Historisk prisfall. Torsken på bunn! - Norsk Fiskerinæring
Historisk prisfall. Torsken på bunn! - Norsk Fiskerinæring
Historisk prisfall. Torsken på bunn! - Norsk Fiskerinæring
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
På 80-tallet gikk mye av denne fisken til godt betalende kunde grupper i USA. I 1989 importerte<br />
USA 155.000 tonn torskeprodukter fra Island. Siden har det gått feil vei. I 2012 var importen<br />
av torsk fra Island bare 29.000 tonn.<br />
ameri kanere som vet det. De siste årene<br />
har utrolig nok eksportverdien av fisk fra<br />
island vært høyere til nigeria enn til usA.<br />
hvilken posisjon har så torsken i usA<br />
i dag?<br />
i 1989 kjøpte usA 155.000 tonn av<br />
ulike torskeprodukter fra island. i fjor var<br />
dette kvantumet redusert til 29.000 tonn.<br />
Av dette var i tillegg halvparten dobbelfryst<br />
torsk fra Kina, med opprinnelse<br />
island. Disse opplysingene kommer fra<br />
Magnus Gustafs son, som i mange år<br />
ledet Coldwater seafood inc., en av de<br />
to islandske fiskeribedriftene som ble<br />
etablert i usA.<br />
66 "norsk <strong>Fiskerinæring</strong>" nr. 3 2013<br />
ifølge Gustafsson er mye av forklaringen<br />
<strong>på</strong> denne utviklingen strategiske valg.<br />
Frem til slutten av 80tallet ble Frankrike,<br />
Tyskland og flere andre markeder i<br />
europa forsynt med torsk fra norge. På<br />
grunn av kraftige kutt i torskekvotene i<br />
Barentshavet <strong>på</strong> tampen av 80tallet, gikk<br />
prisen <strong>på</strong> torskeblokk kraftig opp. islandske<br />
produsenter lot seg friste av denne<br />
utviklingen, og la om produksjonen til<br />
torskeblokker for europa i stedet for å<br />
satse <strong>på</strong> vanlige kartonger med 5 punds<br />
torskefilet til USA. Store kjøpere av torsk<br />
i usA måtte dermed skaffe seg råstoff <strong>på</strong><br />
en annen måte. Alaska Pollok ble raskt et<br />
populært substitutt. Da produsentene og<br />
eksportørene <strong>på</strong> island noen år senere<br />
igjen ønsket å satse <strong>på</strong> eksport av torsk<br />
til usA, var det ikke lenger vilje til å<br />
betale for den. senere har også andre<br />
billige fis kearter entret markedet, som<br />
f.eks. tilapia og pangasius.<br />
i ettertid er det fristende å si at det var<br />
den kortsiktige tankegangen i markedsføringen<br />
av torsk som ble avgjørende.<br />
Kansk je var det også noe som ville ha<br />
skjedd uansett. i alle fall er situasjonen<br />
forandret. i dag står de islandske produsentene<br />
overfor helt nye utfordringer i<br />
markedsføringen av torsk.<br />
Mer penger til<br />
markedsføring<br />
hvilken lærdom kan vi så trekke av<br />
denne historien?<br />
Gjorde vi noe galt; noe vi burde ha<br />
gjort annerledes? Jeg vet ikke. sannsynligvis<br />
er svaret ja. Men det jeg vet er, at<br />
selv om mange i norge tror at de jobber<br />
langt mer seriøst i markedene enn de<br />
fleste andre, er ikke det riktig. Jeg tør<br />
<strong>på</strong>stå at både norske og islandske fiskeeksportører<br />
oppfører seg relativt primitivt<br />
i sitt salgsarbeid, og ofte mindre seriøst<br />
enn selgere i andre bransjer.<br />
under vinterOL i 1994 var jeg <strong>på</strong><br />
Lillehammer. Da mente mange av mine<br />
norske kolleger at bøndene i norge var<br />
langt flinkere enn fiskerinæringens folk til<br />
å utnytte denne verdensbegivenheten til<br />
å reklamere for sin virksomhet. Jeg husker<br />
ingen tall. Men at landbruket investerte<br />
vesentlig mer penger i tilknytning til<br />
OL for å markedsføre sine produkter enn<br />
fiskerinæringen, er i alle fall sikkert. Også<br />
dette er i mine øyne et eksempel <strong>på</strong> at<br />
man kan bli mye bedre.<br />
<strong>Norsk</strong> sjømatråd gjør en flott innsats.<br />
Men fortsatt kan og bør man gjøre mye<br />
mer. en gang ble markedssjefen i Coca<br />
Cola spurt om hvorfor selskapet bruker<br />
så mye penger for å reklamere for et<br />
produkt som alle i verden kjenner. han<br />
svarte: «Det er et like dumt spørsmål<br />
som å spørre en flyver <strong>på</strong> et jetfly hvorfor<br />
han bruker så mye brennstoff, når flyet<br />
likevel går så fort».<br />
Av alle de produktgrupper som selges<br />
i verden er det matvarer som bruker<br />
minst ressurser <strong>på</strong> markedsføring og Pr.<br />
Og av alle matvar er er det fiskeprodukter<br />
som bruker minst <strong>på</strong> reklame. Det kan<br />
være naturlige og fornuftige årsaker til<br />
dette. Men mest sannsyn lig er det en stor<br />
tabbe.<br />
Lenge var fiskeindustrien <strong>på</strong> Island
Change language