Statistisk-Økonomisk Oversikt over Året 1939 - Statistisk sentralbyrå

More documents

Recommendations

Info

1940 Statistisk-økonomisk oversikt over året 1939. 47 Fig. 17. Produksjonsindeks (1938 = 100). 130 110 90 70 50 193051 32 33 34 35 36 37 38 39 Fig. 18. Produksjonsindeks (1938 = 100). 130 110 90 70 50 193031 32 33 34 35 36 37 38 39 Fig. 19. Produksjonsindeks (1938 =- 100). i 20 100 80 60 193031 32 33 34 35 36 37 38 39 Tremasse-, cellulose- og Lær- og gummivareindustri. Tekstilindustri. papirindustri. to år, mens utforselen av cyanamid og svovelsyre gikk betydelig ned. Produksjonstallene og eksporttallene lar seg dog vanskelig jevnføre da lagerbeholdningene i denne industri kan variere betydelig. Virksomheten ved sil dolj e- og sil d em e 1 fabrikkene var p. g. a. råstoffmangel mindre i 1939 enn i 1938. Særlig sviktet tilførselen av vintersild. En gjor imidlertid oppmerksom på at produksjonen i 1938 var særlig stor — større enn. noen gang for. Inntil midten av desember 1939, var tilførselen av sild omlag 11 3 mindre elm i 1938. I de 11 første måneder av året var utførselen av sildemel henholdsvis 62 900 og 39 800 tonn i 1938 og 1939. Utførselen av sildolje økte imidlertid fra 88 660 hl i 1938 til 97 170 hl i 1939. Det skyldes antagelig store lagre ved årsskiftet 1938-39. Produksjonen ved o 1 j e- og f e t tr a f f in eri en e minket omlag 10 pst. Utforselen av herdet fett gikk sterkt ned. Den var i tidsrommet januar—november i 1938 og 1939 henholdsvis 54 000 og 42 600 tonn. Etter den månedlige produksjonsindeks er produksjonen ved sagbruk en e og h ø v- 1 eri ene økt med ca. 6 pst. fra 1938 til 1939 når en sammenholder indekstallene for de 11 forste måneder i de to år. Denne industri arbeidde under relativt ugunstige pris- og avsetningsforhold i 1938. Prisene var således synkende i de første tre kvartaler, men begynte så smått å gå opp i slutten av året. I 1939 er prisene på eksportmarkedet økt gjennom hele året. Høvellastprisen som i begynnelsen av 1939 var omkring E 14-10 pr. standard cif., var ved krigsutbruddet ca. E 17-10. Prisene har fortsatt A gå opp også i de siste måneder av året, og er nå oppe i ca. E 20-5 pr. standard cif. Det svarer til en stigning på ca. E 6 fra begynnelsen av året. Avsetningen av kassebord har vært meget betydelig i 1939, og prisene er også, steget sterkere for kassebordene enn for hovellasten, opp til E 8-10 pr. standard. Eksporten av høvlet last inkl. kassebord er gått opp fra ca. 108 000 m 3 i 1938 til ca. 130 000 in3 i 1939 når en sammenholder tallene for de 11 forste måneder av de to år, og utførselen av skåret last er økt fra ca. 16 000 m 3 til ca. 20 000. De tilsvarende tall for rundlast var ca. 92 000 og ca. 113 000 m 3. Verdien av eksporten har både på grunn av prisstigningen og den sterke øking i de utførte mengder vært betydelig større enn i 1938. PA grunn av den livlige byggevirksomhet er det innenlandske forbruk av trelast økt sterkt i 1939, og prisene på hjemmemarkedet viser oppgang gjennom hele året. Etterat krigen brøt ut ble det innført maksimalpriser. Den nåværende pris pr. standard høvlet last ligger ca. kr. 80 høyere enn prisen i begynnelsen av året. 1938 var et meget vanskelig år for hele treforedlingsindustrien. For tr eslip eri en e har 1939 vært ennå dårligere enn 1938. Særlig i første halvdel av 1939 var produksjonen sterkt innskrenket og avsetningsforholdene vanskelige, men i annen halvdel og særlig i de siste måneder av året ble forholdene en del bedre. Eksporten i de første 11 måneder av 1939 var 407 000 tonn mot 447 000 tonn i samme tidsrom 1938. Det var altså en nedgang ph 9 pst. I forhold til eksporten i januar—november 1937 var det en nedgang på 25 pst. For cellulosefabrikkene har forholdene vært gunstigere, og eksportstatistikken viser en oppgang i utførselen av cellulose fra 226 000 tonn i januar—november 1938 til 279 000 tonn i januar—november 1939. En stor del av stigningen i eksporten skriver seg dog fra lagerbeholdninger ved begynnelsen av året. Produksjonen har i de forste 11 måneder av 1939 vært omtrent som i samme tidsrom i 1938. Likesom for mekanisk masse har prisene på kjemisk masse ligget ph det lave nivå, fra 2. halvår 1938, men ut på hosten begynte de gå oppover. Papirfabrikkene har hatt et atskillig bedre år i 1939 enn i 1938. Både produksjon og eksport viser betydelig stigning. Utførselen av trykk- og avispapir gikk opp fra 161 600 tonn i januar—november 1938 til 202 800 tonn i januar—november 1939 — herav avispapir fra 134 500 til 153 600 tonn — og pakkpapir fra 51 800 tonn til 75 000 tonn. Den månedlige produksjonsindeks for papirfabrikkene viser en øking av produksjonen på 29 pst. når en sam-
48 Statistisk-okonomisk oversikt over året 1939. 1940 Fig. 20. Produksjonsindeks (1938 = 100). Bekledningsindustri. menholder gjennomsnittstallene for de 11 forste maneder i 1938 og 1939. Likesom for tremasse og cellulose har prisene på papir steget betydelig etter utbruddet av krigen. Både garverier og gummivar ef a brik k er hadde etter de månedlige produksjonsoppgaver og beskjeftigelsesstatistikken en betydelig stone produksjon i 1939 enn i 1938. NA var 1938 et vanskelig ar for disse industrier, men forholdene har bedret seg sa, mye i 1939 at produksjonen sannsynligvis vil passere nivaet fra toppåret 1937. I tekstilindustrien minketproduksjonen betydelig i 1938, men etter de oppgaver som foreligger, har den tatt seg opp igjen i 1939. Byråets månedlige produksjonsindeks viser saledes for ullvarefabrikkene en stigning på vel 7 pst. når en sammenholder gjennomsnittstallene for de 11 første måneder i de to dr. Indekstallene for bomullsvarefabrikkene og trikotasjefabrikkene viser samtidig for begge grupper en oppgang på ca. 13 pst. Beskjeftigelsesindeksen har også hatt en tilsvarende stigning. Produksjonsøkingen gir seg videre uttrykk i en sterkere innførsel av garn og spinnestoffer. Også for skotøyfabrikkene var 1939 et noe bedre år enn 1938. Produksjonen i de 11 første måneder var således henimot 1.0 pst. større enn i samme tidsrom Aret før. I konfeksjonsindustrien gir de op pgaver en har for et utvalg av bedrifter, uttrykk for at produksjonen er gått litt ned fra 1938 til 1939. Innen nærings- og nytelsesmiddelindustri en var utviklingen noe forskjellig. Produksjonen er fra 1938 til 1939 økt ved møllene, bryggeriene, mineralvann-, sjokolade- og tobakksfabrikkene. Særlig stor stigning viser møllene, hvor produksjonen økte med omlag 12 pst. For de andre industriene som er nevnt ovenfor, varierer stigningen mellom 5-8 pst. Margarinfabrikkenes produksjon var omlag den samme i de to siste år. Virksomheten ved hermetikkfabrikkene har i 1939 vært lite tilfredsstillende, da råstofftilførselen delvis sviktet p. g. a. dårlig fiske. Brislingpakkingen var betydelig mindre, mens små,sildnedleggingen økte. Kipperspakkingen gikk også noe ned. Fig. 21. Produksjonsindeks (1938 =100). 110 90 70 193031 32 33 34 35 36 37 38 59 Nærings- og nytelsesmiddelindustri. Av brisling ble det tilfort fabrikkene bare 0,32 mill. skjepper mot 0,74 mill. skjepper i 1938. Småsildtilførselen steg derimot fra 0,67 mill. skjepper i 1938 til 0,87 mill. skjepper i 1939. Utførselen av hermetikk gikk meget sterkt opp. I de 11 første måneder av 1939 ble det således utfort 32 731 tonn hermetikk mot 22 718 tonn i de samme måneder 1938. Lagrene av hermetikk var meget store ved årsskiftet 1938-39, da utførselen var lite tilfredsstillende i 1938. Verdien av den utførte hermetikk steg noe sterkere enn mengden, nemlig fra 25,2 mill. i de 11 første måneder av 1938 til 39,5 mill. kroner i samme tid 1939. Skipsfarten. Skipsfarten har mer enn noen annen næring vært berørt av de verdenspolitiske begivenheter i 1939. Gjennom forste del av året helt fram til krigen i september holdt fraktene seg forholdsvis lavt. På enkelte markeder var virksomheten sterkt redusert. Dette gjelder i første rekke kornmarkedene. På grunn av store lagerbeholdninger i Europa ble det en innskrenket kornskipning. La Plata-markedet, som ga liten beskjeftigelse i 1938 sviktet også første del av 1939. Spesielt var tank markedet preget av liten aktivitet gjennom hele første del av året. De store land i Europa satt allerede inne med betydelige oljebeholdninger og etterspørselen etter tanktonnasje var liten. Tankfraktene lå meget lavt fra slutten av 1938 og helt fram til september 1939. En ikke ubetydelig del av den norske tankskipsflåte lå opplagt i den tid. Rustningsindustrien la imidlertid jevnt beslag på atskillig tonnasje og skipningen av malm og skrapjern var livlig. Ved krigens utbrudd 1 september endret imidlertid disse forhold for skipsfarten seg fullstendig. Krigen er denne gang i første rekke blitt en sjøkrig. De alliertes blokade av Tyskland og Tysklands utvidede motblokade ved hjelp av ubåter, fly og drivminer er allerede blitt ført med en hensynsløshet som en under den forrige verdenskrig først opplevde i det 3dje krigsår. Blokadekrigen har fra første stund fått de alvorligste følger for de nøytrale lands skipsfart. Norges handelsflåte har allerede tapt en rekke skip ved torpedering eller
Page 1 and 2: STATISTISK-ØKONOMISK Pris kr. 1,00
Page 3 and 4: Innhold. Side. Den økonomiske stil
Page 5 and 6: 4 Statistisk-økonomisk oversikt ov
Page 11 and 12: 10 Statistisk-økonomisk oversikt o
Page 21 and 22: 2( ) Statistisk-okonomisk oversikt
Page 29 and 30: 28 Statistisk-okonomisk oversikt ov
Page 33 and 34: 32 Statistisk-okonomisk oversikt ov
Page 47: 46 Statistisk-økonomisk oversikt o
Page 51 and 52: ;-4 4 ..) 01 D ----1 k•-i ;.. .,
Page 53 and 54: 52 Statistisk -økonomisk oversikt
Page 85 and 86: .11.11■■■•■• 84 Statist
Page 87: GRØNDARL & SONS BOKTRYKKERI - OSLO

Statistisk-Økonomisk Oversikt over Året 1939 - Statistisk sentralbyrå

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?