29.07.2013 Views

Statistisk-Økonomisk Oversikt over Året 1939 - Statistisk sentralbyrå

Statistisk-Økonomisk Oversikt over Året 1939 - Statistisk sentralbyrå

Statistisk-Økonomisk Oversikt over Året 1939 - Statistisk sentralbyrå

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

1940<strong>Statistisk</strong>-økonomisk <strong>over</strong>sikt <strong>over</strong> aret <strong>1939</strong> 21<br />

Ikke et helt riktig bilde av de økte kredittbehov<br />

som krigsforholdene skapte, ikke minst<br />

ved at betalingsformer og betalingsmater ble<br />

forandret. Nedgangen i innskuddene skyldes<br />

ikke sa meget panikkartede uttak som en viss<br />

tilbakeholding av nye innskudd. Det er ikke<br />

mer enn hva en kan vente at bedrifter og privatpersoner<br />

i urolige tider vil søke a øke sin beholdning<br />

av disponible betalingsmidler.<br />

De endrede forhold pa penge- og kredittmarkedet<br />

i september har som vi senere skal se,<br />

satt sitt preg pa tallene for banker og sparebanker.<br />

Men særlig store endringer er det ikke<br />

notere pa dette felt. Ganske annerledes forholder<br />

det seg med de tallserier som beskriver<br />

utviklingen i Norges Bank. Her kommer<br />

stramningen i september til syne pa en ganske<br />

annen markert mate. Det gjelder særlig Norges<br />

Banks utlån. I 1938 var det utlånte beløp<br />

ikke særlig mye <strong>over</strong> 100 mill. kroner og endog<br />

i første halvdel av <strong>1939</strong> Id det hele tiden under<br />

150 mill. kroner. I de folgende maneder gjor<br />

det seg gjeldende en ubrutt stigning som i<br />

desember bringer utlånstallet opp bortimot det<br />

dobbelte av augusttallet. En ting som er verdt<br />

a. merke er at stigningen i utlånsbeløpet enda<br />

ikke har vist noen stans. På den annen side<br />

bor det fremheves at utlansbeløpet ikke er<br />

særlig mye storre enn det var i ar som 1934<br />

eller 1929.<br />

3 måneders bevegelig gjennomsnitt.<br />

Mill.kr.<br />

3eddelomi6p.<br />

54-0<br />

52<br />

500<br />

40 -<br />

460<br />

440--<br />

4-20t----1---<br />

1-- 1-<br />

- •<br />

440r<br />

4 n 0<br />

4o0 1-<br />

I , .-<br />

Bonkkiarering i Oslo.<br />

330r- -r-<br />

360<br />

340<br />

320 -<br />

300-<br />

Fig. 5. Betalingsmidler.<br />

2130---- Ty I-<br />

*/<br />

260j . J.<br />

<strong>1939</strong> - - 1938 1937.<br />

+1<br />

iii.kr<br />

540<br />

:520<br />

500<br />

480<br />

4-60<br />

440<br />

420<br />

400<br />

440<br />

420<br />

400<br />

380<br />

360<br />

340<br />

320<br />

300<br />

280<br />

260<br />

Diskontosatsen ble 22 september hevet fra<br />

3 1, til 4% pst.<br />

Seddelomløpet er ogsa, steget meget merkhart<br />

i krigsma,nedene. selv om den absolutte<br />

stigning på langt nær er sa stor som stigningen i<br />

utlansbeløpene. I august var seddelomløpet<br />

481 mill. kroner og steg med 50 mill. kroner<br />

til 531 mill. kroner i gjennomsnitt for september.<br />

Senere har seddelomløpet holdt seg omtrent<br />

pa dette høye niva helt til julefinansieringen i<br />

desember setter sitt preg pa tallene. Seddelomløpet<br />

er da steget til en ny rekordhøyde<br />

siden etterkrigsinflasjonens dager. Da beholdningen<br />

av gull i bankens kjellere beløper seg<br />

til 120 mill. kroner og den udekkede seddelutstedelsesrett<br />

til 425 mill. kr., betyr et seddelomløp<br />

som 582 mill. kr. for 22 desember at<br />

banken har utstedt flere sedler enn den har<br />

regulær dekning for. Norges Bank ma derfor<br />

betale avgift til statskassen for det <strong>over</strong>skytende<br />

beløp. En slik avgiftspliktig seddelmasse<br />

har vi ikke hatt her i landet siden etterkrigsinflasjonens<br />

dager. Det er rimelig at den igjen<br />

vil forsvinne når julefinansieringen er <strong>over</strong>.<br />

Nar den sterke stigning i Norges Banks<br />

utlån ikke har fort til en sterkere stigning<br />

seddelomløpet, kan det bankteknisk settes i<br />

forbindelse med nedgangen i valutabeholdningen.<br />

Ved a selge valuta har Norges Bank<br />

fatt midler til a øke sin utlånsvirksomhet uten<br />

a ty til nye trykte sedler. Folioinnskuddene<br />

i Norges Bank ligger lavere i krigsmånedene<br />

enn i fredsmånedene. Et blikk på tallene vil<br />

vise at det siden september ikke er drevet<br />

noen open market» politikk. Bankens beholdning<br />

av norske verdipapirer øker jevnt fram<br />

til august da beholdningen er 126 mill. kroner<br />

mot 109 mill. kroner i januar. I de senere<br />

måneder har det imidlertid bare vært sma<br />

bevegelser i obligasjonsbeholdningene. Det gjelder<br />

de norske obligasjoner. Av utenlandske<br />

obligasjoner er det solgt en del i årets siste<br />

måneder, men dette ma nærmest oppfattes<br />

som en valutatransaksjon.<br />

I betraktning av de svære endringer som e r .<br />

foregått både i det økonomiske grunnlag og<br />

i den økonomiske virksomhet i krigsmånedene,<br />

ma man si at virkningen ph de tall som beskriver<br />

bankenes og sparebankenes utvikling<br />

er forbausende liten. De samlede utlan i banker<br />

og sparebanker, som i august praktisk talt la<br />

pa samme nivå som i desember 1938, nemlig<br />

pa 2 970 mill. kroner, er fram til november<br />

sunket med 77 mill. kroner. I utlånstallene<br />

har endringen hatt omtrent samme omfang,<br />

men utviklingen har her gått i motsatt retning.<br />

De samlede utlån er nemlig gått opp fra 1 768<br />

mill. kroner i august til 1 839 mill. kroner i<br />

november. Disse tall gjenspeiler utviklingen i<br />

alle banker under ett. Bevegelsen har vært

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!