Statistisk-Økonomisk Oversikt over Året 1939 - Statistisk sentralbyrå

24 Statistisk-økonomisk oversikt over aret 1939. 1940
i Danmark, som i noen utstrekning fulgte
pundet i dets fall nedover. I Sverige var
stigningen enda mindre enn i Norge.
Som folge av fallet pá de store valutamarkeder
er pundet ogsa automatisk falt
pa det norske marked. Noteringen var i
gjennomsnitt for desember kommet ned
17,35. Men den har i enkelte korte perioder
vært noe lavere. Den videre utvikling av
kursen vil selvsagt være avhengig av de
kommende forandringer i pund—dollarkursen.
2. I Norge som i mange andre land ble det i
september innført kontroll med valutahandelen.
Den norske kontroll in imidlertid
sies á ha antatt en forholdsvis mild form.
Kontrollen er enda frivillig og administreres
av en komité som representerer bankene
og det offentlige. Komitéen følger nøye
utviklingen pa valutamarkedet og har etablert
en god oversikt over variasjonene i behovet
for valuta. Foreløpig har man vesentlig
sørget for at det ikke er blitt gitt
valuta til spekulasjon eller til oppkjøp
av verdipapirer i utlandet. Kravet pa valuta
til betaling av innførte varer har derimot
kunnet tilfredsstilles omtrent helt ut.
Krigen hadde ikke vart mange dager før
det viste seg en tydelig nedgang i valutabeholdningen
i Norges Bank. Nedgangen
var kraftig i september og oktober, men den
ebbet etter hvert ut. I alt gikk det ut av
Norges Banks beholdning av gull og valuta
omtrent 60-70 mill. kroner. Nar nedgangen
ble sa vidt sterk, skyldes det at
betalingsformene i utenrikshandelen i ikke
liten utstrekning er blitt endret. Remburs
ma må som oftest apnes allerede ved bestillingen
av varen. En overgang til et slikt
system vil selvsagt skape et ekstraordinært
engangs- krav pa valutabeholdningen.
I løpet av november og desember er ikke
bare nedgangen i valutabeholdningen stanset,
men det er også tegn til at tilførslene igjen
løper rikere inn. Norges Banks beholdning av
gull og valuta er således steget slik at den i
begynnelsen av desember var oppe i 319 mill.
kroner mot 305 mill. kroner ved bunnpunktet
i oktober. I årets siste uke er beholdningen
igjen gått ned i 306 mill. kroner.
Det er allikevel bemerkelsesverdig at valutabeholdningen
har kunnet holde seg såpass oppe
når det faktisk i disse måneder har vært et
importoverskudd storre enn i noen tidligere
maned i de senere ar. I november var saledes
importoverskuddet 91 mill. kroner og for de
3 forste krigsmaneder hele 172 mill. kroner.
Når tilgangen på valuta har vært så stor
som tallene faktisk gir uttrykk for, skyldes det
først og fremst de store inntekter i skipsfarten,
som etter hvert er begynt a strømme inn i
landet. Men en bor i den forbindelse ta i betraktning
at den del av fraktene som kan betraktes
som premie for krigsforsikring, ikke er
valutainntekter i vanlig forstand. Sagt med
andre ord burde om andre ting ikke endrer
seg — valutabeholdningen øke med samme
antall mill. kroner som det verdien av våre
skipstap beløper seg til fratrukket verdien av
tonnasje innkjøpt fra eller nybygd i utlandet.
Den finsk-russiske krig i november og desember
har ikke unnlatt a sette sitt preg
enkelte av de nordiske valutamarkeder. Det
har således utvilsomt vært et visst press pa det
svenske valutamarked i den senere tid. Pa, det
norske valutamarkeci kan man enda ikke påvise
noen tilsvarende utvikling.
Prisnivå et.
Engrosprisnivået holdt seg noenlunde ufora
ndret i 1939 til krigen brot ut. Det var litt
nedgang i begynnelsen av aret og en svak
tendens til stigning igjen i juli og august, men
denne stigning skyldtes for en god del sesongen.
Ved krigsutbruddet lå engrosprisene
gjennomsnittlig ca. 7 pst. lavere enn i sept.
okt. 1937 da engrosprisnivået nådde sitt
høydepunkt under den siste oppgående konjunktur,
og 50 pst. høyere enn ved utbruddet
av den forrige verdenskrig. Fra 15 august
til og med 15 desember er engrosprisindeksen
i alt steget 18,1 pst. fra 98,4 til
(1938 = 100).
I den forste krigsmåned var stigningen forholdsvis
liten — bare 1,5 pst. Fra september
til oktober var stigningen 8,4 pst., fra oktober
til november 5,6 pst. og fra november
til desember 1,7 pst.
I Danmark har stigningen vært større enn
hos oss. Fra august til november gikk engrostallet
Opp 24,3 pst., mot 16,3 pst. hos oss. I
Storbritannia har stigningen fra august til
november vært 19,5 pst., i Sverige 15 pst., men
i De Forente Stater ikke mere enn vel 5 pst.
Stigningen siden krigen brøt ut har hos oss
vært temmelig forskjellig for de forskjellige
grupper av varer. I tabellen neste side er
gruppene ordnet etter avtagende prosenttall.
Stigningen har altså vært størst for gruppen
kjemiske og tekniske varer, — med 48,5
pst. Av de varer en har med i denne gruppe
er det salt, tran, kalsinert soda og linolje
som er steget mest.
Gruppen jern og metaller og jern- og metallvarer
er gatt opp 37,9 pst. Stigningen er størst
for ravarene og halvfabrikatene med ca. 46
pst. og mindre for helfabrikatene med 15 pst.