Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag

Kvaksalvervæsenet siges at blomstre fremdeles i Indre Romsdal
Distrikt. Saaledes drog en af saakaldte bedste Mænd i Grytten Herred,
Medlem av Herredsbestyrelsen og Sundhedskommissionen, med Forbigaaelse
at Kommunelægen til en Kvaksalver «Garbergen» med sin Søn
for en Ledskade. Denne «Garbergen» er en Sønnesøn af den oprindelige
bekjendte «Ledsætter» og Kvaksalver af samme Navn, en Ungdom
paa ca. 20 aar, der altsaa menes at have arvet den «Specialitet» i
Luxationer og Ledsygdomme. - -
Episodene minner om den begrensede mulighet folk hadde til å søke
legehjelp for over 100 år siden. Telefonen var ennå ikke kommet i bruk,
og budsending tok tid. Og fikk en dokteren heim, skulle han ha honorar.
Noen ganger fikk en kjeft også, fordi det var galt det en hadde gjort med
den syke, eller fordi han ikke var syk nok til å tilkalle den opptatte
legen. Kanskje kunne legen også finne på å sende pasienten til sykehus
(det var kommet Amtssykehus i Molde i 1862). Det kunne bli økonomisk
ruin for noen. Dette var lenge før kretssykekassenes tid, de kom i
1911. En kunne henvende seg til kommunen, men mange anså det som
en skam å få hjelp av «Fattigkassa».
Det var enklere å henvende seg til sine egne når noen ble syk; billigere
også. Og så var de enklere å snakke med, mer på samme nivå. Og
så visste folk om mange tilfelle der den kloke kone, bygdedokteren eller
«leddsetteren» hadde hjulpet bra.
Distriktslegen har vår sympati. Hans arbeidsoppgaver var mange, og
han følte ansvar for helsetilstanden i sitt distrikt. Noen av de var blitt
tøffe av vesen; kunne gi refs så det svei. Å bli pålagt ansvaret for at
deres barn ble krøpling, kunne ikke være lett for foreldrene – særlig
siden det jo var riktig.
Legene hadde liten mulighet for å helbrede folk på den tid. Men
omsorgen kunne være stor. Ekstra bittert måtte det da være ikke å slippe
til i tide der en virkelig kunne kurere.
Kilde:
Medisinalmeldinger fra Romsdals Amt 1889 og 1892. Riksarkivet, Oslo.
104 Tidsskrift for den Norske Lægeforening nr. 34/35/36, 1989