Statistisk-Økonomisk Oversikt over Året 1939 - Statistisk sentralbyrå

More documents

Recommendations

Info

1940 Statistisk-økonomisk oversikt over året 1939. 35 gående ar. For en del bruk for hele landet under ett er nettoavkastningen pr. dekar innmark gått ned fra kr. 14,19 til kr. 8,50 og forrentningsprosenten fra 5,22 til 3,27. Forholdet er noenlunde det samme både landsdelsvis og for bruk av forskjellig størrelse. Ser en på forholdet for inneværende regnskapsår, er avlingsresultatet vesentlig dårligere enn de to foregående år. Prisutviklingen vil i stor utstrekning være avhengig av de forskjellige offentlige inngrep, lønnsomheten av i hvilken grad det vil bli gitt kompensasjon for den stigning i driftsutgiftene som forholdene nødvendigvis vil medføre. Bruttoverdien av landbruksproduksjonen på produsentens hånd var for 1929 av Byrået beregnet til 462 mill. kr. inklusive hagebruket og pelsdyravlen (uten dobbeltføring). Med de sterkt fallende priser i de følgende år sank produksjonsverdien til 1932 med vel 100 mill. kr. Med den senere prisstigning og samtidige produksjonsøkning var verdien i 1936 igjen. kommet opp på høyde med 1929, med ytterligere stigning til 516 mill. kr. i 1937 og 548 mill. kr. i 1938. Alt i alt vil totalverdien av landbruksproduksjonen i 1939 neppe avvike stort fra den som ble beregnet for 1938. Produsentprisen for viktige salgsvarer som mjølk og korn er uforandret, potetavlingen er mindre i år, men til gjengjeld er prisen høyere. For pelsdyravlen må en som før nevnt være forberedt ph nedgang i produksjonsverdien. Skogbruket. Omfanget av skogsdriften har vekslet særlig sterkt de to siste driftsår. Sett ut fra oppgavene over tømmerfløtingen var skogsdriften omtrent av normalt omfang i 1936-37, men var i 1937-38 omtrent en tredjedel større. Den var da så stor at en må helt tilbake til 1920-21 for å finne større driftskvanta. I de senere år er det bare i 1928-29 og 1929-30 at omfanget av skogsdriften har nærmet seg hva den var i 1937-38. I 1938 —39 var skogsdriften innskrenket så sterkt at den ble betydelig mindre enn vanlig. For inneværende driftsår (1939-40) ser det etter de foreløpige meldinger ut til at skogsdriften blir omtrent av vanlig omfang. Tømmerprisene steg meget sterkt for driftsårene 1936-37 og 1937-38, men falt sa igjen for 1938-39. Prisfallet i dette hr var så stort at det vesentligste av stigningen i 1936 og 1937 ble borte igjen. For inneværende driftsår (1939-40) kunne selger- og kjøperorganisasjonene ikke bli enige om prisen på sliperi- og cellulosetømmer av gran. Etter overenskomsten av 1938 gikk derfor saken til megling. Ved denne ble fjorårets priser for sliperi- og cellulosetommer av gran prolongert, dog med adgang til nye forhandlinger ved meglingsmannen innen 10 desember 1939. Allerede ved midten av november måned ble det dog holdt nytt mote, hvor prisen ble endelig fastsatt. I de storre vassdrag østafjells var basisprisen pr. m3 for sliperi- og cellulosetømmer av gran i 1935 kr. 11,75, i 1936 kr. 14,25, i 1937 kr. 22,00, i 1938 kr. 13,00 og i 1939 ble den fastsatt til kr. 15,80 for midtmålt tømmer. Stigningen i basisprisen fra 1938 til 1939 er vel 21 pst. For 1939 har en dessuten avtale om at fabrikkene plikter å motta inntil 20 pst. av kvantumet etter toppmåling. Dette vil bety et tillegg til gjennomsnittsprisen etter midtmåling av inntil kr. 0,80 pr. m3. Gjennomsnittsprisen for skurtømmer er for 1938 beregnet til kr. 15,73 pr. m 3 for gran og kr. 15,04 for furu. Etter prisavtalene for Glommavassdraget er stigningen fra 1938 til 1939 20-25 pst. For sliperi- og cellulosetømmer av furu er basisprisen gått opp fra kr. 8,25 pr. m. 3 i 1938 til kr. 11,00 i 1939, og for skurslip er basisprisen gått opp fra kr. 10,50 pr. m3 i 1938 til kr. 14,25 i 1939. For disse to sortimenter blir stigningen henholdsvis ca. 33 og 35 pst. og er således betydelig større enn for annet tommer. For sevjebarket grankubb kom en ikke til enighet om prisen innen den fastsatte tidsfrist. Saken ble henvist direkte til voldgift uten forutgående megling. Ved voldgiften ble prisen for Drammensvassdraget fastsatt til kr. 10,50 pr. m3 løst mål opplastet jernbanevogn og med en maksimal jernbanefrakt av kr. 2,00 pr. ne. Fraktutgifter utover dette beløp måtte selgeren bære. Den fastsatte pris var den samme som i 1938. I Glommavassdraget ble partene senere enige om å godta den samme pris. I dette vassdrag dog uten begrenset maksimal jernbanefrakt. Kubbinnførselen i 1937 var betydelig storre enn i noe tidligere år, og var i alt 572 834 m3 fast mål til en verdi av noe over 15 mill. kroner. I 1938 var innførselen av kubb og cellulosetømmer bare 35 612 m3 til omtrent 600 000 kroner og i 1939 er denne innførsel gått ytterligere iled. Arbeidslønna i skogbruket steg hele tia fra 1933-34 til 1937-38. Stigningen sistnevnte år var større enn i de tre foregående år tilsammen. Fra 1937-38 til 1938-39 var det så nedgang i skogsarbeidslønningene. For skogskjøring (mann og hest) var den gjennomsnittlige dagsfortjeneste i vinterhalvåret beregnet til kr. 9,50 i 1937-38 og kr. 8,84 i 1938-39 dvs. omtrent 7 pst. nedgang. Hogstprisen pr. m 3 tømmer i vinterhalvåret gikk
36 Statistisk-økonomisk oversikt over året 1939. 1940 ned fra kr. 2,56 i 1937-38 til kr. 2,31 i 1938 —39 eller med knapt 10 pst. Daglønna for skogsarbeid på egen kost gikk i samme tidsrom ned fra kr. 5,51 til kr. 5,41 eller med. snaue 2 pst. De beregnede gjennomsnittslønninger viser således noe mindre nedgang enn etter tariffavtalene. I 1938 ble tariffavtalene for skogbruket fastsatt ved tvungen voldgift. Den avsagte voldgiftsdom gikk i hovedsaken ut på en nedgang i tariffene fra 1937-38 på. ca. 14-14,5 pst. for tømmerhogst og skogskjøring, og dagarbeid ble satt ned fra 85 ore til 80 øre pr. time eller med knapt 6 pst. Ved de endelige vedtatte tariffavtaler for 1939 steg de forskjellige lønnssatser unntatt dagarbeid med ca. 12 pst. Dertil kommer dessuten indeksregulering fra 1 mai 1940 bygd på forholdet mellom indekstallene for leveomkostningene pr. 15 september 1939 og 15 april 1940. Indeksreguleringen begrenses dog til 7 pst. opp eller ned. Stigningen i tariffsatsene i 1939 er således mindre enn nedgangen i 1938. Det er således betydelig stigning både i tømmerpriser og i driftsutgifter. Stigningen i tømmerprisene er dog relativt sett betydelig større enn for utgiftene. Dette betinger et mye bedre nettoutbytte av skogsdriften i inneværende driftsår enn i driftsaret 1938-39, men nettoutbyttet pr. m kommer dog ikke opp på høyde med hva det var i 1937-38. Omfanget av grøfting og andre kulturarbeider i skogbruket har i 1939 holdt seg godt oppe og har sannsynligvis økt noe fra 1938. Den omlegging i dette arbeid i retning av mindre grøfting og mer av annet kulturarbeid, som har pågått i noen år, har også fortsatt i 1939, men grøftingen er dog enda det mest omfattende kulturarbeid i våre skoger. Den lokale sagbruksvirksomhet arbeidde under vanskelige forhold i 1937-38. De nedadgående skurlastpriser høsten 1937 gjorde det meget vanskelig å konkurrere med sliperi- og cellulosetømmeret i pris. Virksomheten ble derfor innskrenket betydelig. I driftsåret 1938 —39 lå forholdene bedre til rette for sagbruksvirksomheten. Prisen på skurtømmeret lå relativt høyt, og det innenlandske behov for skurlast var stort. Over nyttår 1939 var etterspørselen etter skurlast stigende, og til stigende priser. Virksomheten ved de lokale sagbruk var derfor betydelig større i 1938-39 enn i 1937-38, men den lå neppe så svært mye over det vanlige. For inneværende driftsår er det meget gode utsikter til at denne virksomhet skal øke betydelig og gi et godt utbytte. Jernbanenes transportoppgaver for skogsprodukter viser betydelig nedgang for alle grupper fra 1937-38 til 1938-39. Skåren last er således gått ned fra 333 051 tonn til 283 572 tonn, rund last er gatt ned fra 525 896 tonn i 1937-38 til 247 539 tonn i 1938-39 og for ved og skogsavfall er mengden gått ned fra 134 703 tonn til 116 589. Nedgangen har således vært særlig sterk for rund last, som har gått ned til under halvparten av transportert mengde i 1937-38. Det er særlig transporten av kubb som her har sviktet. På grunn av liten skogsdrift i 1938-39 var tømmerfløtingen i 1939 også av betydelig mindre omfang enn vanlig. Utsiktene for flotingen var stort sett gode. Sønnafjells var det rikelig med silo. PA grunn av kjølig vår ble flommen langvarigere enn vanlig. Ut i juli kom det så mye nedbør at vassføringa mange steder ble ugunstig for fløtingen, men det ble dog ingen vesentlige ulemper for denne. Det drog lenge ut før tariffene for skogsarbeidet ble vedtatt. Likeså gikk det lang tid før prisen for sliperi- og cellulosetømmer ble endelig bestemt. Dette førte til at skogsdriften til dels kom sent i gang. På mange steder var det allerede i begynnelsen av desember betydelige snømengder som falt på ufrossen mark, men da det sønnafjells var svært tørt, blir ikke ulempene av dette særlig store. Det kan dog bli vanskelig å utvide den allerede planlagte drift i noen vesentlig grad. Avtalene om skogstariffene utløp 1 august. Da ny avtale ikke kom i stand, inntrådte det åpen konflikt fra 24 august. Denne varte til ny overenskomst ble vedtatt i slutten av oktober. Andre konflikter av vesentlig betydning for skogbruket har det ikke vært i 1939. Vekstforholdene for skogene har i 1939 stort sett vært meget gode over hele landet. Frøsetningen har i 1939 vært ubetydelig for granskogen, så det nå er mangel på granfrø av innenlandsk al, men det er gode beholdninger av godt skikket utenlandsk granfrø. For furuskogen var det usedvanlig godt frøår over hele landet, og for bjørk var det i 1939 middels til god frøsetning over hele landet. Stormskader eller skader ved brann og insekter eller på annen måte av større omfang har ikke forekommet. Fiskerien e. Det samlede mengdeutbytte av fiskeriene 1939 har vært noe mindre enn i 1938, da utbyttet var særlig stort på grunn av det usedvanlig store vintersildfiske, men stort sett har mengdeutbyttet vært bra. De store torskefiskerier har således gitt et større kvantum enn på mange Az, men avsetningsforholdene har fremdeles vært meget vanskelige. Utførselen a,v tørrfisk og klippfisk var mindre i 1939 enn i 1938, og lagrene har derfor økt sterkt. Utforselen av ferskfisk har derimot
Page 1 and 2: STATISTISK-ØKONOMISK Pris kr. 1,00
Page 3 and 4: Innhold. Side. Den økonomiske stil
Page 5 and 6: 4 Statistisk-økonomisk oversikt ov
Page 11 and 12: 10 Statistisk-økonomisk oversikt o
Page 21 and 22: 2( ) Statistisk-okonomisk oversikt
Page 29 and 30: 28 Statistisk-okonomisk oversikt ov
Page 35: 34 Statistisk-økonomisk oversikt o
Page 51 and 52: ;-4 4 ..) 01 D ----1 k•-i ;.. .,
Page 53 and 54: 52 Statistisk -økonomisk oversikt
Page 85 and 86: .11.11■■■•■• 84 Statist
Page 87:
GRØNDARL & SONS BOKTRYKKERI - OSLO
show all

Statistisk-Økonomisk Oversikt over Året 1939 - Statistisk sentralbyrå

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?