Historisk prisfall. Torsken på bunn! - Norsk Fiskerinæring

More documents

Recommendations

Info

om noen få prosent. Da blir konklusjonen om at det er satt ut mer fisk enn elvene produserer, helt feil. Et lite omfang presenteres som stort, sier Atle Kam bestad. Kevin Glover på Havforskningsinstituttet synes heller ikke CapMarerapporten endrer noe. — Jeg synes den var dårlig vitenskapelig begrunnet. Og man kan uansett ikke bruke gamle synder til å bortforklare dagens trussel fra en oppdrettslaks som vokser tre ganger fortere enn villaks, sier genetikeren i Bergen. Erik Sterud i Norske Lakseelver mener heller ikke CapMare-rapporten snur opp ned på ting. — Det har sikkert vært gjort masse tabber opp gjennom historien. Man tok gjerne den største og flotteste laksen, og hadde ingen sperre for å låne fra naboelvene. Men nå vet 112 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 I gamle dager ble det gjort mye rart for å styrke elvebestandene av laks. Den yngelen som ble satt ut kunne like gjerne komme fra et oppdrettsanlegg som fra naboelva. At enkelte villaksbestander kan ha genetiske spor fra oppdrettslaks er følgelig ikke det minste rart, og nødvendigvis ikke et resultat av rømming. vi bedre, og alt dette er i ferd med å endres. Også begrepet «fiskeforsterkning stiltak» er på vei ut. Nå snakker man bare om nødhjelp. Mer på lager Even Søfteland er enig i at gamle synder ikke er noen unnskyldn ing for nye, men synes likevel ikke kritikken treffer. — Gamle synder ser ut til å være glemt, og tas ikke med i dagens regnestykker. Det er uheldig og gir et misvisende inntrykk. Vi har gått gjennom x antall forskningsrapporter, I Hardangerfjorden er det satt ut mer yngel enn det totale pro duksjonspotensialet for smolt i elvene rundt fjorden. Men det er ikke så ille som det høres ut, mener Atle Kambestad i Direktora tet for naturforvaltning (DN). og det er inter essant å se hvordan forskere tilsynelatende hopper bukk over de gamle syndene, samtidig som de bagatelliserer eller tilpasser fakta. For øvrig gir ikke gamle synder penger i kassen, og det har forskerne skjønt for lenge siden, sier Søfteland. Selv må han regnes som en del av næringen. Han har vært med på å bygge opp SalmoBreed, og er styreformann i Polarfeed Sales og styremedlem i Alsaker Fjordbruk. Han mener det er feil å bagatellisere tallene de har lagt frem. — Tallene vi har hentet fra Bømlo er unike. Det er rett og slett ingen som har tatt seg bryet med å sette dem sammen. Vi kunne passert 2 millioner yngel bare fra Bømlo, men var usikker på ca. 233.000 smolt med tanke på hvilket år de var levert ut. At de var solgt, og hvor kom tydelig frem, men ikke hvilket år, sier Søfteland. Nå føler han seg slett ikke trygg på at kultiverings syndene er et tilbakelagt stadium. — Vi kommer med en oppdatert rapport når vi får fatt i resten av dataene. Om vi får det. Samtidig kommer vi med en rapport om fisketider, stenging av elver og mangel på konsistens. Noe som minner litt om konsekvens og uansvarlighet. Vi har mer på lager, avslutter Even Søfteland i CapMare. «Fisk og Forskning» avslutter her.
på tampen fra Provence Rotekoppene!! Norske politikere og fiskeriforvaltere slår seg hele tiden på brystet, og hevder at Norge er verdens beste forvalter av fiske bestander. Det er en sannhet med modifikasjoner, selv om fiske bestandene i norske farvann er i god forfatning. Å forvalte bestandene godt, handler ikke bare om å fastsette fornuftige kvoter. Det handler også om å gjøre bestandene om til størst mulig økonomiske verdier etter hvert som de blir fisket, brakt på land og solgt i markedet. Forskningsstiftelsen Nofima i Tromsø har slått alarm. Kvaliteten på den norske fisken er for dårlig. Bare i saltfiskmarkedet kan salgsverdien bli 100-150 millioner høyere dersom fiskerne og bedriftene på land gjør en bedre jobb, hevder forskerne. Jeg tror de har rett. Mye tyder nemlig på at mange fiskere er rotekopper. De bryr seg ikke særlig om hva slags produkter de bringer på land. Uansett får de jo samme prisen, takket være et antikvarisk prissystem som ikke gir noen ekstrafortjeneste til dem som gjør en god jobb med fisken. Det sosialistiske prissystemet, kombinert med fiskere som ikke orker den viktigste delen av jobben, nemlig å bevare kvaliteten — vil på sikt sende Norge på hodet ut av flere viktige markeder. Bor man i et høykostland er det to læresetninger fiskerne bør notere seg bak øret: 1. Du kan godt være dyr, men da må du være best. 2. Vil du selge billig, er det bare å fortsette å være dårlig. Man skulle tro at norske fiskere, som er påkostet en viss grun nutdanning, burde greie å forstå dette. Min kunnskap om hvordan fisket foregår er begrenset. Det innrømmer jeg uten å blunke. Men en sak lærte jeg av min fiskegale onkel. Fisken skal bløgges og tappes for blod. Glemte jeg det, vanket en saftig dose kjeft. Men dette er visst ikke like selvsagt for dagens fiskere. Forleden kom jeg over en debatt på nettet, der nettopp behovet for bløgging var tema blant en del fiskere. Jeg skjønner rett og slett ikke hvordan en slik diskusjon kan foregå i 2013. Jeg er ubeskjeden nok til å hevde at jeg har betydelig mer kun nskap om den andre enden av verdikjeden, altså sluttmarkedet. Det er der forbrukerne bestemmer hva de skal kjøpe. De fleste handler mest med øynene. Det som ser fint ut, er pent innpakket og godt merket, havner oftest i handlevognen. Hvitfisk som er misfarget, rød eller mørk i kjøttet blir liggende i disken. Så kjøper vi også litt med nesen. Tar vi opp et produkt som ikke lukter friskt og godt, velger vi det bort. Sammenhengen er altså enkel. Når fiskerne skriker om dårlige priser, er dette sluttresultatet av latskap og eget rot ombord i båtene. Jeg er glad i sjømat. Som oftest legger jeg oppdrettslaks i handlekurven, og det er jeg langt fra alene om i Frankrike. Den norske laksen er og ser delikat ut. Den relativt unge oppdrettsnæringen har en helt annen og mye, mye bedre kvalitetsstandard enn villfisknæringen, som har holdt det gående i tusen år. Nå er det selvsagt også noen i den tradisjonelle delen av sjømatnæring nen som gjør en god jobb. Problemet er bare at de ikke får et øre mer enn de som gjør en dårlig jobb. I mine øyne et helt meningsløst system i handel med varer. Uansett bør det være mulig for norske fiskere å passe bedre på den aller viktigste biten av verdiskapingen, uten å måtte bli minnet om det hele tiden. Kunnskapen om hvordan man skaper kvali tetsprodukter må da være kjent for alle som har fått den eksklu sive retten til å fiske. Oppskriften er enkel og tilgjengelig. Ingen kan gjemme seg bort bak sjarken, og si at de ikke vet eller ikke visste. De som ikke forstår eller vil forholde seg til noen enkle lære setninger om kvalitet, bør kanskje miste retten til å fiske. Fiskerinasjonen Norge har nemlig ikke råd til å ha alt for mange rotekopper med på laget. "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 113
Page 1 and 2:
Historisk prisfall. Torsken på bun
Page 3 and 4:
Stolt forvalter AKER SEAFOODS ENDRE
Page 5 and 6:
"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013
Page 7:
”MÅNEDENS GULLFISK” Månedens
Page 10 and 11:
Perkins Perkins ® Driftssikkerhet
Page 12 and 13:
Så vil noen sikkert spørre: Hvorf
Page 14 and 15:
til en «samfunnsøkonomisk lønsam
Page 16 and 17:
Fiskeriselskap og Strandfamilien so
Page 18 and 19:
Komplisert verden Skipperen ombord
Page 20 and 21:
• Brev fra leserne • Kritikk so
Page 22 and 23:
• Brev fra leserne • nordatlant
Page 24 and 25:
24 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Vi tilbyr et stort utvalg av kar, k
Page 32 and 33:
sasjonene til speditører og ordreg
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Page 38 and 39:
flekking og fjerning av nakkeblod I
Page 40 and 41:
Røst Sjømat AS R. Trandamperi AS
Page 42 and 43:
42 "norsk Fiskerinæring" nr. 3
Page 44 and 45:
Det aller meste av tørrfisken blir
Page 46 and 47:
Ny generasjon elektrobedøver • D
Page 48 and 49:
forvaltningen er rigid og ofte komp
Page 50 and 51:
Økonomi-deler AS har et stort utva
Page 52 and 53:
Å beregne hvor mye fisk som svømm
Page 54 and 55:
kerheten som knytter seg til kvoter
Page 56 and 57:
el, horse Mackerel, sardine and Anc
Page 58 and 59:
Om det står på penger, må de væ
Page 60 and 61:
Men etter hvert finner man jo ut av
Page 62 and 63: som Marks & spencer, COOP, og norge
Page 64 and 65: Feilmarginene er alt for store. Det
Page 66 and 67: På 80-tallet gikk mye av denne fis
Page 70 and 71: Arbeidsgruppen bak «Sjømat 2025
Page 72 and 73: Abeidsgruppens antagelser: Del 1: G
Page 74 and 75: Abeidsgruppens antagelser: 23) Det
Page 78 and 79: — Findus tar utgangspunkt i forbr
Page 80 and 81: KYSTENS LEVERANDØR AV MALING OG KJ
Page 82 and 83: kontroll direkte til gårdene. Alle
Page 84 and 85: «Havstål» er en av de 11 kombib
Page 86 and 87: Fiskefartøy flytter teknologifront
Page 88 and 89: Nye «Dr. Fridtjof Nansen» har en
Page 90 and 91: kunnskapen» etter at han gikk ut a
Page 92 and 93: Det var neppe tilfeldig at Jens Sto
Page 96 and 97: Geir Robin Hoddevik har sluttet i N
Page 98 and 99: Nybygg til Fredvang Søndag 3. mars
Page 100 and 101: Du bør ikke bruke lang tid på å
Page 102 and 103: Ingen har glede av laks som rømmer
Page 104 and 105: Erik Sterud er fagsjef i Norske Lak
Page 106 and 107: sier Aina Valland i FHL. Knut Steru
Page 108 and 109: Fjell Technology -innovatør innen
Page 110 and 111: etterspurt slike verdier for å ha
Page 114 and 115: 114 Annonseregister Side Firma 11 A
Page 116: Returadresse: Norsk Fiskerinæring
show all

Historisk prisfall. Torsken på bunn! - Norsk Fiskerinæring

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?