Statistisk-Økonomisk Oversikt over Året 1939 - Statistisk sentralbyrå
Statistisk-Økonomisk Oversikt over Året 1939 - Statistisk sentralbyrå
Statistisk-Økonomisk Oversikt over Året 1939 - Statistisk sentralbyrå
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
10 <strong>Statistisk</strong>-økonomisk <strong>over</strong>sikt <strong>over</strong> året <strong>1939</strong>. 1940<br />
I de manedlige engrosprisindekser vil man<br />
selvsagt ikke finne så sterke variasjoner som i<br />
dagsindeksene for råvareprisene. Bevegelsene<br />
blir her mer utjevnet. Nar en forskyvning i<br />
nivået setter inn slik som den gjorde det i<br />
september i år, vil det også ta lenger tid før<br />
stigningen arbeider seg gjennom systemet til<br />
de forskjellige priser. Prisstigningen kommer<br />
derfor i • mange tilfelle senere her enn i de børsnoterte<br />
råvarepriser. Det er derfor ikke til å<br />
undre seg <strong>over</strong> at man bare i liten utstrekning<br />
kan konstatere noen stans i stigningen i engrosindeksene.<br />
I De Forente Stater finner man at<br />
Bureau of Labor Statistics' indeks som fra<br />
august til oktober var steget 5 pst., er gått<br />
omtrent 1/.> pst. ned i november. Større har<br />
tilbakeslaget foreløpig ikke vært for engrosprisene<br />
i dette landet. I de européiske land<br />
hvor det foreligger indeksberegninger for engrosprisene<br />
i de siste måneder, vil man ikke engang<br />
finne en så stor bevegelse ned<strong>over</strong>. Stigningen<br />
synes her tvertimot å fortsette om enn med<br />
noe avtagende hastighet. I Sverige er således<br />
engrosprisene, som steg 13 pst. fra august til<br />
oktober, bare steget 2 pst. fra oktober til november.<br />
For Norge er de tilsvarende tall 12 pst. og<br />
5 pst. Fra november til desember er det en<br />
videre stigning pa 1,7 pst. A, notere. Også i<br />
Nederland og Belgia er stigningen i engrosprisindeksene<br />
fortsatt i november. For andre<br />
land foreligger ikke indeksberegninger lenger<br />
enn til oktober måned. I land som Storbritannia<br />
og Danmark viser indekstallene fortsatt stigning<br />
fram til denne maned.<br />
En unntagelse fra den alminnelige prisstigning<br />
finner man i Tyskland, hvor engrosprisindeksen<br />
i september som i august lå på 78 pst. av 1929nivået.<br />
I en kontrollert økonomi som den tyske<br />
vil imidlertid de endringer i næringslivet som<br />
vanligvis gir seg utslag i prisstigning ikke få<br />
anledning til h tre fram i denne form. Prisindeksen<br />
har derfor ikke samme utsagnskraft<br />
i et slikt totalt kontrollert system som i de mer<br />
frie økonomiske systemer.<br />
Det generelle inntrykk av prisbevegelsen etter<br />
september <strong>1939</strong> i de fleste land er som det tydelig<br />
vil fremgå av det forutgående, en merkbar<br />
stigning. Når de endrede forhold tas i betraktning,<br />
kan man ikke si at prisstigningen enda<br />
har vært av noe særlig omfang. Det må vel også<br />
kunne sies at den hittil har vært mindre enn<br />
man kunne ha grunn til å frykte før krigens<br />
utbrudd og umiddelbart etter at den var brutt<br />
ut. Nar prisstigningen i de opprinnelige markeder<br />
faktisk ikke er blitt sterkere, skyldes det<br />
en rekke forhold:<br />
1. I mange land har prisbevegelsen helt<br />
siden de første dager av september vært<br />
under offentlig kontroll. Denne kontroll<br />
har antatt mange former og har også vært<br />
av forskjellig effektivitet i de forskjellige<br />
land. I enkelte land har man først og fremst<br />
tatt sikte på a hindre unormal avanse. I<br />
andre land er alle omkostningselementer<br />
blitt trukket inn under kontrollsystemet.<br />
I det korte løp vil selv en mindre streng<br />
priskontroll kunne sette sitt preg på utviklingen.<br />
Men i det lange løp vil det være<br />
kontrollens omfang og effektivitet som<br />
kommer til å bestemme virkningen. I alle<br />
tilfelle vil en priskontroll virke bremsende<br />
på prisstigningen, spesielt sa lenge det er<br />
gamle beholdninger som kan selges ut, enten<br />
til gamle priser eller til priser som ikke er<br />
hevet så meget som markedsforholdene i<br />
øyeblikket skulle tilsi.<br />
2. Det har også utvilsomt virket bremsende ph<br />
prisstigningen for en rekke varer at forbruket<br />
ikke har vært fritt. Rasjonering i<br />
en rekke land har nedsatt forbruket og dermed<br />
holdt etterspørselen kunstig nede.<br />
3. Rent internasjonalt sett må det også tas i<br />
betraktning at enkelte land gjennom krigens<br />
gang er blitt aysperret fra sine vanlige innkjøpsmarkeder.<br />
Etterspørselen fra disse<br />
land faller derfor bort på markedet og det<br />
minsker selvsagt varekravet i noen grad.<br />
4. Den forholdsvis begrensede prisstigning har<br />
imidlertid også en viss realøkonomisk bakgrunn.<br />
Da krigen brøt ut, hadde man for<br />
en rekke viktige råvarer etablert produksjonskontroll.<br />
Man utnyttet ved <strong>over</strong>enskomst<br />
bare en viss prosent av kapasiteten.<br />
Det var derfor store produksjonsreserver<br />
tilstede som kunne settes inn på kort varsel.<br />
På de fleste områder er man i krigsmånedene<br />
gått <strong>over</strong> til full produksjon. Det øker tilbudet<br />
av en rekke varer i den grad at man<br />
kommer godt på vei til å dekke selv krigens<br />
umåtelige varebehov. Det kan også i den<br />
forbindelse tas i betraktning at det store<br />
materialforbruk i krigsførselen, slik som<br />
man kjenner f. eks. fra 1918, enda ikke er<br />
kommet i gang. Krigens fulle belastning<br />
på varemarkedet har derfor enda ikke på<br />
noen mate gjort seg helt gjeldende. Det<br />
kan også regnes med at de krigførende land<br />
enda kan trekke på store ekstraordinære<br />
beholdninger som er lagret opp i de siste<br />
fredsår.<br />
5. Ennå ett moment fortjener 6, nevnes til slutt.<br />
Det er at mange er engstelige for h ta prisrisikoen<br />
ved innkjøp av varer til høyere<br />
priser, særlig hvis det gjelder innkjøp til<br />
ekstraordinære lagerbeholdninger. En kan<br />
nemlig ikke se bort fra at det innen forretningsstanden<br />
i flere land, også har vært regnet<br />
med den mulighet at krigen kan slutte like så<br />
brått som den begynte. Og skulle det hende<br />
kan man på varemarkedene vente seg en