Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag
Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag
Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
hos oss var det mest av denne sjukdomen i 1950-åra. Tuberkulosen var i<br />
sterk tilbakegang før krigen, men i krigstida kom det noko auke igjen.<br />
Sunnare kosthald<br />
Trass i auka sjukdom <strong>og</strong> død på grunn av epidemiar, var det likevel<br />
færre dødsfall av sjukdom blant vaksne enn før krigen. Forklaringa på<br />
dette er det endra kosthaldet. Sjølv om det vart i sparsomaste laget for<br />
sume, var det ein stor helsemessig føremon med grovare brødmat,<br />
mindre feitt <strong>og</strong> mindre sukker. Knapt med tobakk var det <strong>og</strong>så. Særleg<br />
hjarte- karsjukdomar <strong>og</strong> lungesjukdomar vart kraftig redusert.<br />
Helsetenesta<br />
Det var Odd Bryhni som var distriktslækjar i krigstida (1939 -45). Han<br />
var ein god diagnostikar <strong>og</strong> vart ein populær lækjar blant bygdafolket.<br />
Mange vil enno hugsa han for hans råkande replikkar. Det var ei krevande<br />
tid med mange vanskelege avgjerder. Distriktslækjaren hadde<br />
enno ikkje nemnande hjelpeapparat til rådvelde, men ein lette var det at<br />
sjukehusbehandling hadde vorte meir tilgjengeleg for folket.<br />
Helsetenesta i etterkrigsåra<br />
Vårt land var utarma på mange måtar då krigen var slutt, <strong>og</strong> ei krevjande<br />
oppbyggjingstid stod føre. Dette galdt <strong>og</strong>så helsevesenet. Dessutan fekk<br />
mange sosiale tiltak <strong>og</strong> trygdeordningar gjennomslag i denne tida.<br />
Epidemiane var ikkje over. Hos oss var det særleg poliomyelitten som<br />
herja. Dette galdt særleg 1950-åra, med topp 1952–1954. I 1956 kom<br />
poliovaksina, <strong>og</strong> den sette ein stoppar for sjukdomen.<br />
I denne tida fekk ein mange viktige medisinar, særleg mot infeksjonar.<br />
Sulfonamid hadde ein hatt under heile krigen, <strong>og</strong> i 1945 vart penicillinen<br />
tilgjengeleg i Noreg. I 1948 kom streptomycin, det første effektive<br />
medikament mot tuberkulose. I tiåret 1950–1960 kom ei rad nye<br />
antibiotika. Tidsbolken med dominans av infeksjonssjukdomar var no<br />
over. I staden byrja sivilisasjonssjukdomane (hjarte-karsjukdom, kreft,<br />
trafikkskader, miljøsjukdomar) å melda seg for fullt. Kosthaldet vart fort<br />
endra etter krigen, <strong>og</strong> har noko av skulda for «nye» sjukdomar.<br />
Narkotika var enno ikkje noko problem, men bruk av tobakk <strong>og</strong> alkohol<br />
vart skuld i mykje vanhelse.<br />
Helseteneste i utvikling 39