Statistisk-Økonomisk Oversikt over Året 1939 - Statistisk sentralbyrå

More documents

Recommendations

Info

1940 Statistisk-økonomisk oversikt over året 1939. 9 uforandret ph 95, mens Danmark viser en enhets oppgang fra 102 til 103. Den svakt stigende bevegelse som såvidt kan konstateres i en rekke av sterlinglandene er ikke noe alminnelig forekommende fenomen i første halvdel av 1939. Det er en rekke viktige land som i denne periode viser en svak prisutvikling, men forandringene er også her overordentlig lite betydningsfulle. I De Forente Stater hvor man i januar kunne notere en prisindeks på 81, var man i august kommet ned i 79. Frankrike hører også med til de land som hadde en svakere utvikling i denne periode. Indekstallet var for januar 110 og for august 107. Tilsvarende har forholdene vært i Belgia. Forsøker man på bakgrunn av tallene for de enkelte land A, gjøre seg opp en mening om den gjennomsnittlige prisutvikling internasjonalt sett i forste halvdel av 1939, må man komme til det at stillingen for engrosprisene praktisk talt har vært uforandret. En temmelig høy grad av stabilitet er derfor det som først og fremst karakteriserer prisforholdene i denne periode. AUG. 31, 1939 = 100 I 40 130 I 20 1 1 0 I00 ..i i . / / 1.-1 i i. • ,. ._ ..., „., It. triNvoRT E VARtIt --;,..........., I ‘,..---- ........16.1t1DUSr 6211IÅST.Ff tft, ................. 30 PA STOYFER. 6. 1 ti KEN LANDSKL '. .10RDSRuicsvA VER. .* • • SEPTEMBER OKTOBER 82 78 78 75 70 68 63 65 68 90 86 98 83 76 66 69 64 85 .... 0039- 264 Fig. 1. Engrosprisindeksen for råvarer. Beregnet for hver dag. De Forente Stater. 31 august 1939 100. Norge Sverige Danmark . . Storbritannia Tyskland . . . Frankrike . Belgia Nederland . . De For. Stater 1932 1936 1937 1938 105 98 110 95 77 93 80 76 91 Indekstall f or engrospriser. Omregnet til 1929 = 100. 103 95 104 89 77 104 74 72 82 Jan. Feb. Mars Apr. Mai Juni Juli Aug. Sep. Okt. Nov. Des. 99 95 102 85 78 110 71 70 81 99 94 102 85 78 109 70 70 81 99 94 101 85 78 109 71 70 80 Ved krigsutbruddet blir forholdene på dette felt med ett slag forandret. I løpet av dager og uker får man i de fleste land meget rask prisstigning. Det er forresten ikke helt riktig h snakke om prisstigning. Man skulle kanskje heller snakke om en nesten momentan forskyvning av prisleiet for en rekke varer. Det var selvsagt særlig de børsnoterte råvarer som reagerte sterkest. Moody's råvareprisindeks som i slutten av august lå i 140, gikk på kort tid opp i 173. Den stigende tendens ble imidlertid ikke av lang varighet. Allerede i oktober kan man merke de første tilbakeslag for en rekke viktigere råvarer. Sett under ett har råvareprisnivået aldri senere kommet opp i samme høyde som det var i september, da Moody's indeks som nevnt var oppe i 173. Målt med denne indeks, har nivået senere til og med vært så lavt som nede i 160. I desember har indeksen trukket seg noe opp over dette nivået, og ved utgangen av året var den kommet opp i 169. Denne bevegelse representerer gjennomsnittet av børsnoterte råvarer på det amerikanske marked. Men de enkelte varer har reagert temmelig ulikt i hele krigsperioden. Enkelte råvarer viser lite tegn til tilbakeslag i høstmånedene og ligger faktisk ved slutningen av året høyere enn noen gang tidligere i de senere år. Denne karakteristikk gjelder en rekke tekstilråvarer som jute, råsilke og også for en vare som huder. En skarp prisstigning i september med tilsvarende kraftig tilbakeslag finner man for varer som tinn, mais og flesk. En mellomform representeres av hveten, hvis Chicagonotering bare har variert lite i de senere måneder. Tendensen har gjennomgående vært stigende og noteringen ligger i desember høyere enn i noen annen måned i 1939. For en rekke varer har råvareprisene ikke forandret seg synderlig etter nivåforandringen i de forste krigsuker. Det gjelder metaller som sink, bly, nikkel og kobber. 100 94 101 85 78 108 71 70 80 100 94 103 86 78 109 70 70 80 1939 99 94 102 86 78 109 70 70 79 100 95 103 86 78 108 70 70 79 101 95 103 86 78 107 70 71 79 103 101 118 92 78 83 76 83 113 106 122 97 78 86 81 83 119 128 90 84 83 121 132
10 Statistisk-økonomisk oversikt over året 1939. 1940 I de manedlige engrosprisindekser vil man selvsagt ikke finne så sterke variasjoner som i dagsindeksene for råvareprisene. Bevegelsene blir her mer utjevnet. Nar en forskyvning i nivået setter inn slik som den gjorde det i september i år, vil det også ta lenger tid før stigningen arbeider seg gjennom systemet til de forskjellige priser. Prisstigningen kommer derfor i • mange tilfelle senere her enn i de børsnoterte råvarepriser. Det er derfor ikke til å undre seg over at man bare i liten utstrekning kan konstatere noen stans i stigningen i engrosindeksene. I De Forente Stater finner man at Bureau of Labor Statistics' indeks som fra august til oktober var steget 5 pst., er gått omtrent 1/.> pst. ned i november. Større har tilbakeslaget foreløpig ikke vært for engrosprisene i dette landet. I de européiske land hvor det foreligger indeksberegninger for engrosprisene i de siste måneder, vil man ikke engang finne en så stor bevegelse nedover. Stigningen synes her tvertimot å fortsette om enn med noe avtagende hastighet. I Sverige er således engrosprisene, som steg 13 pst. fra august til oktober, bare steget 2 pst. fra oktober til november. For Norge er de tilsvarende tall 12 pst. og 5 pst. Fra november til desember er det en videre stigning pa 1,7 pst. A, notere. Også i Nederland og Belgia er stigningen i engrosprisindeksene fortsatt i november. For andre land foreligger ikke indeksberegninger lenger enn til oktober måned. I land som Storbritannia og Danmark viser indekstallene fortsatt stigning fram til denne maned. En unntagelse fra den alminnelige prisstigning finner man i Tyskland, hvor engrosprisindeksen i september som i august lå på 78 pst. av 1929nivået. I en kontrollert økonomi som den tyske vil imidlertid de endringer i næringslivet som vanligvis gir seg utslag i prisstigning ikke få anledning til h tre fram i denne form. Prisindeksen har derfor ikke samme utsagnskraft i et slikt totalt kontrollert system som i de mer frie økonomiske systemer. Det generelle inntrykk av prisbevegelsen etter september 1939 i de fleste land er som det tydelig vil fremgå av det forutgående, en merkbar stigning. Når de endrede forhold tas i betraktning, kan man ikke si at prisstigningen enda har vært av noe særlig omfang. Det må vel også kunne sies at den hittil har vært mindre enn man kunne ha grunn til å frykte før krigens utbrudd og umiddelbart etter at den var brutt ut. Nar prisstigningen i de opprinnelige markeder faktisk ikke er blitt sterkere, skyldes det en rekke forhold: 1. I mange land har prisbevegelsen helt siden de første dager av september vært under offentlig kontroll. Denne kontroll har antatt mange former og har også vært av forskjellig effektivitet i de forskjellige land. I enkelte land har man først og fremst tatt sikte på a hindre unormal avanse. I andre land er alle omkostningselementer blitt trukket inn under kontrollsystemet. I det korte løp vil selv en mindre streng priskontroll kunne sette sitt preg på utviklingen. Men i det lange løp vil det være kontrollens omfang og effektivitet som kommer til å bestemme virkningen. I alle tilfelle vil en priskontroll virke bremsende på prisstigningen, spesielt sa lenge det er gamle beholdninger som kan selges ut, enten til gamle priser eller til priser som ikke er hevet så meget som markedsforholdene i øyeblikket skulle tilsi. 2. Det har også utvilsomt virket bremsende ph prisstigningen for en rekke varer at forbruket ikke har vært fritt. Rasjonering i en rekke land har nedsatt forbruket og dermed holdt etterspørselen kunstig nede. 3. Rent internasjonalt sett må det også tas i betraktning at enkelte land gjennom krigens gang er blitt aysperret fra sine vanlige innkjøpsmarkeder. Etterspørselen fra disse land faller derfor bort på markedet og det minsker selvsagt varekravet i noen grad. 4. Den forholdsvis begrensede prisstigning har imidlertid også en viss realøkonomisk bakgrunn. Da krigen brøt ut, hadde man for en rekke viktige råvarer etablert produksjonskontroll. Man utnyttet ved overenskomst bare en viss prosent av kapasiteten. Det var derfor store produksjonsreserver tilstede som kunne settes inn på kort varsel. På de fleste områder er man i krigsmånedene gått over til full produksjon. Det øker tilbudet av en rekke varer i den grad at man kommer godt på vei til å dekke selv krigens umåtelige varebehov. Det kan også i den forbindelse tas i betraktning at det store materialforbruk i krigsførselen, slik som man kjenner f. eks. fra 1918, enda ikke er kommet i gang. Krigens fulle belastning på varemarkedet har derfor enda ikke på noen mate gjort seg helt gjeldende. Det kan også regnes med at de krigførende land enda kan trekke på store ekstraordinære beholdninger som er lagret opp i de siste fredsår. 5. Ennå ett moment fortjener 6, nevnes til slutt. Det er at mange er engstelige for h ta prisrisikoen ved innkjøp av varer til høyere priser, særlig hvis det gjelder innkjøp til ekstraordinære lagerbeholdninger. En kan nemlig ikke se bort fra at det innen forretningsstanden i flere land, også har vært regnet med den mulighet at krigen kan slutte like så brått som den begynte. Og skulle det hende kan man på varemarkedene vente seg en
Page 1 and 2: STATISTISK-ØKONOMISK Pris kr. 1,00
Page 3 and 4: Innhold. Side. Den økonomiske stil
Page 5 and 6: 4 Statistisk-økonomisk oversikt ov
Page 7 and 8: 6 Statistisk-økonomisk oversikt ov
Page 9: 8 Statistisk-økonomisk oversikt ov
Page 13 and 14: 12 Statistisk-økonomisk oversikt o
Page 21 and 22: 2( ) Statistisk-okonomisk oversikt
Page 29 and 30: 28 Statistisk-okonomisk oversikt ov
Page 51 and 52: ;-4 4 ..) 01 D ----1 k•-i ;.. .,
Page 53 and 54: 52 Statistisk -økonomisk oversikt
Page 61 and 62:
60 Statistisk-økonomisk oversikt o
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
.11.11■■■•■• 84 Statist
Page 87:
GRØNDARL & SONS BOKTRYKKERI - OSLO
show all

Statistisk-Økonomisk Oversikt over Året 1939 - Statistisk sentralbyrå

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?