Statistisk-Økonomisk Oversikt over Året 1939 - Statistisk sentralbyrå

More documents

Recommendations

Info

1940 Statistisk-økonomisk oversikt over året 1939. 55 var forholdet mellom de to dr ujevnt. Mars, april og mai viste høyere tall i 1939, de andre måneder lavere tall. I nærings- og nytelsesmiddelindustrien lå alle måneder i 1939 lavere enn de tilsvarende i 1938. Differansen var noe variabel, men størst i september og oktober. I bekledningsindustrien viste månedene mai til september høyere tall i 1939, de andre måneder lavere tall. Differansen mellom de to år var ikke stor, når en unntar januar måned som i 1939 IA betydelig under 1938. Arbeidsledigheten i bygge- og anleggsvirksomheten lå lavere i 1939 enn i 1938. Differansen var størst i januar og i mai—juli. September viste også i disse grupper et tilbakeslag, men differansen steg på ny i oktober. Av de andre ervervsgrupper viste i årets første 10 måneder i gjennomsnitt landtransport og ulært arbeid lavere tall i 1939, sjøfart og handel litt høyere tall. Når en unntar januar og april som viste høyere tall i 1939, var tallene for ulært arbeid i 1939 mye lavere enn i 1938 og det var stigning i forskjellen i høstmånedene. For sjøfart lå tallene i januar til april og i oktober høyere i 1939 enn i 1938, de andre måneder hadde la vere tall i 1939. Men bevegelsen var ujevn og særlig i høstmånedene uregelmessig som følge av krigen. Gruppen handel viste høyere tall i 1939 i de første 5 måneder og lavere i de neste 5. Bevegelsen var noe variabel. Arbeidsledighetsoppgavene fra 10 fagforbund viser i alle de 10 måneder det er oppgayer for lavere tall i 1939 enn i 1938. Bevegelsen i de enkelte grupper viser — hvor gruppene kan jevnføres — samme utvikling som arbeidskontorenes tall. Ukerapportene fra Arbeidskontoret i Oslo viste i forhold til foregående år en ugunstig utvikling i arbeidsledigheten i de første måneder 1938. Men deretter svarte bevegelsen omtrent til 1937 og fra september av viste Oslotallene en absolutt bedring. Denne fortsatte i 1939. Når en unntar et tilbakeslag i mars og april, viste Oslotallene i første halvår 1939 en stadig mere utpreget bedring. I 2net halvår fortsatte denne utvikling. Differansen i forhold til foregående år viste gjennomgående sterk stigning inntil den 35te uke. Men fra den 36te uke kom det med krigens utbrudd et tilbakeslag. Etter den tid er nivået i forhold til 1938 noe variabelt, men tallene ligger i alle uker betydelig lavere i 1939. Tallene for beskjeftigelsen i næringslivet viser for de 3 første kvartal av 1939 en stigning i beskjeftigelsen i forhold til tallene for de 3 første kvartal av 1938 på i alt 3,3 pst. En legger merke til at stigningen i beskjeftigelsen har vært tiltagende i de 3 kvartalene av 1939. Tallet for mars 1939 lå således 2 pst. høyere enn det tilsvarende tall for mars 1938. Juni 1939 lå 3 pst. høyere enn juni 1938 mens september 1939 lå 5 pst. høyere enn det tilsvarende tall for september 1938. Tallene for industrien alene viser en noe svakere stigning i beskjeftigelsen fra 1938 til 1939. For de 3 første kvartal var stigningen her 1,3 pst. Utviklingen innen de enkelte industrigrener har vært noe forskjellig. Det har vært stigfling i beskjeftigelsen i jern- og metallindu.strien, kjemisk og elektrokjemisk industri og i tekstilindustrien, mens det har vært nedgang i bl. a. olje- og fettindustrien og i lærog gummivareindustrien. Indekstallene for byggevirksomheten viser en meget sterk stigning i beskjeftigelsen i 1939. Tallet for de første 3 kvartal av 1939 ligger 14,o pst. høyere enn de tilsvarende tall for 1938. For de andre næringsgrener har det bare vært små variasjoner fra 1938 til 1939. Sammenligner en tallene for beskjeftigelsen med de offisielle arbeidsledighetstallene, viser tallene for beskjeftigelsen som nevnt en stigning på 3,3 pst. for de 3 første kvartal 1939 sammenlignet med det samme tidsrom 1938. Tallene for arbeidsledigheten viser derimot en nedgang på 6 pst. i de første 9 måneder av 1939, sammenlignet med de tilsvarende måneder for 1938. Det ulike beregningsgrunnlag tillater selvsagt ingen direkte sammenligning mellom disse to tall. Offentlige finanser. Kommunenes finanser er bedret atskillig i de 4-5 siste årene. Staten har som kjent ytt store beløp til støtte for kommunene, både direkte ved tilskudd til budsjettene og indirekte ved forskjellige bevilgninger, vesentlig til avhjelp av arbeidsledigheten. Kommunenes gjeldsbyrde er også lettet atskillig. I de fire budsjettårene 1934-35 til 1938-39 har 278 kommuner fått kapitalakkord, og mange kommuner har kunnet nytte det gunstige lånemarkedet til fordelaktige konverteringer. Men den viktigste årsak til bedringen i de kommunale finanser er de forholdsvis gode tider vi har hatt i de siste årene. Den antatte inntekt for hele landet var etter den kommunale skattelikningen for budsjettåret 1935-36 (inntektsåret 1934) 1 954 mill. kr., for 1936-37 (1935) 2 076 mill. kr., for 1937-38 (1936) 2 306 mill. kr., for 1938-39 (1937) 2 655 mill. kr. og for 1939-40 (1938) — ifølge en foreløpig telling 2 879 mill. kr. Skattøret har derfor gjennomgående gått litt ned i disse årene, enda utlikningsbelopet er steget ganske betydelig.
56 Statistisk-økonomisk oversikt over året 1939. 1940 De samlede kommunale skatter og avgifter var for budsjettåret 1934-35 252 mill. kr., for 1935-36 258 mill. kr., for 1936-37 277 mill. kr., for 1937-38 325 1 ) og for 1938-39 (1937) ca. 383 1 ) mill. kr. Det gjennomsnittlige skattøre var for de samme ar 16,88, 16,69, 16,39, 16,10 og 16,34. For 1939-40 er ikke fullstendige innberetning r om skattelikningen kommet inn; men foreløpige beregninger viser at det antakelig er en liten nedgang i det gjennomsnittlige skattøre. I 127 kommuner er inntektsskattøret lavere og i 72 kommuner er det høyere enn i 1938-39. Imidlertid er kommuneskatten fremdeles svært høy i en stor del av kommunene. I inneværende budsjettår (1939-40) har bortimot halvdelen av kommunene et skattøre på ca. 18 med normaltabellens skattefri fradrag redusert med 40-50 pst. Samtidig med at utlikningsbeløpet er steget og skattøret gjennomgående har gått litt ned, har skattene gått bedre inn. Arets skatterestanser beregnet i prosenter av utliknet skatt for året var i budsjettårene 1935-36 til 1938-39 henholdsvis 17,1, 15,2, 15.0 og 13,8 pst. Om inneværende års kommunebudsjetter (1939-40) er å si at skatteinntektene har steget p. g. av stigningen i likningsansettelsene. Men utgiftene har også steget. Skoleutgiftene (særlig p. g. av de nye skolelovene), veiutgiftene og til dels også fylkesskatten har steget ganske sterkt. Også kommunenes alminnelige utgifter til administrasjon er steget p. g. av stigning i priser og lønninger. Krigen vil også, føre med seg nye utgiftsposter for kommunene. Det kan derfor komme vel med at budsjettet for mange kommuner er styrket ved (At bevilgning til skattetap, enda skattene -som for nevnt — gjennomgående har gått bedre inn i de senere år. — Statens tilskudd til vanskeligstilte kommuners budsjetter er ca. 8,s mill. kr. mot 9,0 mill. kr. i 1938-39. Kommunenes lånegjeld er redusert sterkt i de senere år fra 1 507 mill. kr. i 1926 — da den var på det høyeste til 1 198 mill. kr. i 1939. Men en stor del av denne nedgangen skyldes gjeldsakkordene. I budsjettårene 1938 —39 viste kommunenes lånegjeld en nettonedgang på 10 916 000 kr. Bruttonedgangen var 39 255 000 kr. Av dette faller 23 210 000 kr. på 39 kommuner som fikk kapitalakkord og 16 045 000 kr. ph 440 kommuner der gjelden ble redusert ved avbetaling. Men samtidig steg lånegjelden i 164 andre kommuner med. i alt 28 339 000 kr. Ser en bort fra gjeldsakkordene ville altså kommunegjelden ha vist 1 ) Inklusive alderstrygdavgiften som for 1937 —38 utgjorde 20,5 mill. kr. og for 1938-39 24,1 mill. kr. en netto s tigning på 12 294 000 kr. i 1938 —39. Det tilsvarende tall for 1937-38 var en netto stigning på 15 992 000 kr. Kommunenes forvaltningsgjeld (restanser på fylkesskatt, refusjonskrav og varegjeld, restanser til sykehus, funksjonærer m. v.) var i 1936 26,4 mill. kr., i 1937 21,0 mill. kr., i 1938 16,4 mill. kr. og i 1939 13,4 mill. kr. Statsregnskapet for budsjettåret 1938-39 viser etter den statistiske oppstilling på sidene 84 og 85 et overskudd på 52,1 mill. kroner, mens overskuddet i forrige budsjettår var 45,5 mill. Selve budsjettregnskapet er gjort opp med et overskudd på 51,4 mill. kroner i 1938-39. Forskjellen skyldes at Byrået i sin statistikk har tatt med en del beløp som er holdt utenfor budsjettregnskapet, men som er ført på kapitalforskyvningskonto. I Byråets oppstilling er bl. a. inntektsført godskrevne renter av grunnfondene i de statsgaranterte banker, 0,6 mill. kroner. Dessuten er de lånemidler som er brukt til Noytralitetsfondet, 52 mill. kroner, tatt med under kapitalinntekter, mens de er holdt utenfor i budsjettregnskapet. Det beløp som pr. 30 juni 1939 ikke var brukt av Nøytralitetsfondet, 43,4 mill. kroner, figurerer i den statistiske oppstilling under aysetning til fond. En vil understreke at overskuddet er et regnskapsoverskudd, og således gir uttrykk for hvor mye større inntektene + lånemidler ført opp på budsjettet er, enn utgiftene. Overskuddet betyr derfor i virkeligheten at en har brukt så mye mindre av lånemidler. Tar en hensyn til endringene i summen av de utgiftsbevilgninger som årligårs føres over til rådighet i neste termin, blir nettooverskuddet etter budsjettregnskapet 1938-39 49,8 mill. kroner. De overførte utgiftsbevilgninger viser nemlig en stigning på 1,6 mill. kroner. Overskuddet i 1938-39 skyldes utelukkende at inntektene er steget. Den ordinære og ekstraordinære skatt på formue og inntekt oversteg således anslaget med 22,7 mill. kroner og forbruksskattene ga hele 48,3 mill. mer enn anslått og etterbevilget. Av denne merinntekt ut over bevilgningene faller 26,3 mill. kroner på tollen, 5,8 på den alminnelige omsetningsavgift, 2,5 på luksusskatten, 4,1 på brennevinsavgiften, 1,9 på ølavgift, 2,3 på sjokolade- og sukkervareavgift, 5,3 på tobakkstempelavgift, 1,5 ph bevertningsskatt og 1,1 på omsetningsavgift av visse varer. PA den annen side ble margarinavgiften 2,9 mill. kroner mindre enn anslått. De andre skatter og avgifter ga 1,6 mill. kroner mer enn ventet.
Page 1 and 2:
STATISTISK-ØKONOMISK Pris kr. 1,00
Page 3 and 4:
Innhold. Side. Den økonomiske stil
Page 5 and 6: 4 Statistisk-økonomisk oversikt ov
Page 11 and 12: 10 Statistisk-økonomisk oversikt o
Page 21 and 22: 2( ) Statistisk-okonomisk oversikt
Page 29 and 30: 28 Statistisk-okonomisk oversikt ov
Page 51 and 52: ;-4 4 ..) 01 D ----1 k•-i ;.. .,
Page 53 and 54: 52 Statistisk -økonomisk oversikt
Page 55: 54 Statistisk-økonomisk oversikt o
Page 85 and 86: .11.11■■■•■• 84 Statist
Page 87: GRØNDARL & SONS BOKTRYKKERI - OSLO
show all

Statistisk-Økonomisk Oversikt over Året 1939 - Statistisk sentralbyrå

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?