Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag
Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag
Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
eidsoppgåva til laget var å skaffe sjukepleierske til bygda. Ei slik var<br />
ikkje lett å få tak i, i alle fall ikkje fullt utlært. Med stønad frå landsforeninga<br />
måtte lokallaget senda ei utvald kvinne på opplæring. Den<br />
første pleierska var Anne Marie Hatle, <strong>og</strong> ho kunne byrja i arbeid alt i<br />
desember 1918. Løna hennar var 600 kr.pr.år pluss hus, lys <strong>og</strong> brenne.<br />
Anna <strong>og</strong> Albert Moen skaffa husvære, <strong>og</strong> for det tok dei kr. 50 pr år. Dei<br />
leigde ut til sjukepleierske i 25 år.<br />
Det kunne vera hardt å skaffa pengane som trongst, særleg dei første<br />
åra. Også 1930-åra var ei vanskeleg tid. Det vart satsa på årlege basarar,<br />
festar <strong>og</strong> kyrkjeofringar. Dessutan sal av maiblomar <strong>og</strong> julemerke, <strong>og</strong><br />
loddsal. Det hjelpte på inntektene då det kom kvinneforeningar i krinsane<br />
som støtta hovudforeninga. «Søsterringen» i Malmefjorden gjorde<br />
ein stor innsats i dei vanskelege 30-åra. Krinsforeninga i Sylteosen fekk<br />
namnet «Sykes venn».<br />
Hovudoppgåva for laget var sjukepleie. Utlån av pleieartiklar var<br />
<strong>og</strong>så ei viktig oppgåve. Pleierskene hjelpte <strong>og</strong>så til ved skulebarnkontroll<br />
(kommunal helsesøster kom ikkje før i 1967). Laget ytte hjelp ved<br />
krigs- <strong>og</strong> katastrofetilstandar i inn- <strong>og</strong> utland. Millom anna vart det<br />
sendt mykje klede, sko, ullteppe <strong>og</strong> pengar til Korea etter krigshandlingane<br />
der. I opplysningsarbeidet har laget gjort ein stor innsats. Dette<br />
gjeld særleg tema om sjukdomar, hygiene <strong>og</strong> kosthald. Til dette arbeidet<br />
hadde laget hjelp av ymse kategoriar helsepersonell.<br />
I etterkrigstida var det nye oppgåver som venta. Spedbarn- <strong>og</strong> småbarnkontroll<br />
gjekk helselaga inn for. Det var då i samarbeid med<br />
distriktslækjarane. Oppgåva for laget her vart Indre Fræna kontrollstasjon.<br />
Det var i 1947 at dette arbeidet vart teke opp. Jordmor Kaia Eidem<br />
gjorde ein stor innsats med dette, mellom anna i samarbeid med konst.<br />
distriktslækjar Steen. Dette var eit stort engasjement, <strong>og</strong> ein måtte stendig<br />
pønske ut nye måtar å samla inn pengar på, sjølv om ein til dette arbeidet<br />
fekk tilskot både frå Sosialdepartementet <strong>og</strong> av Vinmonopolpengane.<br />
Kommunen ytte <strong>og</strong>så noko til kontrollstasjonen.<br />
Som lokale til helsestasjonen, fekk ein i starten bruke Sylte skule.<br />
Seinare fekk ein rom på Gadhaugen. Men trongen etter eige hus melde<br />
seg. Dette spørsmålet vart styrehandsama i november 1951. Ei nemnd<br />
vart sett ned for å arbeide med saka. Den skulle koma med framlegg om<br />
både tomt, utforming <strong>og</strong> kostnad. Asbjørn Moen vart formann i nemnda.<br />
Indre Fræna helselag er 75 år 149