Historisk prisfall. Torsken på bunn! - Norsk Fiskerinæring

• Brev fra leserne •
Kritikk som skyter
over mål
I en artikkel om makrellsaken med tittelen «Norsk selvmål» i forrige
nummer av «Norsk Fiskerinæring», kommer Oli Samro med
påstander som ikke treffer, og som ikke bør stå uimotsagt. Påstandene
gjelder makrellavtalen mellom EU og Norge, kyststatsforhandlingene
og makrellens sonetilhørighet.
Samro påstår at makrellavtalen med EU var et gedigent selvmål.
Senere i artikkelen sier han at makrellens sonetilhørighet til
Norge er begrenset. Begge deler kan ikke være riktig. Dersom
hans hypotese om at det er lite makrell i norsk økonomisk sone
skulle være riktig, er vel avtalen fra 2010 heller et blinkskudd.
Innholdet i Norge-EU-avtalen
Heldigvis er det mye makrell i norsk sone. Men det betyr
nødven digvis ikke at den nåværende avtalen med EU er dårlig.
Den gir stabilitet og forutsigbarhet for begge parter. La oss imidlertid
først se nærmere på hva avtalen fra 2010 om forvaltningen
av makrellen mellom Norge og EU, faktisk innebærer.
Avtalen, som strekker seg frem til 2020, bestemmer forholdet
mellom Norge og EUs eierandeler av makrellen. I avtalen gis
Norge 31,35 prosent og EU 68,65 prosent — altså et forhold på
1 til 2,19. Avtalen fastsetter dermed «kostnadsdelingen» mellom
Norge og EU når nye parter skal inkluderes i en ny, utvidet
kyststat savtale. Med det menes at eierforholdet mellom Norge
og EU skal tilsvare 1 til 2,19 — uavhengig av hvor store andeler
av totalk voten Norge og EU til slutt ender opp med.
Det er ikke riktig at det i avtalen blir sagt hvor mye makrell
som skal settes av til de andre partene, Færøyene og Island,
når en ny kyststatsavtale skal sluttes. Avtalen sier heller ingenting
om at Norge og EU har avtalt å beholde 90 prosent
av bestanden frem til 2020, slik Oli Samro påstår. Avtalen har
ingen brodd mot verken Færøyene eller Island, og regulerer
utelukkende forholdet mellom Norge og EU. Tanken da avtalen
ble undertegnet, var å finne en snarlig løsning med de andre
kyststatene — ikke å skyve Færøyene og Island ut i kulden.
Ann-Kristin Westberg har ledet den norske forhandlingsdelegasjonen
i makrellforhandlingene, og var sentral da Norge og EU inngikk den
bilaterale makrellavtalen i 2010. Hun avviser kritikken fra Oli Samro.
(Foto: Thv jr.)
20 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013
Norge og EU har kranglet med Island og Færøyene siden 2009 om
fordelingen av makrellen i Nordøst-Atlanteren. I forrige nummer av
«Norsk Fiskerinæring» hevdet Oli Samro at Norge og EU har skjøvet
de to øystatene ut i kulden. Det er selvfølgelig norske myndigheter dypt
uenige i.
Sammenlignet med tidligere fordeling mellom Norge og EU
represen terte forøvrig den nye avtalen en forbedring for Norge,
fordi vi fikk fjernet den såkalte «sørlige komponenten» som ga
EU 5 pros ent ekstra makrell i tillegg til den formelle fordelingen.
Samro spekulerer i at Norge har sikret EU rettigheter til NVGsild
i bytte mot en god makrellavtale. Det er heller ikke riktig. Det
ble ikke gjort noen slik kobling mellom makrell og NVG-sild. EUs
andel av totalt anbefalt kvote (TAC) for NVG-sild, er et resultat
av forhandlinger mellom de fem kyststatene, inkludert Færøyene.
Forøvrig har Færøyene nå sagt opp fempartsavtalen om
sild uten å legge frem noe konkret krav om ny andel eller dokumentasjon
som kan begrunne et slikt krav.
Sonetilhørighet
Sonetilhørighet beskriver en fiskebestands utbredelse i et lands
farvann gjennom hele året. Samro sier i sin artikkel at den
nåværende sonetilhørigheten til makrell plasserer Færøyene og
Island midt i smørøyet. Dette er neppe tilfellet. De nye vitenskapelige
undersøkelsene viser at begge land fremdeles befinner
seg et sted i utkanten. En del av makrellbestanden svømmer
utvil somt innom Færøyene og Islands soner i noen sommermåneder,
men besøket gir likevel bare en begrenset sonetilhørighet.
Sommertok tet for 2012 indikerer at 14,7 prosent av makrellen
(biomassen) oppholdt seg i færøysk sone i perioden mellom
juli og august. Dersom vi lar tvilen komme Færøyene til gode,
og antar at makre llen befinner seg i Færøyenes farvann i et slikt
omfang i hele 4 måneder, gir dette Færøyene en sonetilhørighet
på årsbasis på rundt 5 prosent.
Til sammenligning anslo det samme toktet at rundt 40
prosent av makrellen (biomasse) var i norske farvann i samme
periode. I tillegg har Norge gjennomført vitenskapelige undersøkelser
for de andre kvartalene som også viser betydelig utbredelse
av makrell i norske farvann. Det er derfor på ingen måte
grunnlag for å hevde at den norske sonetilhørigheten til makrell
er begrenset, slik det gjøres i artikkelen.