29.07.2013 Views

Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag

Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag

Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

hos oss var det mest av denne sjukdomen i 1950-åra. Tuberkulosen var i<br />

sterk tilbakegang før krigen, men i krigstida kom det noko auke igjen.<br />

Sunnare kosthald<br />

Trass i auka sjukdom <strong>og</strong> død på grunn av epidemiar, var det likevel<br />

færre dødsfall av sjukdom blant vaksne enn før krigen. Forklaringa på<br />

dette er det endra kosthaldet. Sjølv om det vart i sparsomaste laget for<br />

sume, var det ein stor helsemessig føremon med grovare brødmat,<br />

mindre feitt <strong>og</strong> mindre sukker. Knapt med tobakk var det <strong>og</strong>så. Særleg<br />

hjarte- karsjukdomar <strong>og</strong> lungesjukdomar vart kraftig redusert.<br />

Helsetenesta<br />

Det var Odd Bryhni som var distriktslækjar i krigstida (1939 -45). Han<br />

var ein god diagnostikar <strong>og</strong> vart ein populær lækjar blant bygdafolket.<br />

Mange vil enno hugsa han for hans råkande replikkar. Det var ei krevande<br />

tid med mange vanskelege avgjerder. Distriktslækjaren hadde<br />

enno ikkje nemnande hjelpeapparat til rådvelde, men ein lette var det at<br />

sjukehusbehandling hadde vorte meir tilgjengeleg for folket.<br />

Helsetenesta i etterkrigsåra<br />

Vårt land var utarma på mange måtar då krigen var slutt, <strong>og</strong> ei krevjande<br />

oppbyggjingstid stod føre. Dette galdt <strong>og</strong>så helsevesenet. Dessutan fekk<br />

mange sosiale tiltak <strong>og</strong> trygdeordningar gjennomslag i denne tida.<br />

Epidemiane var ikkje over. Hos oss var det særleg poliomyelitten som<br />

herja. Dette galdt særleg 1950-åra, med topp 1952–1954. I 1956 kom<br />

poliovaksina, <strong>og</strong> den sette ein stoppar for sjukdomen.<br />

I denne tida fekk ein mange viktige medisinar, særleg mot infeksjonar.<br />

Sulfonamid hadde ein hatt under heile krigen, <strong>og</strong> i 1945 vart penicillinen<br />

tilgjengeleg i Noreg. I 1948 kom streptomycin, det første effektive<br />

medikament mot tuberkulose. I tiåret 1950–1960 kom ei rad nye<br />

antibiotika. Tidsbolken med dominans av infeksjonssjukdomar var no<br />

over. I staden byrja sivilisasjonssjukdomane (hjarte-karsjukdom, kreft,<br />

trafikkskader, miljøsjukdomar) å melda seg for fullt. Kosthaldet vart fort<br />

endra etter krigen, <strong>og</strong> har noko av skulda for «nye» sjukdomar.<br />

Narkotika var enno ikkje noko problem, men bruk av tobakk <strong>og</strong> alkohol<br />

vart skuld i mykje vanhelse.<br />

Helseteneste i utvikling 39

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!