Statistisk-Økonomisk Oversikt over Året 1939 - Statistisk sentralbyrå

More documents

Recommendations

Info

1940 Statistisk-økonomisk oversikt over året 1939. 5 fredsmåned ned i 72. Mens kursnivået i De Forente Stater ved krigsutbruddet tilpasset seg raskt oppover, finner man i Storbritannia at kursene som rimelig kan være, falt umiddelbart etter krigsutbruddet. I gjennomsnitt for september var aksjeindeksen kommet ned i 63. Senere har den igjen tatt seg noe opp og ligger i november på 69. Det er verd å legge merke til at det er lavere enn i noen av fredsmånedene i 1939. En noenlunde tilsvarende utvikling finner en i Frankrike, men de offisielle indeksberegninger går ikke her lenger enn til august. Det er dog god grunn til å anta at aksjekursnivået også der ved årets utgang ligger lavere enn ved årets begynnelse. En slik karakteristikk gjelder også en hel rekke av de nøytrale européiske land. Både i Sverige, i Sveits, Nederland og Belgia ligger aksjeindeksen i siste krigsmåned lavere enn i januar i år. I et land som Sveits steg aksjekursene fra august til september, men falt igjen i de folgende krigsmåneder. For Sveriges vedkommende vil en månedsaksjeindeks vise uavbrutt fall fra måned til måned helt siden juli. Gj.snitt 1938 Aksjeindekser. Industriaksjer. 1929 = 100. Land som Danmark og Norge skiller seg noe ut fra denne bevegelse. I Danmark lå aksjeindeksen i november i samme høyde som i januar. I Norge var det til og med en mindre bedring å notere. I desember forsvinner imidlertid denne bedring og indeksen faller så den ligger lavere enn noen annen måned i 1939. Den tyske aksjeindeks viser ingen reaksjon ved krigsutbruddet. Den lå i september og oktober, som i august på 79. Det er et nivå som er noe lavere enn ved årets begynnelse. I september var omsetningen av aksjer i enkelte nøytrale land en kort tid meget livlig. Mange ventet derfor at man i tiden framover skulle få en utvikling på aksjemarkedet med livlig spekulasjonsbetont omsetning og stigende kurser. Etter hvert som kursene er falt tilbake til sine førkrigsnivåer, eller endog lavere, har omsetningen på de fleste markeder stilnet ay. I oktober og november har enkelte markeder derfor vært eksepsjonelt stille. Aksjemarkedene kan derfor i de krigsmåneder som er gått, ikke karakteriseres som noe av et brennpunkt for begivenhetene. 1939 Jan. Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Norge . . . . 114 119 117 117 112 115 115 117 115 137 121 120 107 Sverige . . 75 76 79 77 77 82 79 81 76 72 66 61 — Danmark . . 106 107 107 107 105 109 110 109 109 113 109 107 103 Storbritannia . . . . 80 72 79 78 74 79 76 77 72 63 69 69 Tyskland . . 85 81 82 80 81 80 79 78 79 79 79 Frankrike . 41 42 45 44 44 47 45 46 42 — Belgia . . . . 50 47 47 44 44 49 43 46 42 41 — — Nederland . 65 66 66 68 64 65 67 66 66 67 63 61 De Forente Stater . . 53 58 56 56 50 52 53 54 53 59 60 58 Penge- og kredittmarkedet. Penge- og kredittmarkedet har i de fleste land i høy grad vært påvirket av de endrede forhold som krigen har fort med seg. Selv om. betydningen av den kjøpekraft staten disponerer i en moderne krig med et mobilisert næringsliv eller med strengt sentralisert kontroll er blitt betydelig mindre enn for, vil krigen ikke kunne unngå å prege statens lånevirksomhet. Den kommer derfor til å påvirke pengeog kredittmarkedet både direkte ved de til dels temmelig store lån som etter hvert opptas, og kanskje enda mer indirekte ved de bearbeidelser av markedet med pengeog kredittpolitiske midler som må foretas før lånene legges ut. En viss påvirkning av pengeog kredittforholdene fra myndighetenes side har man nå måttet regne med i en lang rekke år. Helt siden depresjonsårene i begynnelsen av 30-årene har en «easy money policy» vært et karakteristisk trekk i mange lands økonomiske politikk. Utviklingen har derfor til en viss grad også tidligere vært under myndighetenes kontroll. Det er rimelig at disse myndigheter i en så kritisk situasjon som den krigen skaper, mindre enn noen gang vil slippe kreftene los. Restriksjoner har derfor hørt til dagens orden på dette område. Målet for pengeog kredittpolitikken
6 Statistisk-økonomisk oversikt over året 1939. 1940 vil i de krigførende land være å gjennomføre krigens finansiering på den billigste mate for staten slik at det ikke blir noen inflatoriske virkninger av opplåningen. Også i de nøytrale land vil krigen, spesielt nøytralitets- og forsyningsvirksomheten, stille store krav til statsfinansene. Også her vil det derfor være nødvendig å gå til ekstra foranstaltninger for å sikre en formålstjenlig finansiering. En følge av disse forhold er at rentesatsene ikke kan sies h gi noe riktig bilde av de krefter som er i ferd med å forme utviklingen på pengeog kredittmarkedet. Det gjelder spesielt den offentlige diskonto som denne gang er blitt brukt betydelig mindre enn under forrige krig som kredittpolitisk middel. En hel rekke land har i det hele tatt ikke forandret sin offisielle diskonto, og i de land hvor den er blitt forandret, er den enten blitt hevet mindre enn man skulle kunne ventet, eller den er etter kort tids forløp igjen blitt nedsatt, ofte helt ned til sin førkrigshøyde. Dette gjelder f. eks. Storbritannia, der diskontoen ved krigens utbrudd ble hevet fra 2 til 4 pst. for sa, i to trinn igjen a bli senket til 2 pst. Selv i fredstid ma en diskonto på 2 pst. karakteriseres som lay. Til a gjelde i krigstid er den helt usedvanlig. Men det er ikke bare i Storbritannia at den offisielle diskonto ligger meget lavt. I De Forente Stater er gjennomsnittet av diskontoen ved de 12 Federal Reserve banker i november bare 1,30 pst. Frankrike, som et krigførende land holder 2,0 pst. Sverige holder 2,5 pst., mens Sveits er helt nede i 1,5 pst. Selv i Tyskland holdes den offisielle diskonto ikke høyere enn. 4 pst. og den er ikke blitt hevet siden krigsutbruddet. Disse diskontosatser kan imidlertid ikke tas som fullgyldig uttrykk for de gjeldende rentesatser pa de forskjellige pengemarkeder. Tar man f. eks. for seg renten på statsobligasjoner som i en ganske annen grad representerer bevegelsen på markedene, vil man finne ikke uvesentlige forandringer i løpet av 1939. I store trekk var obligasjonsrenten stigende allerede for krigsutbruddet. Det gjelder særlig de européiske land. Ved krigsutbruddet lå obligasjonsrenten i land som Storbritannia, Frankrike, Nederland og Sverige høyere enn i noen av de siste år. I De Forente Stater hadde derimot den rentenedgang som hadde gjort seg gjeldende siden tidlig i 1937, fortsatt også i begynnelsen av 1939. Ved krigsutbruddet kommer det imidlertid en rask stigning. I høstmånedene ligger obligasjonsrenten høyere enn ved arets begynnelse. I de land der rente-. satsene hadde vært stigende allerede før krigsutbruddet, har forandringen ved krigsutbruddet ikke vært særlig stor. De faktiske noteringer gir imidlertid her ikke et helt pålitelig bilde av utviklingen, bade fordi det i mange tilfelle er fastsatt minstekurser for statsobligasjoner og fordi myndighetene også på mange måter har grepet inn i omsetningen. Ett er sikkert: pengemarkedene er blitt betydelig strammere etter krigsutbruddet. I mange land har bankene måttet regulere sin utlånsvirksomhet. Selvsagt er staten også i stor utstrekning kommet på markedet. Det gjelder særlig de krigførende land, der krigens umåtelige finansieringsbehov allerede har meldt seg. Man har her ved finansieringsvirksomheten anvendt forskjellige metoder. Foruten a bruke regulære obligasjonslån, har en også i høy grad og på forskjellige måter utnyttet kortsiktige kredittmidler. Ved utstedelse av statspapirer lydende pa små beløp, har en også søkt å trekke inn nye kreditorklasser. Et felles trekk for finansieringen både av krigsførselen i de krigførende land og av nøytralitetsforanstaltningene og forsyningene i de nøytrale land er at en allerede på et tidlig tidspunkt søker å unngå å skape noen inflatorisk effekt. Finansieringsvirksomheten foregår derfor betydelig mer forsiktig enn under forrige krig, og det blir i høyere grad tatt hensyn til den rent finanstekniske og pengetekniske side av problemet. Selv om alle lands finansielle ledelser er sterkt opptatt av det problem å hindre en inflasjon og ennå også faktisk må sies å ha herredømme over situasjonen, har det stor interesse å speide etter inflasjonstegn i pengeog kredittseriene. Det kan i den forbindelse merkes at seddelomløpet i de forskjellige land ikke har holdt seg uforandret siden krigsutbruddet. En kan tvert imot her notere en generell stigning. Det vil klart kunne sees av følgende tabell. En stigning i seddelom- Belgia Danmark Finnland De Forente Stater Frankrike Nederland Norge Storbritannia . . . Sverige Tyskland Seddelomløp i millioner av myntenheten ved utg. I nov. I nov. av 1929 I 1938 I 1939 13 425 22 251 27 700 367 414 519 1 361 2 042 1-) 3 378 4 578 6 787 7 462 68 571 106 798 146 370 851 1 005 1 144 318 448 528 370 481 529 569 982 1 232 5 044 7 744 10 791 1) Oktober. løpet selv av de dimensjoner som tabellen ovenfor viser, behøver imidlertid ikke å være inflatorisk i sin virkning. Det bør tas i be-
Page 1 and 2: STATISTISK-ØKONOMISK Pris kr. 1,00
Page 3 and 4: Innhold. Side. Den økonomiske stil
Page 5: 4 Statistisk-økonomisk oversikt ov
Page 9 and 10: 8 Statistisk-økonomisk oversikt ov
Page 11 and 12: 10 Statistisk-økonomisk oversikt o
Page 21 and 22: 2( ) Statistisk-okonomisk oversikt
Page 29 and 30: 28 Statistisk-okonomisk oversikt ov
Page 51 and 52: ;-4 4 ..) 01 D ----1 k•-i ;.. .,
Page 53 and 54: 52 Statistisk -økonomisk oversikt
Page 57 and 58:
56 Statistisk-økonomisk oversikt o
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
.11.11■■■•■• 84 Statist
Page 87:
GRØNDARL & SONS BOKTRYKKERI - OSLO
show all

Statistisk-Økonomisk Oversikt over Året 1939 - Statistisk sentralbyrå

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?