Statistisk-Økonomisk Oversikt over Året 1939 - Statistisk sentralbyrå

More documents

Recommendations

Info

1940 Statistisk-økonomisk oversikt over året 1939. 51 var gjennomsnittstallet 99.) Etter Chamber of Shipping's indeks var nedgangen litt mindre, nemlig fra gjennomsnittlig 126,9 i året 1938 til 121,9 i de 7 første måneder av 1939. For toppåret 1937 var gjennomsnittstallet for de 2 indekser henholdsvis 128 og 175,6. Sett i forhold til dette år lå altså fraktnivået i første del av 1939 forholdsvis lavt, men det var som tabellen viser høyere enn i årene 1936 og 1935. Et karakteristisk trekk ved fraktmarkedet i forste del av 1939 var at minstefraktene også i kornfarten etter hvert brut sammen. Minstefraktsystemet for trelastfarten sviktet sterkt allerede i 1938. Den sterke konkurranse om korntransportene i begynnelsen av 1939 førte til at de fleste slutninger spesielt fra La Plata foregikk til frakter som lå betydelig under den fastsatte minstefrakt. Denne ble derfor i mars satt ned fra 25 sh. til 20 sh. og en liknende nedsettelse ble gjort for de andre kornmarkeder. Under den livlige virksomhet på La Platamarkedet i april—mai steg fraktene her betydelig og lå opp til 7 sh. over minstefrakten. Allerede i juni falt de igjen ned til omkring 21 sh. Etter at krigen brat ut ble minstefraktene avløst av maksimalfrakter. For krigsmånedene er Chamber of Shipping's og Economist's fraktindekser ikke blitt beregnet. Det har ikke latt seg gjøre, fordi de fleste fraktslutninger ikke blir offentliggjort og fordi en rekke land for å bremse på prisstigningen straks gikk til innføring av maksimalfrakter for sine egne skip i visse farter mens det på det åpne marked ble betalt atskillig høyere rater. Et inntrykk av utviklingen på fraktmarkedet vil en dog kunne fa, av tabellen på side 50, som viser noen fraktslutninger for en del viktigere farter i siste år sammenliknet med i 1938. En rekke frakter noteres nå i annen mynt enn shilling og pence sh, i mange tilfelle er fraktsatsene ikke direkte sammenliknbare med de tidligere noteringer. For alminnelige godslaster som ris, sukker, skrapjern, malm, kull og korn lå fraktsatsene, som en vil se av tabellen, gjennomgående på omtrent samme høyde i 1ste halvdel av 1939 som i siste halvdel av 1938. I august bedret fraktene seg litt, men i september og de senere krigsmåneder er de blitt flerdoblet. F. eks. for ris fra Østen til U.K.—Kontinentet ble det i august betalt sh. 25-28/6, i september 50 og i desember 68/9. For sukker fra Cuba til U.K.—Kontinentet ble betalt sh. 17/6-20 i august og 50-65 i november. For skrapjern fra U. S. A.-Gulf til Japan steg fraktnoteringene fra $ 6.00 i august til $ 12,75 i september. I de følgende måneder ble denne frakt noe svakere på grunn av økonomiske vanskeligheter i Japan., men i desember steg den til $ 14.00. Noterin- gene for malm fra Huelva til Antwerpen gikk opp fra sh. 10/1 1/2 i august til 36/9 i desember. Norge innførte maksimalfrakter for kull, koks og sinders i slutten av september. For kull ble maksimalfrakten fra Ost-England til Ost- Norge satt til kr. 23, altså ganske betydelig høyere enn frakten i august på sh. 6/3. Denne maksimalsats var uforandret helt til 6 desember, da den sammen med de andre maksimalfrakter til Norge på korn, mel, sukker og forstoffer ble regulert på glideskala etter krigsforsikringens størrelse. For korn til England fra de forskjellige markeder steg fraktene sterkt i begynnelsen av krigen. England innforte derfor maksimalfrakter for egne skip fra oktober. Fra La Plata til England ble maksimalfrakten sh. 32/6, og denne ble forhøyet med ca. 30 pst. i desember. For andre skip var dog frakten i denne fart atskillig høyere. I august ble betalt sh. 20-30, i oktober sh. 50, november 60 og i desember ca. 70. Olje fraktene holdt seg i 1939 lave helt opp til krigen. Fra U. S. A.-Gulfhavner til U.K.—Kontinentet la frakten i august på sh. 11/6, men var i oktober oppe i kr. 28,0o og i november kr. 35,00 til Skandinavia. Krigen har ført til en sterk stigning i bruttofraktene, men utgiftene for skipsfarten er også gått voldsomt opp. Krigsassuransen sluker store summer og det må betales store tillegg til hyrene for fart i krigssonene. Hertil kommer prisstigning pa, brensel, proviant og alle slags rekvisita, økte utgifter ved lasting og lossing og lengere opphold i havnene. En forholdsvis liten del av den norske flåte var opplagt i 1939. Opplegget fra maned til måned vil ses av tabellen på neste side, som også viser den opplagte verdenstonnasje:. I de første måneder av året var opplagt omkring 300 000 bruttotonn. Etter bedringen på fraktmarkedet i april—mai gikk opplegget ned til 141 000 bruttotonn pr. 1 juni, men steg igjen til 413 000 tonn pr. 1 august. Største delen av opplegget besto av tankskip; i juni, juli og august var omkring 80 pst. av den opplagte tonnasje tank tonnasje. Inntil krigsutbruddet fikk rederne godtgjørelse for den opplagte tanktonnasje fra den internasjonale tankskipspool, men 5 september sluttet poolen sin virksomhet inntil videre. For krigsmånedene har en ingen talloppgaver over den opplagte norske tonnasje. Opplegget av skip steg en del i den forste krigsmåned, men den økende etterspørsel etter tonnasje har senere satt alle tankskip i fart, og bare en ubetydelig del av flåten lå opplagt ved utgangen av aret. Den opplagte verdenstonnasje har svinget mellom 3,2 og 3,9 mill. bruttotonn. Gjennomsnittlig hadde 5 pst. av verdensflåten vært
52 Statistisk -økonomisk oversikt over aret 1939. 1940 Pr iste i hver måned Opplagt norsk Opplagt verdenstonnasje tonnasje I pst. av I pst. av I alt middel- I alt , flåten flåten ,pr. 1 juli GOO hr. t. Tst. 1000 Lr. t. Pst. Januar 1939 261 5,4 3174 4,6 Februar 296 6,2 3271 4,7 Mars 346 7,2 3393 4,9 April 392 8,2 3493 5,0 Mai 272 5,7 3898 5,6 Juni 141 2,9 3689 5,3 Juli 169 3,5 3548 5,1 August 413 8,6 3292 4,7 September » 358 7,5 3329 4,8 Oktober » 3383 4,9 November » 3426 4,9 Desember » 3409 4,9 1 Gj.snitt 1939 ) 298 1) 6,2 3442 5,0 1938 154 3,3 2623 3,9 1937 4 2386 3,6 1211936 2,9 4537 7,0 1935 258 6,4 6157 9,5 ') Gjennomsnitt for månedene januar-august. opplagt i 1939, altsa en litt lavere prosent enn for den norske flate. Dette skyldes det dårlige tank marked, som brakte forholdsvis mange tankskip i opplag for Norges vedkommende. Etter den sterke nykontrahering av skip som har funnet sted i de siste år har den norske Hate hatt en stor tilgang på ny tonnasje i 1939. Alt i alt hadde flåten en økning 365 000 bruttotonn. Største delen av denne tonnasje, eller ca. 300 000 br.tonn besto av nybygde motorskip, mens ca. 31 000 br.tonn var eldre dampskip kjøpt inn fra utlandet. På den annen side var avgangen i flaten i alt 275 000 br.tonn. Av denne var ca. 170 000 tonn salg til utlandet av eldre damp- og motorskip. Ved forlis gikk fra i alt 76 000 br.tonn, hvorav ved krigsforlis 62 000 br.tonn. Nettoøkningen i flaten ble følgelig liten i 1939, nemlig bare 89 000 br.tonn eller ca. 1,9 pst. av flåten ved begynnelsen av aret. Til sammenlikning kan nevnes at i 1938 hadde flåten en økning 213 000 br.tonn og i 1937 pa 342 000 br.tonn. Pr. 1 januar 1940 var flaten på i alt 4 846 000 br.tonn. Henimot 2 tredjedeler eller 64 pst. av denne tonnasje består av motorskip. Av den samlede tonnasje er ca. 40 pst. t a n ktonnasje a: ca. 1 902 000 br.tonn (ekskl. hvalkokerier). Nykontraheringen av skip har vært liten i 1939. Etter den livlige kontrahering som fant sted i de 2 foregående år er de fleste verksteder bade i og utenfor Skandinavia fullt opptatt ennå et par dr. Etter Det norske Veritas' oppgaver var det pr. 1 januar 1940 under bygging og bestilt for norsk regning en tonnasje på i alt 660 000 br.tonn mot 721 000 br.tonn 1 januar 1939 og 525 000 br.tonn pr. 1 januar 1938. Av de 660 000 br.tonn pr. 1 januar 1940 var 390 000 tonn tanktonnasje. Skipsfartens bruttoinntekter var i 1938 697 mill. kr. I 1939 vil den opptjente bruttofrakt bli betydelig høyere. For de forste 8 måneder av 1939 vil Byrået anslå bruttofraktene til henimot 450 mill. kr. For de siste 4 krigsmaneder er det derimot vanskelig a gjøre noen beregning. Skipenes oppbringelse kontrollhavnene har fort til store tidstap, og mange skip er gått tapt ved krigsforlis. En betydelig del av den norske flåte har vært tidsbefraktet i 1939, antagelig minst 50 pst., og av disse skip har mange seilt pa gamle kontrakter. I en rekke tilfelle har disse skip fått sine rater revidert på grunn av krigsforholdene, og dermed fått sine krigsutgifter dekket, men mange har ikke fått tilstrekkelig vederlag for sine økte utgifter. Dessuten har de fleste tidsbefraktede skip vært sluttet til frakter i engelsk valuta og lider derved kurstap. Etter det som er nevnt foran om den voldsomme fraktstigning i de siste måneder av året má en dog vel kunne regne med minst samme fraktbeløp for de siste 4 krigsmåneder som for de forste 8 fredsmåneder, og kommer da opp i et bruttofraktbeløp for hele 1939 på 900 A, 1 000 mill. kr. Etter redernes oppgaver utgjorde de utbetalte driftsutgifter i utlandet i 1938 272 mill. kr. eller ca. 39 pst. av fraktbeløpet. Som nevnt foran er skipsfartens driftsutgifter gatt voldsomt opp i krigsmånedene. Men denne stigning skyldes for den vesentligste del krigsforsikringen av skipene og de økte mannskanshyrer. Disse utgifter er imidlertid blitt betalt i Norge. Den del av driftsutgiftene som er betalt i utlandet er utvilsomt også steget betydelig, men da det i bruttofraktbelopet gar inn dekning for krigsassuranse og krigshyrer som altså er blitt betalt her i landet, vil ved oppgjøret av vår betalingsbalanse overfor utlandet for 1939 nok en større prosent av bruttofrakten komme som inntekt for landet enn tilfelle var i 1938. Den politiske usikkerhet før krigen la en demper på, aksjeomsetningen. Fra hosten 1938 og til krigsutbruddet 1 september 1939 var det forholdsvis små forandringer på skipsaksjemarkedet. Følgende kursindekstall etter Byråets aksje-
Page 1 and 2: STATISTISK-ØKONOMISK Pris kr. 1,00
Page 3 and 4: Innhold. Side. Den økonomiske stil
Page 5 and 6: 4 Statistisk-økonomisk oversikt ov
Page 11 and 12: 10 Statistisk-økonomisk oversikt o
Page 21 and 22: 2( ) Statistisk-okonomisk oversikt
Page 29 and 30: 28 Statistisk-okonomisk oversikt ov
Page 51: ;-4 4 ..) 01 D ----1 k•-i ;.. .,
Page 85 and 86: .11.11■■■•■• 84 Statist
Page 87: GRØNDARL & SONS BOKTRYKKERI - OSLO

Statistisk-Økonomisk Oversikt over Året 1939 - Statistisk sentralbyrå

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?