Historisk prisfall. Torsken på bunn! - Norsk Fiskerinæring

More documents

Recommendations

Info

Fjell Technology -innovatør innen kompakte fiskemelanlegg. Verdensledende i mer enn 50 år. - A PART OF FJELL TECHNOLOGY GROUP 108 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 Fjell Technology AS Smålonane 5, Postboks 404 N-5343 Straume Tlf.: +47 56 31 26 00 E-post: sales@fjelltg.com www.fjelltechnology.com GRATULERER Wärtsilä gratulerer rederi og verft med M/Tr ”Havbryn”. Vi takker for oppdraget med å levere motor, gir, propell og kontrollsystem, og ønsker skip og mannskap lykke til! Wärtsilä Norway N-5420 Rubbestadneset, Tlf. +47 53 42 25 00, Fax: +47 53 42 25 01 Wärtsilä Ship Design Norway N-5419 Fitjar, Tlf. +47 53 45 70 00, Fax: +47 53 45 70 01 Fjell Technology 19.03.2013 punktet har næringen selv imidlertid gjort formålstjen lige grep. Som en del av Miljøløftet i 2011 etablerte man det treårige Miljøfondet, som hittil har bevilget 14,3 millioner kroner til å fiske ut rømt laks i 60 vassdrag. — De rapportene vi har fått inn, viser betydelig redusert in nslag av rømt laks i elvene. Det er veldig gledelig, og våre un dersøkelser er mye mer omfattende og langvarig enn de forvaltnin gen baserer sine tall på. Sammen med de nye rømmingstallene viser dette at arbeidet næringen har satt i gang mot rømming gir ef fekt, sier Aina Valland i FHL. Organisasjonen har også et eget rømmingsutvalg som ledes av Tarald Sivertsen med velkjent iver og iherdighet. I Hordaland er man etter en lang og seig forhistorie nå klar for å bygge fangstfelle i Etne-elva. Det nasjonale laksevassdraget har lenge slitt med store mengder oppdrettslaks som må fiskes ut av det lokale elveeierlaget. Nå kommer fangstfelle etter ameri kansk modell med et gjerde som strekkes tvers over elva og leder fisken inn i kamre for «passkontroll». Havforskningsinstituttets forsker Øystein Skaala er blant dem som har hengt med i dette prosjektet. Oppdrettsaktørene i regionen betaler det meste av etableringskostnaden på 1,2 millioner kroner. Regningen for den årlige driften deles likt mellom Havbruksnæringens miljøfond og offentlige etater. Det blir et spennende år for Etne, men det er få som tror dette kan bli gjengs i alle norske lakseelver. Det sterile håpet Å utstyre all laks med en trykkampull — eller selvmordsbombe — som avliver den etter rømming, avvises av de fleste som urealis tisk. Sterilisering er kanskje det mest omdiskuterte grepet for tiden. Kjetil Hindar i Nina mener steril oppdrettslaks må komme. Det kan eliminere risikoen for uønsket genblanding. Det forhin drer likevel ikke at lakserømlingene kan smitte villaksen, for styrre den og ta plass og næring. Kjell Maroni påpeker at både europeisk Kjell Maroni jobber som fagsjef for havbruk i FHL med ansvar for FoU. Han mener at næringen ennå ikke er klar til å satse på steril laks. Men det kan endre seg om ikke lenge. (Foto: Thv jr.)
Fisk og Forskning Alle som drar opp en oppdrettslaks fra elva skal raskt få sjekket fra hvilket anlegg den kommer. Det er i alle fall målet til FHL, som i dette ønsket er helt på linje med Norske Lakseelver. regnbueørret, østers og steinfrie druer er sterile med tre kromosompar (triploide). Han mener at man ennå ikke er klar for sterilisering av laksen. — Til nå har vi erfart økte problemer med skjev skjelettutvik ling, katarakt på øynene og noe dårligere vekst. Et EU-prosjekt som ble avsluttet for et års tid siden, påviste at triploid laks tålte kombinasjonen høy temperatur og lavt oksygennivå dårligere enn annen laks, forteller FHF-fagsjefen. Han viser til et pros jekt som pågår på Matre og som tar tak i disse problemene gjennom fôrjustering og andre tiltak. — Det ser lovende ut, sier Maroni. På sporet Sporing av rømt oppdrettslaks er neste mulige våpen. Næringens egne ambisjoner på dette feltet går tydelig frem av Miljøløftet som FHL presen- terte i slutten av mai 2011. Her heter det: «FHL ønsker en ordning som skiller rømt oppdrettslaks fra villaks i elv og som sporer rømt fisk tilbake til ansvarlig bedrift. Det igangsettes en utredning om det er mulig å identifisere all fisk som settes ut i sjøanlegg fra og med 2012. Målet med slik identifisering skal være å skille rømt oppdrettslaks fra villaks på en enkel måte. I tillegg krever systemet at man kan spore rømt fisk tilbake til ansvarlig bedrift slik at bedriften kan ta ansvar for utfisking av egen rømt fisk på gyteplasser.» Her er FHL og Norske Lakseelver helt på linje, selv om Erik Ster ud påpeker at man ikke har klart fristen. Gjennom en sammensatt forskningsinnsats, som ledes av Nofima og betales av FHF, begyn ner man likevel å få sirklet inn de aktuelle kandidatene. Første trinn er å kunne skille rømt laks fra vill slik at man umiddel bart ser hva man har med å gjøre. — Vi kom frem til tre aktuelle metoder. Ytre fysiske merker ønsket vi ikke. Selvlysende silikonmerker lagt under skinnet var en god og skånsom kandidat, men det viste seg at for mange av merkene detter av med tiden. Denne prosessen er dessuten vanske lig å automatisere. Tatovering i form av et frysemerke er ikke godt nok lesbart for legfolk. Fettfinneklipping ser ut til å være det beste. Såret leges fort, og fettfinnen vokser ikke ut igjen, sier Maroni, som lover en snarlig rapport med endelig svar på dette. Så langt har departementet signalisert at de ikke vil pålegge klipping av fettfinnen på grunn av kostnadene. Neste fase blir sporing, som krever andre metoder. Kodet stål merke i snuten er en tilgjengelig metode, men trolig ikke en nasjonal vinner. — Det er jo kul umulig å se om en fisk i elva har et slikt merke i snuten, sier Maroni, som har mer tro på å prikke ut bestemte genmarkører ved analyse av fiskeskjellprøver. Da tilføres ikke fisken noe som helst. — På dette området har man i dag et helt annet verktøy for sporing enn for bare kort tid siden. Nå kan man med stor nøyak tighet spore fisken tilbake, sier fagsjefen. Det gjør det ikke bare mulig å «avsløre synderen», men er også et redskap som kan brukes til overvåking og sporing i markedet. Resultatene vil foreligge før eller etter årsskiftet. I tillegg arbeider man med metoder som innebærer at oppdretterne tilfører små mengder spor bare stoffer i rogna, fôret eller gjennom vaksiner. Rom for vekst? Diskusjonene om grenseverdier — eller miljøindikatorer — for rømt laks og innslag av tamme gener dreier seg i utgangspunktet om når det blir nødvendig å sette inn ekstra tiltak. Samtidig har næringen "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 109
Page 1 and 2:
Historisk prisfall. Torsken på bun
Page 3 and 4:
Stolt forvalter AKER SEAFOODS ENDRE
Page 5 and 6:
"Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013
Page 7:
”MÅNEDENS GULLFISK” Månedens
Page 10 and 11:
Perkins Perkins ® Driftssikkerhet
Page 12 and 13:
Så vil noen sikkert spørre: Hvorf
Page 14 and 15:
til en «samfunnsøkonomisk lønsam
Page 16 and 17:
Fiskeriselskap og Strandfamilien so
Page 18 and 19:
Komplisert verden Skipperen ombord
Page 20 and 21:
• Brev fra leserne • Kritikk so
Page 22 and 23:
• Brev fra leserne • nordatlant
Page 24 and 25:
24 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Vi tilbyr et stort utvalg av kar, k
Page 32 and 33:
sasjonene til speditører og ordreg
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Page 38 and 39:
flekking og fjerning av nakkeblod I
Page 40 and 41:
Røst Sjømat AS R. Trandamperi AS
Page 42 and 43:
42 "norsk Fiskerinæring" nr. 3
Page 44 and 45:
Det aller meste av tørrfisken blir
Page 46 and 47:
Ny generasjon elektrobedøver • D
Page 48 and 49:
forvaltningen er rigid og ofte komp
Page 50 and 51:
Økonomi-deler AS har et stort utva
Page 52 and 53:
Å beregne hvor mye fisk som svømm
Page 54 and 55:
kerheten som knytter seg til kvoter
Page 56 and 57:
el, horse Mackerel, sardine and Anc
Page 58 and 59: Om det står på penger, må de væ
Page 60 and 61: Men etter hvert finner man jo ut av
Page 62 and 63: som Marks & spencer, COOP, og norge
Page 64 and 65: Feilmarginene er alt for store. Det
Page 66 and 67: På 80-tallet gikk mye av denne fis
Page 70 and 71: Arbeidsgruppen bak «Sjømat 2025
Page 72 and 73: Abeidsgruppens antagelser: Del 1: G
Page 74 and 75: Abeidsgruppens antagelser: 23) Det
Page 78 and 79: — Findus tar utgangspunkt i forbr
Page 80 and 81: KYSTENS LEVERANDØR AV MALING OG KJ
Page 82 and 83: kontroll direkte til gårdene. Alle
Page 84 and 85: «Havstål» er en av de 11 kombib
Page 86 and 87: Fiskefartøy flytter teknologifront
Page 88 and 89: Nye «Dr. Fridtjof Nansen» har en
Page 90 and 91: kunnskapen» etter at han gikk ut a
Page 92 and 93: Det var neppe tilfeldig at Jens Sto
Page 96 and 97: Geir Robin Hoddevik har sluttet i N
Page 98 and 99: Nybygg til Fredvang Søndag 3. mars
Page 100 and 101: Du bør ikke bruke lang tid på å
Page 102 and 103: Ingen har glede av laks som rømmer
Page 104 and 105: Erik Sterud er fagsjef i Norske Lak
Page 106 and 107: sier Aina Valland i FHL. Knut Steru
Page 110 and 111: etterspurt slike verdier for å ha
Page 112 and 113: om noen få prosent. Da blir konklu
Page 114 and 115: 114 Annonseregister Side Firma 11 A
Page 116: Returadresse: Norsk Fiskerinæring
show all

Historisk prisfall. Torsken på bunn! - Norsk Fiskerinæring

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?