Statistisk-Økonomisk Oversikt over Året 1939 - Statistisk sentralbyrå
Statistisk-Økonomisk Oversikt over Året 1939 - Statistisk sentralbyrå
Statistisk-Økonomisk Oversikt over Året 1939 - Statistisk sentralbyrå
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
32 <strong>Statistisk</strong>-okonomisk <strong>over</strong>sikt <strong>over</strong> aret 19:39. 1940<br />
Utforsel av viktige varer.<br />
Vareslag<br />
Kondensert, sukret<br />
mjølk<br />
Fersk sild<br />
Fersk fisk<br />
Tørrfisk<br />
Klippfisk<br />
Hermetikk<br />
tonn<br />
Sildemel . . .......<br />
Tran hl<br />
Herdet fett tonn,<br />
Salpetersyre ;><br />
Kalksalpeter m. v »<br />
Trelast<br />
Hvit tremasse, vát itonn<br />
Bleikt sulfittcellulose,<br />
tørr<br />
Papp og kartong<br />
Avispapir .<br />
Pakkpapir<br />
Annet trykk- og skrivpapir<br />
.<br />
Sølvrevskinn<br />
Svovel<br />
Sement<br />
Jernmalm<br />
Svovelkis<br />
Rujern<br />
Ferrosilisium<br />
Ferromangan<br />
Kobber, rått<br />
Aluminium, raft<br />
Sink, ra<br />
Nikkel, ratt<br />
Januar-november<br />
,<br />
b..opo<br />
g z<br />
Q) <strong>1939</strong> 1938<br />
Alt i alt har var utenrikshandel tatt seg<br />
godt opp igjen etter nedgangen i 1938. Innførselsverdien<br />
er endog større i de 11 første<br />
måneder av <strong>1939</strong> enn den var i de samme<br />
måneder av høykonjunkturaret 1937. Denne<br />
høye verdien skyldes foruten stigende priser<br />
og forsendelsesomkostninger i stor utstrekning<br />
forsert forsyningsimport siden midten av<br />
september. Utforselsverdien har derfor ikke<br />
klart a holde tritt med innførselsverdien i de<br />
siste to måneder, men sett pa bakgrunn av<br />
utforselen i tidligere ar har den likevel vært<br />
stor.<br />
Jordbruket.<br />
Arene 1937 og 1938 var rekordår for hostutbyttet<br />
i jordbruket. Avlingen i <strong>1939</strong> kom<br />
hverken i mengde eller kvalitet opp mot<br />
disse. Etter de foreløpige beregninger som<br />
; 'A)<br />
1 782<br />
119 087<br />
27 132<br />
18 286<br />
31 309<br />
32 731<br />
39 801'<br />
494 669<br />
42 632,<br />
6 278;<br />
376 055<br />
262 415<br />
403 142<br />
221 649<br />
17 994<br />
153 590<br />
74 895<br />
49 236 . 075<br />
stk. 212 194 181 248<br />
itonn' 78 956 60 369<br />
20 966 48 198<br />
1 080 537 1 352 829<br />
575 531<br />
26 174<br />
37 492<br />
59 831<br />
6 780<br />
21 088<br />
2 685<br />
95 038<br />
21 315<br />
24 013<br />
40 054<br />
22 718<br />
62 918<br />
388 825<br />
53 983<br />
7 175<br />
376 721<br />
217 360<br />
441 906<br />
183 287<br />
14 856<br />
134 549<br />
51 811<br />
594 946<br />
25 961<br />
31 265<br />
32 657<br />
8 700<br />
26 422<br />
36 064 39 608<br />
8 229 6 901<br />
Landbruksdirektøren foretar ved utgangen av<br />
september — på grunnlag av meldinger fra<br />
landbruksfunksjonærene -- er utbyttet av<br />
korn, poteter, rotfrukter, høy, halm og grønnfor<br />
under ett ca. 10 pst. mindre i <strong>1939</strong> enn i<br />
1938.<br />
Kornavlingen ble jevnt <strong>over</strong> bra. For landet<br />
under ett er avlingen av alle kornslag etter<br />
den foreløpige beregning godt og vel 400 000<br />
tonn mot 416 500 tonn i 1938 (etter den endelige<br />
beregning). Det er ved denne beregning<br />
brukt arealtallene for 1938. Men disse er etter<br />
de foreløpige beregninger ph grunnlag av tallene<br />
fra jordbrukstellingen <strong>1939</strong> antakelig noe<br />
for høye. I forhold til middelsår er kornavlingen<br />
under ett oppgitt til 100,7 pst., varierende<br />
for de enkelte kornslag mellom 102 og 95 pst.<br />
Da gjennomsnittet for en årrekke av de tall<br />
som angir kornavlingen i forhold til et middelsår,<br />
ikke er 100, men 90-92, er kornavlingen<br />
i <strong>1939</strong> i realiteten betydelig <strong>over</strong> et middelsårs.<br />
Kvaliteten av kornet ble stort sett<br />
god.<br />
Potetavlingen var etter den foreløpige beregning<br />
anslått til 86 pst. av middelsår eller<br />
ca. 940 000 tonn omtrent som i 1938. De<br />
oppgaver en senere har fått gjennom jordstyrene<br />
viser imidlertid atskillig dårligere utbytte,<br />
og tar en også hensyn til at arealet er<br />
mindre enn for antatt, har neppe årets potetavling<br />
vært mer enn ca. 800 000 tonn. Best ble<br />
potetavlingen i <strong>1939</strong> på Vestlandet og i Trøndelag,<br />
dårligst ph Østlandet og i de to nordligste<br />
fylkene.<br />
Rotvekstavlingene var ujevne, for landet<br />
under ett etter de foreløpige beregninger<br />
85 pst. av middelsår for fôrnepe, 86 pst. for<br />
kålrot.<br />
Høyavlingen er foreløpig beregnet til vel<br />
2,5 mill. tonn mot ca. 3 mill. tonn i 1938. Hedmark,<br />
Opland, Sogn og Fjordane, Møre og<br />
Romsdal og Trøndelag fikk <strong>over</strong> middelsärs<br />
høyavling. Dårligst ble høyavlingen ph Sørlandet<br />
og i Troms og Finnmark. Møre og<br />
Romsdal, Trøndelag og Nord-Norge fikk høy<br />
av riktig god kvalitet, men i de andre landsdelene<br />
ble mye høy skadd under bergingen.<br />
Epleavlingen ble stor i <strong>1939</strong>, antakelig den<br />
største vi har hatt i landet. Kvaliteten ble i<br />
mange strøk noe nedsatt av skurvangrep, men<br />
det ble også mye fin, velutviklet frukt. Pæreavlingen<br />
ble av god kvalitet, men ellers mere<br />
ujevn. Det samme gjelder avlingen av steinfrukt.<br />
Jordbær og bringebær ble sønnafjells<br />
skadd av det langvarige regnværet midtsommers.<br />
De andre bærvekstene ga middelårs utbytte<br />
og tildels <strong>over</strong> det. Grønnsakene ga middelsårs<br />
utbytte på Vestlandet, ellers ligger de<br />
viktigste grønnsakene noe under middelsårs<br />
utbytte.
Change language