Statistisk-Økonomisk Oversikt over Året 1939 - Statistisk sentralbyrå

More documents

Recommendations

Info

1940 Statistisk-økonomisk oversikt over året 1939. 7 traktning at betalingsmåtene i krigstid kan endres så mye at det berettiger en slik utvidelse av seddelomløpet som det her er foregått. Det sier seg imidlertid selv at en vesentlig sterkere vekst i seddelomløpet enn den en allerede har hatt, må sees på med atskillig mistenksomhet. Som rimelig kan være har innskuddsmassen i bankene i noen grad fulgt med i stigningen i seddelomløpet. Stigningen er tydelig i land som Storbritannia og De Forente Stater. I det første land kan en notere en stigning fra 2 230 mill. pund i januar til 2 345 mill. pund i november. Innskuddsmassen har i mellomtiden ligget noe lavere, med bunnpunkt 2 152 mill. pund i mars. I De Forente Stater har stigningen i innskuddsmassen gjort seg gjeldende praktisk talt i hver måned i 1939. Fra 21,2 milliarder dollar i januar er innskuddene i alle medlemsbanker som gir ukerapporter gått opp til 23,8 milliarder dollar i oktober. Også i Tyskland er innskuddsmassen steget. Det siste tall som foreligger gjelder juli måned. Innskuddene var da 10,1 milliard RM. mot 9,6 milliard RM. i januar. En tredje type av utvikling finner en i Frankrike, der innskuddsmassen er steget fra 33,7 milliarder francs i januar til 38,1 milliarder francs i mai, for så igjen å falle, slik at den i september igjen var nede i 34,6 milliarder francs. Blant de nordiske land viser Danmark og særlig Sverige stigende innskuddsmasse i 1939 mens det i Norge og til dels Finnland har vært noen reduksjon i tallene. Denne karakteristikk gjelder perioden fram til oktober. Det vil tydelig fremgå av de tall som er nevnt ovenfor fra de forskjellige land at så langt statistikken er fort fram er det ingen oppsiktsvekkende endringer å notere på dette felt. Valutamarkedet. De internasjonale valutamarkeder var i 1938 meget rolige. Det var ingen fremtredende dramatiske begivenheter å notere slik som praktisk talt hvert eneste år ellers siden 1931. De viktigste trekk ved utviklingen kan illustreres på følgende måte: Dollaren holdt seg hele året konstant i forhold til gull. For pund var også nivået overfor gull stabilt i første halvdel av året, men i siste halvdel av året sank pundets gullverdi i langsom takt og med det gullverdien av alle de valutaer som var knyttet til sterlingblokken. Den tredje av de store hovedvalutaer, francen, sank så å si i hele 1938 i relasjon til gull. Ved årets utgang var francens gullverdi nede i 40 pst. av pariverdien. Første del av 1939 utmerker seg ved en overordentlig stor stabilitet i valutakursene. Alle de store valutaer holder sitt nivå overfor gull og det blir følgelig heller ikke plass til større svingninger i kursene mellom de enkelte valutaer. Dollarpund ligger i denne periode omkring 4,68 og franckursen noteres i New York til 2,65. Variasjonene i de enkelte månedsgjennomsnitt i Paste halvår av 1939 beløper seg ikke til mer enn 0,3 pst. for dollarpund og til 0,5 pst. for franckursen i New York. Selv om kursene i den første del av 1939 IA usedvanlig stabilt an, foregikk det andre viktige begivenheter på valutamarkedene. Storbritannia hadde i mars 1938 oppskrevet verdien av sin gullbeholdning (1 ounce = 148 sh 6 d). I januar 1939 ble 200 millioner pund overført fra Englands Bank til valutautjevningsfondet. Hensikten med denne overførsel var å styrke fondet i dets aktive regulerende innsats på valutamarkedet. I hele den første del av 1939 og praktisk talt helt fram til krigsutbruddet, behersket utjevningsfondet markedet. Forst i de siste dager av august slapp kontrollen kursen løs. Dermed er man inne i annen fase i valutautviklingen i 1939, som omfatter den egentlige krigstid. Denne nye fase kan karakteriseres ved 5 punkter: 1. Pundet og de valutaer som etter september følger pundet, som f. eks. francen, faller i relasjon til gull og i relasjon til de fleste andre valutaer. Nedgangen var da først kontrollen av markedet opphørte ganske brå. På et par uker var pundnoteringen i New York falt bortimot 15 pst. Kursutviklingen av pundet har fortsatt vært svakt i alle krigsmånedene. Ved årets utgang er pundkursen i New York kommet ned i 3,953. I gjennomsnitt for juli var den 4,682. 2. Storbritannia innfører valutakontroll. En av de første bestemmelser som ble truffet ved overgangen til krigsøkonomi i Storbritannia gjaldt valutamarkedet, der det ble innført en temmelig omfattende regulering. Det ble innført avleveringsplikt for fremmede valutaer og de offentlige myndigheter overtok kontrollen med etterspørselen på valutamarkedet. Følgen av den strenge kontroll var at det oppsto et kontrollert valutamarked i Storbritannia, mens pund sterling enda kunne omsettes på de utenlandske børser. Det oppsto derfor to nivåer for pundkursen: et på det kontrollerte marked og et på det fri marked. 3. En rekke land forlater sterlingblokken. Det raske fall i pundkursen i august stilte sterlinglandene overfor et dilemma. Skulle de fortsette sin politikk fra de seneste 5 år med å opprettholde en fast pundkurs, ville de følge med i pundets fall overfor andre valutaer. De fleste av de land som tidligere
8 Statistisk-økonomisk oversikt over året 1939. 1940 var regnet inn under sterlingblokken, valte å gi opp den faste pundkurs. Den politikk som ble fulgt i de enkelte land var imidlertid noe forskjellig. Sverige, som først forlot pundet, stabiliserte straks sin pundkurs omtrent på det nivå den tidligere hadde hatt. De svenske kroner ble derfor bare lite ytterligere depresiert gjennom begivenhetene i august. Den finske mark og den norske krone fulgte den svenske krone ut av sterlingblokken, men dollarkursen for den norske krone ble satt opp fra 4,27 til 4,40. Det betydde en mindre reduksjon i gullverdien. Også Danmark har i krigsmånedene fulgt den politikk å stabilisere dollarkursen. Den danske nationalbank har imidlertid stabilisert kursen så høyt at den danske krone har fulgt det engelske pund i en del av fallet siden august. Med disse begivenheter var sterlingblokken som hadde vært en meget viktig realitet på valutamarkedet helt siden 1933, gått ut av sagaen. Dollaren overtar rollen som den sentrale internasjonale valuta uten dog å få den dominerende stilling som pundet hadde i perioden 1933-39. 4. Det fjerde karakteristiske trekk ved den nye situasjon fra og med september er- at gullet i større utstrekning enn før blir betraktet som en potentiell valutabeholdning og ikke som et grunnlag for seddeldekningen. Endringen kommer skarpest fram i Storbritannia. Det er tidligere nevnt at man allerede i januar førte 200 mill. pund fra, Englands Bank over til valutautjevningsfondet. I august ble resten av gullbeholdningen i Englands Bank fort over til valutautjevningsfondet. Vi får da det eiendommelige forhold at det hverken i Storbritannia eller i Tyskland i de respektive seddelbanker finnes noen betydelig gullmengde som skal tjene som seddeldekning. Man kan her si å ha et eksempel på gullstandarden i dens mest moderne form, en form som har lite å gjøre med gullstandarden slik som den var kjent fra forrige førkrigstid. Denne tilbøyelighet til å betrakte gullet som en valutabeholdning mer enn som et seddeldekningsgrunnlag kan også spores i andre land, selv om den der ikke har fått så tydelig utslag. 5. Et annet moment fortjener å nevnes i forbindelse med den endrede situasjon på valutamarkedet. Fra august er en rekke valutaer som tidligere kunne regnes som frie valutaer blitt gjenstand for kontroll. Det gjelder først Storbritannia der, som før nevnt, det innførte kontrollsystem er meget skarpt. Men selv i nøytrale land har man fått forskjellige former for valutakontroll. Mens man i tidligere år kunne skille mellom de land som hadde valutakontroll, som f. eks. Tyskland, Italia og Danmark og de som hadde fri valuta, vil man for de siste 4 måneder av 1939 bare kunne skille mellom. land med forskjellige grader av valutakontrollsystemer; fra de frivillige ordninger, slik som den f. eks. praktiseres i Norge, og helt opp til det 100 pst. kontrollerte system, som f. eks. finnes i Tyskland. Andre nydannelser har også forekommet. Blant disse kan en nevne den svenske ordning med spesialpund, en følge av handelsoverenskomsten med Storbritannia. Forandringen på valutamarkedet ligger fortrinsvis i august og i de første krigsmåneder. Det betyr ikke at man kan karakterisere den siste tid av året som rolig. Det har også i november og desember vært atskillig nervøsitet å spore. Utviklingen i Finnland har således ikke bare trykket den finske valuta, men også vært merkbar på det svenske valutamarked. Det er for øyeblikket dollar som er den store tilfluktsvaluta. Da man ikke kan se bort fra muligheten av at også De Forente Stater blir innviklet i krigen, er selv dollaren ikke ansett som helt tilfredsstillende som tilfluktsvaluta. Stillingen på de internasjonale valutamarkeder forsåvidt angår det man kunne kalle den internasjonale likvide kapital, eller med et annet uttrykk fluktkapitalen, er derfor meget labil. Prisnivået. Mer enn på de fleste andre områder er det for prisbevegelsen nødvendig å trekke et skille i mellom den forste 8 måneders fredsperiode og den siste 4 måneders krigsperiode i 1939. Det er ikke bare det at bevegelsens retning har vært ulik i disse to perioder, men hele bakgrunnen for utviklingen har vært endret. Den prisbevegelse som har gjort seg gjeldende fra og med september 1939 har ikke vært utslag av de frie krefter på markedene. I de fleste europeiske land har prisene nemlig i denne perioden vært regulert. Den prisstigning som er blitt realisert, kan derfor sees som resultatet av et press som de offisielle prisdempningsforanstaltninger ikke helt har kunnet holde tilbake. I fredsperioden er det ikke store svingninger å registrere i prisbevegelsen. I Storbritannia og i de nordiske land kan man notere en ganske svak stigning i tallene fram til august. Stigningen dreier seg imidlertid om ikke mer enn 1 eller 2 pst. I Storbritannia er således engrosprisindeksen (1929 = 100) steget fra 85 i januar til 86 i sommermånedene. I Norge er stigningen noe mer, nemlig fra 99 i januar til 101 i august. Sverige holder seg i begge måneder
Page 1 and 2: STATISTISK-ØKONOMISK Pris kr. 1,00
Page 3 and 4: Innhold. Side. Den økonomiske stil
Page 5 and 6: 4 Statistisk-økonomisk oversikt ov
Page 7: 6 Statistisk-økonomisk oversikt ov
Page 11 and 12: 10 Statistisk-økonomisk oversikt o
Page 21 and 22: 2( ) Statistisk-okonomisk oversikt
Page 29 and 30: 28 Statistisk-okonomisk oversikt ov
Page 51 and 52: ;-4 4 ..) 01 D ----1 k•-i ;.. .,
Page 53 and 54: 52 Statistisk -økonomisk oversikt
Page 59 and 60:
58 Statistisk-økonomisk oversikt o
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
.11.11■■■•■• 84 Statist
Page 87:
GRØNDARL & SONS BOKTRYKKERI - OSLO
show all

Statistisk-Økonomisk Oversikt over Året 1939 - Statistisk sentralbyrå

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?