Historisk prisfall. Torsken på bunn! - Norsk Fiskerinæring

kommende årene. Torskekvotene er etter
all sannsynlighet på sitt høyeste i 2013,
og erfaringsmessig er en perioden med
lave priser ut mot konsumentene en viktig
bidragsyter til økt forbruk av torsk. Får vi
en kombinasjon av økt etterspørsel og
lavere kvoter, vil dette også bidra til å dra
prisene oppover.
«It’s hope in a hanging snore» skal
visstnok en av våre kjente rallykjørere
ha uttalt, og dette gjelder i høyeste grad
også for torsken. Det er ikke produktet
det er noe galt med, tvert imot. Personlig
mener jeg at vi har noe av verdens beste
sjømat i en god torsk, og dette reflekteres
også i prisen når man har stabile kvoter
over tid. Bare som en lek med tall: Dersom
dagens prisnivå markerer bunnen,
og vi får en like sterk prisoppgang som i
peri oden 1997-98, ville neste topp være
en pris på 33 kroner. Så er selvfølgelig
spørsmålet om dette er ønskelig, eller om
både fis kere, produsenter og ikke minst
markedet er mer tjent med mer stabile
priser over tid.
Vi selger oppdrettslaks til 150 ulike
markeder, til alle kunde grupper og i stadig
større mengder. Laksen har funnet de mest
fantasifulle anvendelser. Likevel forventer
ikke Kolbjørn Giskeødegård å motta noen
Nobelpris for spådommen om at de store
svingningene i lakseprisene vil fortsette.
Ekstreme svingninger II
I løpet av 18 måneder, fra høsten 2011 og
ut 2012, økte det glob ale utbudet av laks
med 500.000 tonn, dvs. med ca. 35 prosent.
Denne perioden ble innledet med
et brutalt prisfall. Fra påske til september
2011 falt lakseprisene fra 45 til 18 kroner
pr. kilo. Leveringssikkerhet og stabil
slakting året rundt kunne altså ikke hindre
ekstreme svingninger.
Den stramme tilbudssituasjonen i
perioden 2009 til 2011 ga et prisnivå stort
sett gjennom hele perioden på 35 kroner
Fra 2008 til 2010 falt snittprisen på
Lofotrundfisk fra 155 til 115 kroner pr. kilo,
eller med 25 prosent. I 2011 og 2012 tok
tørrfiskprisen seg litt opp igjen, for så å falle
med 13,6 prosent de tre første månedene i
2013.
eller høyere. Som for torsken snek det seg
nok inn en følelse av at laksen «solgte seg
selv». Problemet med dårlig tilgjengelighet
og høye priser var imidlertid at massemarkeder
som billigbutikker og 1-2 stjerners
hoteller etter hvert byttet ut laksen med
hvitfisk og annen sjømat. Laksen var i ferd
med å havne i samme fella som torsken.
Da tilførselen sommeren 2011 igjen
begynte å øke betydelig både fra Norge og
Storbritannia, var dette mer enn nok til at
bunnen falt ut av laksemarkedet. Prisfallet
var et faktum. Tilførselen av torsk er
sesongmessig, og kan i tillegg svinge
betydelig ved at kvotene dobler eller
halverer seg i løpet av en femårsperiode.
At torskeprisene varierer sterkt er derfor
naturlig. Derimot er det et lite paradoks
at lakseprisene, med en mer husdyraktig
struktur og stabilitet, faktisk kan ha større
volatilitet i prisdannelsen enn torsk. Ambisjonen
til Marine Harvest, Lerøy, SalMar
og de andre store lakseprodusentene er å
ha en stabil og lønnsom næring over tid.
Lønnsomheten har de siste ti årene vært
tilfredsstillende — og i mange år endog
særdeles god. Men sta biliteten lar vente
på seg. Selv om prisene for øyeblikket er
høye og antakelig vil forbli det i et år eller
to fremover, har vi nesten garantert ikke
sett den siste priskollapsen eller den siste
raske og sterke prisøkningen på laks.
Fremdeles går ca. 80 prosent av volumet
i spotmarkedet, og det er sterk vilje til å
bruke enhver mulighet til vekst. Basert på
dette får jeg neppe noen Nobelpris for å
påstå at vi vil ha sterkt svingende laksepriser
også de neste ti årene.
"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013
29