Statistisk-Økonomisk Oversikt over Året 1939 - Statistisk sentralbyrå

More documents

Recommendations

Info

Statistisk-økonomisk oversikt over året 1939. Den økonomiske stilling og utvikling i verden. I 1939 er store deler av verden igjen gått inn i krigstilstand. Spirene til denne ligger lenger tilbake og forrige år, 1938, var i høy grad preget av det som skulle komme til å skje i år. Riktignok ble borgerkrigen i Spania aysluttet med Francos seier i månedene februar og mars 1939. Men i mars maned begynner uroen i Tsjekkoslovakia, først med en slovakisk separatistbevegelse. Allerede den 15 mars besetter Tyskland Böhmen. og Mähren, som blir gjort til et tysk protektorat. Den 22 mars blir Memelområdet innlemmet i Tyskland og den nye slovakiske stat blir den 23 mars stilt under Tysklands militære beskyttelse. I slutten av mars begynner nervøsiteten i Polen å gi seg utslag og 1 april gir Storbritannia og Frankrike Polen bindende garantier. Den 7 april besetter Italia Albania og den 28 april oppsier Hitler ikkeangrepspakten med Polen og flåteavtalen med Storbritannia. I løpet av mai blir forholdet omkring Danzig mer og mer spent, og situasjonen blir mer og mer alvorlig i løpet av de første sommermåneder. De forhandlinger som Storbritannia hadde innledet med Sovjet-Samveldet, hvor utenriksminister Litvinov ble avløst av Molotov den 3 mai, fortsetter utover våren, men går meget tregt og fører ikke til noe resultat. I løpet av sommeren blir spenningen mellom Polen og Tyskland sterkere og sterkere. Den 21 august inngår Tyskland og Sovjet-Samveldet ikke-angrepspakt og fra dette tidspunkt av utvikler krisen seg meget raskt inntil tyske tropper den 1 september går over den polske grense og Storbritannia og Frankrike erklærer Tyskland krig den 3 september. Det tyske felttog mot Polen blir forholdsvis hurtig avsluttet og da russerne rykker inn i Polen den 17 september, er Polen faktisk helt beseiret. Krigen mellom vestmaktene og Tyskland har fra september og til årets utgang vesentlig gitt seg utslag i en gjensidig blokade av hverandres tilførsler. Men under denne krigen har Sovjet-Samveldet gjort framstøt i Östersjoen ved å skaffe seg militære støttepunkter i Estland, Latvia og Litauen. Det forsøk Sovjet- Samveldet gjorde på å skaffe seg lignende støttepunkter i Finnland, har ført til at Sovjet-Samveldet den siste november gikk til angrep på Finnland som nå er i krig. Den krig som nå er i gang, har ført verden over fra freds- til krigsøkonomi. Ikke så å forstå at økonomien i verden i årene forut ikke har vært merket av det som skulle komme — i noen store land har krigsøkonomien alt preget virksomheten i flere år — men tross alt har dog fredsøkonomien hatt overtaket. Den har det ikke lenger, selv om vi hos oss enda ikke merker overgangen fullt ut. Vi har brukt navnene freds- og krigsøkonomi for å kjennetegne to systemer av økonomisk virksomhet som har to forskjellige mål. Det ene, fredsøkonomien, slik som den har preget virksomheten i den alt overveiende del av verden, vil vi karakterisere slik : Fredsøkonomien tar sitt utgangspunkt i de enkelte menneskers behov og virksomheten tar sikte på å tilfredsstille disse gjennom produksjon av goder og tjenester. Målet blir en rikere og rikere tilfredsstillelse av disse behov eller, om en vil, å heve levestandarden gjennom en stigende nasjonalinntekt. Dette gjelder selv om formene for virksomheten endres og selv om det under fredsøkonomien foregår en kamp om fordelingen av godene og selv om statens vurdering av godenes betydning for det enkelte individ kan sette sitt preg på virksomheten. Under en krigsøkonomi blir tilfredsstillelsen av det enkelte menneskes behov underordnet andre formål. Formålet kan være å øke et lands makt overfor andre stater eller A, forsvare et lands frihet og liv. Dette formål vil prege virksomheten. Tilfredsstillelsen av det enkelte menneskes behov vil bare kunne skje i den utstrekning det er nødvendig for å kunne nå dette formål. Det blir ikke lenger spørsmål om å heve levestandarden, som regel vil den presses mer eller mindre ned. Dette
4 Statistisk-økonomisk oversikt over året 1939. 1940 er nødvendig, fordi en del av landets arbeid må ta sikte på å produsere gjenstander og tjenester som ikke tjener til å tilfredsstille det enkelte menneskes behov. En kan si det slik : det blir viktigere å produsere kanoner enn smør. Under en slik økonomi kan virksomheten bli stor og intens og produksjonsvolumet stort, men samfunnet blir likevel fattigere. Forbruket blir begrenset og produksjon av kapital som skal tjene forbruket nedsatt. Under en slik økonomi svikter de fleste av de målestokker vi bruker til å følge utviklingen under fredsøkonomien, selv bortsett fra at kildene til opplysning om utviklingen stanser. For med krigsøkonomien følger tvangsøkonomien og statistikken blir en statshemmelighet. Krigsøkonomien gjør det nemlig nødvendig -- mer eller mindre, det er så — at staten organisasjonsmessig bestemmer virksomhetens gang ut fra krigsøkonomiens formål. Derfor ser vi også at organisasjonsformer for virksomheten som hittil vesentlig har hersket i de totalitære stater, mer eller mindre vinner innpass i de land som hittil har stått dem fjernt. Krigsøkonomien hersker naturligvis først og fremst i de land som er i krig, men ingen går helt fri, selv om det tar tid før en merker det i det daglige liv. De nøytrale land merker det først gjennom prisstigning og nye skatter til økt forsvar. Men litt etter litt virker restriksjonene på utenrikshandelen på landenes produksjon og tilførsler, og det betyr — selv om en tilsynelatende har disponibel valuta — et press på levestandarden. Kommer sá, inflasjonen til — den mest hardhendte beskatningsform som finnes — så er også de nøytrale land under det fulle press av krigsøkonomien, selv om verdistigning kamuflerer utviklingen. Under den krig som nå er i gang har enda ikke overveldende store verdier blitt ødelagt. Men produksjonen til fredsformål er satt ned. Og vi må regne med en ganske annen og sterk virkning av krigsøkonomien i det år som kom-. mer. Når vi derfor i det følgende gir en skildring av det år som er gått, må vi som bakgrunn for denne hele tiden ha for øye at vi allerede er glidd over i en krigsøkonomi, men at denne enda ikke på langt nær har satt sitt preg på virksomheten. Aksjemarkedet. Aksjekursenes bevegelse er vanligvis et meget viktig mål for konjunkturutviklingen. Under forholdsvis normale forhold gir aksjekursene et tilnærmet uttrykk for det en venter å tjene i de forskjellige næringer. De gir derfor en, om enn ufullstendig, så dog meget viktig opplysning om lønnsomheten. I en krigstidsøkonomi, enten det nå gjelder et krigførende eller et nøytralt land, får aksjekursene ikke tilsvarende betydning. I slike tilfelle vil det nemlig som regel bli lagt restriksjoner på aksjemarkedet. Disse restriksjoner kan enten ramme børsomsetningen direkte eller de kan virke indirekte på aksjekursene. Alle former for priskontroll vil virke på denne måten. Det kan også tenkes at man under krigsforhold går til direkte begrensning av fortjenesten i en eller flere bransjer eller i næringslivet som helhet. Alle slike former for restriksjoner vil selvsagt virke på aksjekursenes bevegelse. Kurssvingningene vil derfor ikke gi det samme bilde av en forhåndsbedømmelse av lønnsomhetsforholdene som i normale tider. Men selv om aksjekursene i en krigstidsøkonomi bare gir meget begrensede opplysninger, er de tross alt enda viktige som indikatorer når det gjelder diskonteringen av fremtiden. I en krigssituasjon som den vi er inne i, er det viktig å trekke fram den forholdsvis svake utvikling på aksjemarkedene som har karakterisert de siste måneder av 1939. Den gir et viktig trekk i det totalbilde man kan danne seg om den økonomiske utvikling i krigstiden, et trekk som ikke lett kommer til syne i tallene for realseriene. Aksjekursene var på de viktigere børser stort sett stigende i 1938. I 1939 har bevegelsen vært temmelig uensartet. I De Forente Stater sank aksjekursnivået i de første måneder av året. Den indeks for industriaksjer som Folkeforbundets sekretariat publiserer, hadde i november 1938 vært oppe i 60 og sank fra 58 i januar til 50 i april. Senere er det en svak oppgang slik at indeksen kommer opp i 53 i siste fredsmåned. Like etter krigsutbruddet kommer det en rask stigning i kursnivået, som imidlertid forholdsvis raskt følges av en reaksjon. For september blir indekstallet 59 og for oktober 60. I november har utviklingen igjen vært noe svakere og indeksen er kommet ned i 58. I desember har det ikke vært særlig store bevegelser i kursnivået. Kursene ligger fortsatt lavere enn de gjorde ved toppunktet kort etter krigens utbrudd. De ligger imidlertid stort sett høyere enn nivået i de fleste måneder av 1939. Omkring årsskiftet har det igjen vært en litt lettere stemning på markedet. En helt annen utvikling finner man i Storbritannia. Her kan man ikke konstatere noen fallende tendens i årets forste måneder. Både i februar og i juni ligger aksjeindeksen for industriaksjer på 79. I månedene framover kan en notere et fall. Indeksen kommer i siste
Page 1 and 2: STATISTISK-ØKONOMISK Pris kr. 1,00
Page 3: Innhold. Side. Den økonomiske stil
Page 7 and 8: 6 Statistisk-økonomisk oversikt ov
Page 9 and 10: 8 Statistisk-økonomisk oversikt ov
Page 11 and 12: 10 Statistisk-økonomisk oversikt o
Page 21 and 22: 2( ) Statistisk-okonomisk oversikt
Page 29 and 30: 28 Statistisk-okonomisk oversikt ov
Page 51 and 52: ;-4 4 ..) 01 D ----1 k•-i ;.. .,
Page 53 and 54: 52 Statistisk -økonomisk oversikt
Page 55 and 56:
54 Statistisk-økonomisk oversikt o
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
.11.11■■■•■• 84 Statist
Page 87:
GRØNDARL & SONS BOKTRYKKERI - OSLO
show all

Statistisk-Økonomisk Oversikt over Året 1939 - Statistisk sentralbyrå

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?