Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag
Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag
Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
ste tida. Ved hundreårsskiftet døydde ca. 310 pr. 100 000 menneske av<br />
tuberkulose. I 1946-1950 var talet 47 pr. 100 000, <strong>og</strong> i 1953 berre 16 pr.<br />
100 000, dvs. ein nedgang på 95% (21).<br />
Tal for Vaagøy lensmannsdistrikt for ca. 70 år sidan:<br />
1907 1908 1914 1915<br />
Dødsfall i alt 138 132 138 99<br />
Tuberkulosedødsfall (minimumstal) 21% 17% 17% 21%<br />
Tuberkulosen er eit stort kapitel i vår medisinske s<strong>og</strong>e som det fell naturleg<br />
å koma attende til ved eit seinare høve. Dette gjeld nyare tid, <strong>og</strong><br />
mykje stoff er tilgjengeleg, <strong>og</strong>så frå vårt lækjardistrikt.<br />
Difteri<br />
Denne sjukdomen vart i Noreg først omtala i 1822, <strong>og</strong> namnet «difteri»<br />
vart første gongen brukt i 1842. I 1840-åra var det særleg utbrot i<br />
Trøndelagen (dette er vel grunnen til namnet «Den Trondhjæmske<br />
Halsesyge»). Difteri var frå 1850-åra nokså permanent her i landet (2).<br />
Sporadiske tilfelle, år om anna, men <strong>og</strong>så år med store epidemiar <strong>og</strong><br />
mange dødsfall, til dømes først i 1860-åra <strong>og</strong> i 1890.<br />
Difteri vert overførd ved dråpeinfeksjon. Primært er sjukdomen<br />
lokalisert til svelget, lagar skorper nedover i bronkiene som kan gje kjøving.<br />
Difteribasillen lagar <strong>og</strong>så toxin som gjev forgiftningssymptom i<br />
kroppen. Sjukdomen finn vi under fleire namn.<br />
Greitt er det når det står «difteri», «difterit», «diphterisk Svælgbetendelse»<br />
(Diphteritis faucium), eller «Den Trondhjæmske Halsesyge».<br />
Verre er det med «strupehoste» <strong>og</strong> «halsesyke». «Strupehoste»<br />
må vi rekne med er difteri når det kjem i epidemiar <strong>og</strong> fører til mange<br />
dødsfall. Men nokre tilfelle av «falsk krupp» løyner seg nok <strong>og</strong>så bak<br />
nemninga. Men kor mange tilfelle av difteri er det som skjuler seg bak<br />
diagnosen «halsesyke» i dødsprotokollane? Av vanleg halsesjuke plar<br />
ikkje folk å døy, <strong>og</strong> når det er mange dødsfall av «halsesyke» på same<br />
tid <strong>og</strong> i same område, må ein nok rekne med at dette var difteri.<br />
«Croup» finn vi <strong>og</strong>så mellom difteri-diagnosane.<br />
I 1862 døydde i Hustad sokn 12 av «Halsesyke» <strong>og</strong> «Strupehoste».<br />
Eit ille år for Hustad, som <strong>og</strong>så miste 9 av nervefeber det året. Året etter<br />
Farlege farsotter i gamal tid 19