier de har nullvisjon for rømming. Når det gjelder genetisk påvirkning på bestandene, er den eneste grensen vi er sikre på at vi kan for svare, null påvirkning, sier Hindar, som heller ikke mener ande len feilvandring mellom elvene tilsier en annen grense. — Feilvandringen går begge veier. Innkrysning fra oppdrettslaks går bare en vei, sier NINA-forskeren. HI-kollegene mener Hindar og NINA-folkets nullmål blir strengt, ja nærmest dogmatisk. I en egen rapport om emnet gir forskere fra Havforsknings- og Veterinærinstituttet uttrykk for at det er vanskelig å estimere økologiske kostnader ned mot null prosent innslag, at grenseverdien er vanskelig å håndheve grunnet usik kerhet i målemetoden og at en grenseverdi ned mot null prosent kan innebære at alle laksevassdrag er påvirket slik at den gir mindre verdi med tanke på å iverksette tiltak. Det ligger vel i kortene at Aina Valland er direktør for miljø i FHL, og er kritisk til rapportene fra HI og Veterinærinstituttet om genetisk påvirkning av villaksen. Hun mener det er tilnærmet ukjent i hvilken grad oppdrettslaks faktisk har krysset seg inn i de ville bestandene. (Foto: Therese Tande) konklusjonen til HI og Veterinærinstituttet er noe mindre håndgripelig. At man vil måle på ulike sett genmarkører, er man ikke i tvil om. Så vil man prioritere måling på ungfisk (parr) og foreslår gult lys og behov for tiltak dersom mer enn 10 prosent av fisken er genetisk påvirket, og rødt lys med utvidede tiltak ved mer enn 25 prosent. Imidlertid ønsker denne for skningsgruppen å videreutvikle og kvalitetssikre målingsmetodene før man går videre. Begge forslagene til grenseverdi er utvilsomt godt kjent av direktør Jens Christian Holm i Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet. — I diskusjonen om grenseverdier har vi støttet oss på Havforsk ningsinstituttets vurderinger. Men det er viktig å understreke at grenseverdier ikke kan være hogd i stein. Dette fordi ny kunnskap sikkert vil endre faggrunnlaget, noe som igjen kan utløse en plikt til å endre grenseverdiene. Og da forutsetter jeg at gren severdiene innebærer reelle forpliktelser både for næring og forvaltning til å gjennomføre tiltak, svarer Holm, som forventer at spørsmålet belyses i Sjømatmeldingen. Aina Valland i FHL mener også rapporten fra HI/Veterinærinstituttet er mangelfull. I et brev til Miljøverndepartementet kritiserer hun mange av konklus jonene og premissene og sammenfatter: «Dette betyr at rapporten Fisk og Forskning fastslår at rømming av laks i dag utgjør en trussel mot den genetiske integriteten til de ville laksepopulasjonene, selv om andel rømt laks i elv er svært usik ker og basert på en overvåking som bare pågår i et fåtall elver uten kvalitetssikret og standardisert metodikk. Det er tilnærmet ukjent i hvilken grad rømt oppdrettslaks faktisk har krysset seg inn i de ville bestandene. Konsekvensene på lokal tilpasning, produksjonsevne og levedyktighet er uavklarte. Man kjenner ikke sammenhengen mellom antall/andel rømt laks i ulike lakseelver og påvisbar genetisk endring. Man kjenner heller ikke til hvilke genetiske endringer som eventuelt har effekt på villaksens bestandsutvikling. Det er så langt begrenset kunnskap om relativ «fitness» for hybrider, og det er begrenset kunnskap om hvor store effekter en viss andel hybrider har», skriver FHL-direktøren. — FHL er av den oppfatning at det er alt for tidlig på nåværende tidspunkt å fastsette indikatorer for genetisk påvirkning, og derfor heller ikke grunnlag for å konkludere på hensiktsmessige grenseverdier som skal utløse adekvate tiltak. Det er også for tidlig å konkludere på kvalitetsnormer for villaks på dette punktet, sier Valland til «Norsk Fiskerinæring». Sjømatmeldingen omtaler slike grenseverdier, men viser til at slike verdier er under høring i forbindelse med kvalitetsnormen for villaks. Tiltak mot rømming 38.000 rømte laks i 2012 er det laveste tallet som er målt i Fiskeridirektoratets statistikk. Det er over 300.000 færre enn året før. Den kraftige nedgangen kan tyde på at medisinen så langt har hjulpet. — Vi er veldig på rett vei, "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 105
Page 1 and 2:
Historisk prisfall. Torsken på bun
Page 3 and 4:
Stolt forvalter AKER SEAFOODS ENDRE
Page 5 and 6:
"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013
Page 7:
”MÅNEDENS GULLFISK” Månedens
Page 10 and 11:
Perkins Perkins ® Driftssikkerhet
Page 12 and 13:
Så vil noen sikkert spørre: Hvorf
Page 14 and 15:
til en «samfunnsøkonomisk lønsam
Page 16 and 17:
Fiskeriselskap og Strandfamilien so
Page 18 and 19:
Komplisert verden Skipperen ombord
Page 20 and 21:
• Brev fra leserne • Kritikk so
Page 22 and 23:
• Brev fra leserne • nordatlant
Page 24 and 25:
24 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Vi tilbyr et stort utvalg av kar, k
Page 32 and 33:
sasjonene til speditører og ordreg
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Page 38 and 39:
flekking og fjerning av nakkeblod I
Page 40 and 41:
Røst Sjømat AS R. Trandamperi AS
Page 42 and 43:
42 "norsk Fiskerinæring" nr. 3
Page 44 and 45:
Det aller meste av tørrfisken blir
Page 46 and 47:
Ny generasjon elektrobedøver • D
Page 48 and 49:
forvaltningen er rigid og ofte komp
Page 50 and 51:
Økonomi-deler AS har et stort utva
Page 52 and 53:
Å beregne hvor mye fisk som svømm
Page 54 and 55: kerheten som knytter seg til kvoter
Page 56 and 57: el, horse Mackerel, sardine and Anc
Page 58 and 59: Om det står på penger, må de væ
Page 60 and 61: Men etter hvert finner man jo ut av
Page 62 and 63: som Marks & spencer, COOP, og norge
Page 64 and 65: Feilmarginene er alt for store. Det
Page 66 and 67: På 80-tallet gikk mye av denne fis
Page 70 and 71: Arbeidsgruppen bak «Sjømat 2025
Page 72 and 73: Abeidsgruppens antagelser: Del 1: G
Page 74 and 75: Abeidsgruppens antagelser: 23) Det
Page 78 and 79: — Findus tar utgangspunkt i forbr
Page 80 and 81: KYSTENS LEVERANDØR AV MALING OG KJ
Page 82 and 83: kontroll direkte til gårdene. Alle
Page 84 and 85: «Havstål» er en av de 11 kombib
Page 86 and 87: Fiskefartøy flytter teknologifront
Page 88 and 89: Nye «Dr. Fridtjof Nansen» har en
Page 90 and 91: kunnskapen» etter at han gikk ut a
Page 92 and 93: Det var neppe tilfeldig at Jens Sto
Page 96 and 97: Geir Robin Hoddevik har sluttet i N
Page 98 and 99: Nybygg til Fredvang Søndag 3. mars
Page 100 and 101: Du bør ikke bruke lang tid på å
Page 102 and 103: Ingen har glede av laks som rømmer
Page 106 and 107: sier Aina Valland i FHL. Knut Steru
Page 108 and 109: Fjell Technology -innovatør innen
Page 110 and 111: etterspurt slike verdier for å ha
Page 112 and 113: om noen få prosent. Da blir konklu
Page 114 and 115: 114 Annonseregister Side Firma 11 A
Page 116: Returadresse: Norsk Fiskerinæring
show all

Historisk prisfall. Torsken på bunn! - Norsk Fiskerinæring

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?