Statistisk-Økonomisk Oversikt over Året 1939 - Statistisk sentralbyrå
Statistisk-Økonomisk Oversikt over Året 1939 - Statistisk sentralbyrå
Statistisk-Økonomisk Oversikt over Året 1939 - Statistisk sentralbyrå
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
1940<strong>Statistisk</strong>-økonomisk <strong>over</strong>sikt <strong>over</strong> aret <strong>1939</strong> 21<br />
Ikke et helt riktig bilde av de økte kredittbehov<br />
som krigsforholdene skapte, ikke minst<br />
ved at betalingsformer og betalingsmater ble<br />
forandret. Nedgangen i innskuddene skyldes<br />
ikke sa meget panikkartede uttak som en viss<br />
tilbakeholding av nye innskudd. Det er ikke<br />
mer enn hva en kan vente at bedrifter og privatpersoner<br />
i urolige tider vil søke a øke sin beholdning<br />
av disponible betalingsmidler.<br />
De endrede forhold pa penge- og kredittmarkedet<br />
i september har som vi senere skal se,<br />
satt sitt preg pa tallene for banker og sparebanker.<br />
Men særlig store endringer er det ikke<br />
notere pa dette felt. Ganske annerledes forholder<br />
det seg med de tallserier som beskriver<br />
utviklingen i Norges Bank. Her kommer<br />
stramningen i september til syne pa en ganske<br />
annen markert mate. Det gjelder særlig Norges<br />
Banks utlån. I 1938 var det utlånte beløp<br />
ikke særlig mye <strong>over</strong> 100 mill. kroner og endog<br />
i første halvdel av <strong>1939</strong> Id det hele tiden under<br />
150 mill. kroner. I de folgende maneder gjor<br />
det seg gjeldende en ubrutt stigning som i<br />
desember bringer utlånstallet opp bortimot det<br />
dobbelte av augusttallet. En ting som er verdt<br />
a. merke er at stigningen i utlånsbeløpet enda<br />
ikke har vist noen stans. På den annen side<br />
bor det fremheves at utlansbeløpet ikke er<br />
særlig mye storre enn det var i ar som 1934<br />
eller 1929.<br />
3 måneders bevegelig gjennomsnitt.<br />
Mill.kr.<br />
3eddelomi6p.<br />
54-0<br />
52<br />
500<br />
40 -<br />
460<br />
440--<br />
4-20t----1---<br />
1-- 1-<br />
- •<br />
440r<br />
4 n 0<br />
4o0 1-<br />
I , .-<br />
Bonkkiarering i Oslo.<br />
330r- -r-<br />
360<br />
340<br />
320 -<br />
300-<br />
Fig. 5. Betalingsmidler.<br />
2130---- Ty I-<br />
*/<br />
260j . J.<br />
<strong>1939</strong> - - 1938 1937.<br />
+1<br />
iii.kr<br />
540<br />
:520<br />
500<br />
480<br />
4-60<br />
440<br />
420<br />
400<br />
440<br />
420<br />
400<br />
380<br />
360<br />
340<br />
320<br />
300<br />
280<br />
260<br />
Diskontosatsen ble 22 september hevet fra<br />
3 1, til 4% pst.<br />
Seddelomløpet er ogsa, steget meget merkhart<br />
i krigsma,nedene. selv om den absolutte<br />
stigning på langt nær er sa stor som stigningen i<br />
utlansbeløpene. I august var seddelomløpet<br />
481 mill. kroner og steg med 50 mill. kroner<br />
til 531 mill. kroner i gjennomsnitt for september.<br />
Senere har seddelomløpet holdt seg omtrent<br />
pa dette høye niva helt til julefinansieringen i<br />
desember setter sitt preg pa tallene. Seddelomløpet<br />
er da steget til en ny rekordhøyde<br />
siden etterkrigsinflasjonens dager. Da beholdningen<br />
av gull i bankens kjellere beløper seg<br />
til 120 mill. kroner og den udekkede seddelutstedelsesrett<br />
til 425 mill. kr., betyr et seddelomløp<br />
som 582 mill. kr. for 22 desember at<br />
banken har utstedt flere sedler enn den har<br />
regulær dekning for. Norges Bank ma derfor<br />
betale avgift til statskassen for det <strong>over</strong>skytende<br />
beløp. En slik avgiftspliktig seddelmasse<br />
har vi ikke hatt her i landet siden etterkrigsinflasjonens<br />
dager. Det er rimelig at den igjen<br />
vil forsvinne når julefinansieringen er <strong>over</strong>.<br />
Nar den sterke stigning i Norges Banks<br />
utlån ikke har fort til en sterkere stigning<br />
seddelomløpet, kan det bankteknisk settes i<br />
forbindelse med nedgangen i valutabeholdningen.<br />
Ved a selge valuta har Norges Bank<br />
fatt midler til a øke sin utlånsvirksomhet uten<br />
a ty til nye trykte sedler. Folioinnskuddene<br />
i Norges Bank ligger lavere i krigsmånedene<br />
enn i fredsmånedene. Et blikk på tallene vil<br />
vise at det siden september ikke er drevet<br />
noen open market» politikk. Bankens beholdning<br />
av norske verdipapirer øker jevnt fram<br />
til august da beholdningen er 126 mill. kroner<br />
mot 109 mill. kroner i januar. I de senere<br />
måneder har det imidlertid bare vært sma<br />
bevegelser i obligasjonsbeholdningene. Det gjelder<br />
de norske obligasjoner. Av utenlandske<br />
obligasjoner er det solgt en del i årets siste<br />
måneder, men dette ma nærmest oppfattes<br />
som en valutatransaksjon.<br />
I betraktning av de svære endringer som e r .<br />
foregått både i det økonomiske grunnlag og<br />
i den økonomiske virksomhet i krigsmånedene,<br />
ma man si at virkningen ph de tall som beskriver<br />
bankenes og sparebankenes utvikling<br />
er forbausende liten. De samlede utlan i banker<br />
og sparebanker, som i august praktisk talt la<br />
pa samme nivå som i desember 1938, nemlig<br />
pa 2 970 mill. kroner, er fram til november<br />
sunket med 77 mill. kroner. I utlånstallene<br />
har endringen hatt omtrent samme omfang,<br />
men utviklingen har her gått i motsatt retning.<br />
De samlede utlån er nemlig gått opp fra 1 768<br />
mill. kroner i august til 1 839 mill. kroner i<br />
november. Disse tall gjenspeiler utviklingen i<br />
alle banker under ett. Bevegelsen har vært