29.07.2013 Views

Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag

Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag

Ottar Ødegård: Sjukdommar og helsestell i ... - Romsdal Sogelag

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

eidsoppgåva til laget var å skaffe sjukepleierske til bygda. Ei slik var<br />

ikkje lett å få tak i, i alle fall ikkje fullt utlært. Med stønad frå landsforeninga<br />

måtte lokallaget senda ei utvald kvinne på opplæring. Den<br />

første pleierska var Anne Marie Hatle, <strong>og</strong> ho kunne byrja i arbeid alt i<br />

desember 1918. Løna hennar var 600 kr.pr.år pluss hus, lys <strong>og</strong> brenne.<br />

Anna <strong>og</strong> Albert Moen skaffa husvære, <strong>og</strong> for det tok dei kr. 50 pr år. Dei<br />

leigde ut til sjukepleierske i 25 år.<br />

Det kunne vera hardt å skaffa pengane som trongst, særleg dei første<br />

åra. Også 1930-åra var ei vanskeleg tid. Det vart satsa på årlege basarar,<br />

festar <strong>og</strong> kyrkjeofringar. Dessutan sal av maiblomar <strong>og</strong> julemerke, <strong>og</strong><br />

loddsal. Det hjelpte på inntektene då det kom kvinneforeningar i krinsane<br />

som støtta hovudforeninga. «Søsterringen» i Malmefjorden gjorde<br />

ein stor innsats i dei vanskelege 30-åra. Krinsforeninga i Sylteosen fekk<br />

namnet «Sykes venn».<br />

Hovudoppgåva for laget var sjukepleie. Utlån av pleieartiklar var<br />

<strong>og</strong>så ei viktig oppgåve. Pleierskene hjelpte <strong>og</strong>så til ved skulebarnkontroll<br />

(kommunal helsesøster kom ikkje før i 1967). Laget ytte hjelp ved<br />

krigs- <strong>og</strong> katastrofetilstandar i inn- <strong>og</strong> utland. Millom anna vart det<br />

sendt mykje klede, sko, ullteppe <strong>og</strong> pengar til Korea etter krigshandlingane<br />

der. I opplysningsarbeidet har laget gjort ein stor innsats. Dette<br />

gjeld særleg tema om sjukdomar, hygiene <strong>og</strong> kosthald. Til dette arbeidet<br />

hadde laget hjelp av ymse kategoriar helsepersonell.<br />

I etterkrigstida var det nye oppgåver som venta. Spedbarn- <strong>og</strong> småbarnkontroll<br />

gjekk helselaga inn for. Det var då i samarbeid med<br />

distriktslækjarane. Oppgåva for laget her vart Indre Fræna kontrollstasjon.<br />

Det var i 1947 at dette arbeidet vart teke opp. Jordmor Kaia Eidem<br />

gjorde ein stor innsats med dette, mellom anna i samarbeid med konst.<br />

distriktslækjar Steen. Dette var eit stort engasjement, <strong>og</strong> ein måtte stendig<br />

pønske ut nye måtar å samla inn pengar på, sjølv om ein til dette arbeidet<br />

fekk tilskot både frå Sosialdepartementet <strong>og</strong> av Vinmonopolpengane.<br />

Kommunen ytte <strong>og</strong>så noko til kontrollstasjonen.<br />

Som lokale til helsestasjonen, fekk ein i starten bruke Sylte skule.<br />

Seinare fekk ein rom på Gadhaugen. Men trongen etter eige hus melde<br />

seg. Dette spørsmålet vart styrehandsama i november 1951. Ei nemnd<br />

vart sett ned for å arbeide med saka. Den skulle koma med framlegg om<br />

både tomt, utforming <strong>og</strong> kostnad. Asbjørn Moen vart formann i nemnda.<br />

Indre Fræna helselag er 75 år 149

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!