Historisk prisfall. Torsken på bunn! - Norsk Fiskerinæring

More documents

Recommendations

Info

Det aller meste av tørrfisken blir selvsagt eksportert til Ital ia, der mye av fisken bløtes opp i egne bløterier som dette. Tørrfisken fra Røst er spesielt ettertraktet, sier Geir Børre Johansen. (Foto: Jan Erik Wessel) ser dystre ut. Det er pris press i alle markeder. Den rekordstore torskekvoten gjør at kundene ikke trenger å stresse for å skaffe fisk. Den vil være tilgjengelig store deler av året. Den fortsatt svake økonomien i søreuropa, lavere kreditforsikringer på kunder og ikke minst rekordsterk kronekurs, gjør det svært utfordrende å være fiske handler akkurat i øyeblikket. — Hva kan du si om 2013? — råstoffkjøpet vil bli omtrent som i fjor, med unntak av seien. Der har vi allerede passert 450 tonn. Å lage budsjetter i vår bransje er umulig. ikke tør jeg spå om resultatet heller. Det eneste vi kan konkurrere på er kostnadsdisiplin. heldigvis har vi et viktig fortrinn på røst ved at vi kan henge fisken tidlig på vinteren. Dette gir vanligvis et bedre utbytte, og fisk som spe sielt Napoli og sicilia foretrekker. — Hva er det smarteste dere har gjort? — Å starte med oppdrett i 1983. salget av oppdrettsvirksomheten på røst i 2000 ga 44 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 oss som nevnt en solid økonomisk plattform for å investere i den konvensjonelle driften. — Og det dummeste? — Mye det samme. At vi solgte de to laksekonsesjonene i tysfjord i 2007. Jeg må vel bare innrømme at jeg ikke forutså det enorme potensialet til norsk laks. — Hva er de sterkeste sidene til Røst Sjømat? — utvilsomt den store fleksibiliteten. I sesongen «dreier» vi produksjonen opptil flere ganger pr. dag fra saltfisk til tørrfisk, ferskfisk eller filet alt etter «dagsetterspørselen». i tillegg har vi stabile og sterke kunder i italia som kjøper store deler av produksjonen forholdsvis tidlig på året når tørrfisken er «tung». Jo lenger den ligger på lager, jo mer vekt mister den. — På hvilke områder må dere bli bedre? — Vi kan bli bedre på alt. Men kanskje først og fremst på markedsarbeid og langsiktig tekning. — Dere har tjent penger alle år, unntatt i 2008. Hva skjedde? — Driftsresultatet var omtrent som normalt. Men som mange andre hadde vi et stygt tap på valuta. høsten 2008 spekulerte vi hardt i sveitserfranc og euro. Det slo helt feil. Kronekursen ble svekket med 20 prosent fra september til årsskiftet, og ga oss et bokført tap på over 10 millioner kroner. heldigvis hadde vi økonomi til å holde på våre posisjoner, og mesteparten av tapet ble utlignet i 2009. etter å ha drevet med valuta siden 1994, og bare med oppturer, trodde vi at vi var verdensmestere. så feil går det altså an å ta! i realiteten kunne vi jo ingen ting om hvordan valutamarkedet fungerer og om hvilke sterke krefter som styrer. Forhåpentligvis er det lenge til neste gang vi går på en tilsvarende smell, sier Geir Børre Joahnsen. Vi PLeier Å sPØrre bedriftsledere hva som er kunsten å tjene penger på det de gjør. resultatene til røst sjømat forteller at Johansen familien behersker denne kunsten ganske bra. — Først og fremst er vi avhengige av en god og stabil arbeids stokk. Dernest må vi ha mange arbeidere i sesongen, slik at hvert eneste kilo fisk kan bli utnyttet til det som gir best bidrag. Det er ikke så nøye med hvor mange ansatte man har i de 6 ukene produksjonen pågår for fullt. Derimot er det svært avgjørende at man ikke har for mange folk på jobb i de resterende 46 ukene. Lave finanskostnader er alltid en fordel. Likeså raskt salg. Vi anser all fisk som ferskvare, også saltfisken og tørrfisken. Jo fortere den kommer seg fra røst, jo bedre, sier månedens inter vjuobjekt. i 2007 ble det innledet et samarbeid mellom Jangaardkonsernet i Ålesund og fiskekjøperne på Røst. Det fikk navnet Røst Saltfisk Compagnie As, og alle var med på eiersiden. i dag har selskapet skiftet navn til Jangaard røst As, og samarbeidet er avsluttet. — Hvorfor ble Røst Saltfisk Compagnie etablert, og hva skjedde? — selskapet ble stiftet for å ta hånd om all den fisken som tradisjonelt ble sendt fra røst til andre produsenter. tanken var å produsere alt selv. Fordelene var jo åpenbare, med kort transportavstand, enkel logistikk og dyktig lokal arbeidskraft. Men samarbeidet gikk ikke som forventet. Kanskje var vi for naive. høye råstoffkostnader de første årene og finanskrisen i 2008 og 2009 påførte selskapet store tap. Det ble nødvendig med en emis jon, og ingen av de lokale eierne ville være med. Men vi fikk absolutt tilbudet og muligheten. — Hvilke tanker og forventninger har du om fiskeriåret 2013 for bedriftene på Røst? — som alt nevnt har jeg begrenset tro på inneværende år. høye kvoter kombinert
med svak soliditet i søreuropa og et dårlig 2012 for mange klippfiskprodusenter, gjør at kjøpevegringen nærmest er total. importørene er så nervøse at de snart pisser i buksene. Årets kvoteøkning på torsk var etter min mening ren galskap. Forskerne foreslo 940.000 tonn, og det var mer enn nok. Likevel ble den satt til over 1 million tonn. utrolig! 1.000 tonn mer torsk tilsvarer 20 ekstra vogntog med klippfisk. 250.000 tonn utgjør med andre ord 5.000 billaster! De fleste burde skjønt at tiden ikke var inne for en slik økning. Tørrfiskmarkedet er begrenset. eksporten til italia er stabil og til dels nedadgående. Dette er et nisjemarked man ikke kan «teppebombe» med fisk. Omsetningssystemet er også konservativt. Konsumentene merker liten eller ingen nedgang i pris selv om førstehåndsprisen i norge faller. importørene og bløterne stikker av med hele prisgevinsten. Andre negative faktorer er generelt økte kostnader — med unntak av råstoffet, sterk kronekurs og store lagre av tørrfisk fra 2012 i Italia. Ikke mye å glede seg over, med andre ord. Det som kan redde 2013 for fiskeindustrien på Røst er god tørrfiskkvalitet. Positive faktorer er tidlig henging. her ute har vi jo mindre risiko for frost enn i resten av Lofoten. — Hvor mye tørrfisk ble det produsert på Røst i 2012? — Ca. 1.150 tonn, dvs. 7.000 tonn rund torsk. Vår andel var ca. 485 tonn, gjennom røst sjømat As og As Glea. Jeg regner med at årets kvantum vil bli omtrent det samme. ingen på røst produserer mer Det er om å gjøre og utnytte plassen best mulig. Fra luften er tørrfiskhjellene på Røst et imponerende skue. Og svært spesielt for besøkende som ikke vet hvordan tørrfisken produseres. (Foto: Jan Erik Wessel) enn vi forventer at kundene kan ta i mot. — Hvilken prisutvikling forventer du på tørrfisken i 2013? — Råfisken har falt vel 4 kroner pr. kilo. Det alene tilsvarer et prisfall for tørrfisken på 1718 kroner. Jeg forventer et sterkt prispress i italia dersom totalkvantumet blir for høyt. Vi bør ikke I vintersesongen syder og koker det på Røst. Fremmedflåten er stor og har ingen tid å kaste bort. Allerede kl. fem om morgenen er båtene på vei ut. Det er kort vei til feltet og mange som gjerne vil tidlig inn for å levere. (Foto: Jan Erik Wessel) "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013 45
Page 1 and 2: Historisk prisfall. Torsken på bun
Page 3 and 4: Stolt forvalter AKER SEAFOODS ENDRE
Page 5 and 6: "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2013
Page 7: ”MÅNEDENS GULLFISK” Månedens
Page 10 and 11: Perkins Perkins ® Driftssikkerhet
Page 12 and 13: Så vil noen sikkert spørre: Hvorf
Page 14 and 15: til en «samfunnsøkonomisk lønsam
Page 16 and 17: Fiskeriselskap og Strandfamilien so
Page 18 and 19: Komplisert verden Skipperen ombord
Page 20 and 21: • Brev fra leserne • Kritikk so
Page 22 and 23: • Brev fra leserne • nordatlant
Page 24 and 25: 24 "Norsk Fiskerinæring" nr. 3 - 2
Page 30 and 31: Vi tilbyr et stort utvalg av kar, k
Page 32 and 33: sasjonene til speditører og ordreg
Page 38 and 39: flekking og fjerning av nakkeblod I
Page 40 and 41: Røst Sjømat AS R. Trandamperi AS
Page 42 and 43: 42 "norsk Fiskerinæring" nr. 3
Page 46 and 47: Ny generasjon elektrobedøver • D
Page 48 and 49: forvaltningen er rigid og ofte komp
Page 50 and 51: Økonomi-deler AS har et stort utva
Page 52 and 53: Å beregne hvor mye fisk som svømm
Page 54 and 55: kerheten som knytter seg til kvoter
Page 56 and 57: el, horse Mackerel, sardine and Anc
Page 58 and 59: Om det står på penger, må de væ
Page 60 and 61: Men etter hvert finner man jo ut av
Page 62 and 63: som Marks & spencer, COOP, og norge
Page 64 and 65: Feilmarginene er alt for store. Det
Page 66 and 67: På 80-tallet gikk mye av denne fis
Page 70 and 71: Arbeidsgruppen bak «Sjømat 2025
Page 72 and 73: Abeidsgruppens antagelser: Del 1: G
Page 74 and 75: Abeidsgruppens antagelser: 23) Det
Page 78 and 79: — Findus tar utgangspunkt i forbr
Page 80 and 81: KYSTENS LEVERANDØR AV MALING OG KJ
Page 82 and 83: kontroll direkte til gårdene. Alle
Page 84 and 85: «Havstål» er en av de 11 kombib
Page 86 and 87: Fiskefartøy flytter teknologifront
Page 88 and 89: Nye «Dr. Fridtjof Nansen» har en
Page 90 and 91: kunnskapen» etter at han gikk ut a
Page 92 and 93: Det var neppe tilfeldig at Jens Sto
Page 94 and 95:
Feilmarginene er alt for store. Det
Page 96 and 97:
Geir Robin Hoddevik har sluttet i N
Page 98 and 99:
Nybygg til Fredvang Søndag 3. mars
Page 100 and 101:
Du bør ikke bruke lang tid på å
Page 102 and 103:
Ingen har glede av laks som rømmer
Page 104 and 105:
Erik Sterud er fagsjef i Norske Lak
Page 106 and 107:
sier Aina Valland i FHL. Knut Steru
Page 108 and 109:
Fjell Technology -innovatør innen
Page 110 and 111:
etterspurt slike verdier for å ha
Page 112 and 113:
om noen få prosent. Da blir konklu
Page 114 and 115:
114 Annonseregister Side Firma 11 A
Page 116:
Returadresse: Norsk Fiskerinæring
show all

Historisk prisfall. Torsken på bunn! - Norsk Fiskerinæring

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?