Statistisk-Økonomisk Oversikt over Året 1939 - Statistisk sentralbyrå

More documents

Recommendations

Info

1940 Statistisk-økonomisk oversikt over Aret 1939. Amerika helt forskjellig preg. I Europa stiger industriproduksjonen i 1939 temmelig raskt fra måned til måned og den kommer i mai og juni opp i et nytt rekordnivå. Fra 111,6 i desember 1938 stiger den européiske produksjonsindeks nemlig til 114,4 i januar 1939 og videre til 121,7 i juni 1939. Denne gunstige utvikling finner man ingen spor av i Nord-Amerika. Produksjonsindeksen som her var 88,2 i desember 1938 — det høyeste tall som kunne noteres for noen måned i dette år — sank til 86,5 i januar 1939 og videre til 78,8 i april, for så igjen i juni å ta seg opp til 83,8. Den stigende bevegelse er også merkbar i de følgende fredsmåneder. Følger man for disse måneder produksjonsindeksen for De Forente Stater, finner man en oppgang fra 77 i april til 87 i august. I krigsmånedene stiger produksjonsindeksen meget raskt. Den kan således noteres i 93 i september, 101 i oktober og 105 i november. Det er det høyeste produksjonstall som har vært notert for den amerikanske industri siden 1929. Selv i 1937 var produksjonsindeksen aldri høyere enn 99. Ukeoppgavene fra enkelte industrier viser at produksjonsnivået har holdt seg meget høyt i De Forente Stater også i desember. Det er dog tegn til at stigningen ebber ut. I stålproduksjonen har således utnyttingen av kapasiteten gått noe tilbake i de siste uker, men den ligger stadig bortsett fra juleuken over 90 pst. — et tall som må karakteriseres som usedvanlig høyt. I de krigførende land er det materiale som foreligger til belysning av produksjonsutviklingen ikke tilstrekkelig til noen detaljbehandling. Man skal derfor innskrenke seg til følgende bemerkninger om utviklingen i enkelte av de nøytrale land. Sverige viser som mange andre européiske land en stigende industriproduksjon i første del av 1939. Produksjonsindeksen stiger således fra 147 i januar til 158 i august. Det er et nytt rekordtall. I krigsmånedene har imidlertid hittil produksjonen ikke fullt ut kunnet holde seg oppe. Det er på den annen side heller ikke stone svikt å notere. Produksjonsindeksen har nemlig ligget på 155 i september og 156 i oktober. Sammenlignet med de tilsvarende måneder i 1938 betyr det at produksjonsindeksen ligger bortimot 10 prosent høyere enn den LAGER I ALT ortaimmokuin 41111111 11 If i!! IIII i,A Y ii AMMO, IIMIIIM OM 1011111/111 prim. miummy gang. For 1939 under ett vil produksjons- J rd T mengden i den svenske industri bli betydelig AGER AV itiDUSTIVE LL E R. 4VARE 2 fstørre enn i 1938 og til og med stone enn i 1937. I Danmark viser industriproduksjonens utvikling stort sett samme bilde som i Sverige. Produksjonsindeksen stiger fra 138 i januar til 148 i august. I krigsmånedene har den hittil ligget et par prosent lavere. Også i dette land finner man selv i krigsmånedene en betydelig større produksjon enn i de tilsvarende måneder i 1938. Aret 1939 under ett vil også her bli et nytt rekordår. Den norske produksjonsindeks viser også store tall i 1939. Det gjelder både månedene før og etter krigsutbruddet. Bade i september, oktober og november har produksjonsindeksen ligget høyere enn noen gang tidligere. For året 1939 under ett vil industriproduksjonen i Norge bli rekordmessig. For land som Belgia, Nederland og Sveits foreligger det ikke produksjonsoppgaver som kan gi grunnlag for en detaljbehandling av utviklingen. Som i oversikten for 1938 har en for å karakterisere lagersituasjonen for råvarer hentet følgende tegning fra Folkeforbundets «Monthly Bulletin of Statistics». Fig. 3. Verdenslager av råvarer. 1929 = 100. 140 i30 i20 0 100 90 r40 130 i20 0 100 130 120 100 70 PP" II ' 60 Ill III Ill III Ill I 111 111 1 lILLA1 1 11160 925 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 1439 Kvartalstall. Sesongutjevnet. Hentet fra «Monthly Bulletin of Statistics». i40 , 30 20 100 40 80 7 0 60 i40 t30 t20 0 100 80 70 40 . 30 20 IIQ 100 40 80 4 2 2
14 Statistisk-økonomisk oversikt over året 1939. 1940 Arbeidsledigheten. Arbeidsledigheten steg i de fleste land fra 1937 til 1938. Mot slutten av dette året syntes det imidlertid som om denne tendens etter hvert ebbet ut. I 1939 kan en si at ikke bare stigningen er stanset, men at det igjen har vært en bedring av forholdene pa arbeidsmarkedet i de fleste land. Det er en hel rekke faktorer som har virket til å avlaste arbeidsmarkedet i 1939. Først og fremst er en hel del arbeidskraft blitt trukket bort fra næringslivet og over i militær virksomhet. Selv før krigen brøt ut var det meget store styrker som var holdt i beredskap i de forskjellige armeer. Etter den mobilisering som fulgte krigsutbruddet, gjelder dette selvsagt i ennå høyere grad. Den økte produksjon i 1939 har ogsa, satt sitt preg pa beskjeftigelsen. Det er ikke ubetydelige mengder arbeidskraft som pa denne maten igjen er trukket inn i produktiv virksomhet. På den annen side ma, det imidlertid også tas i betraktning at tilførsels- og avsetningsvanskeligheter i mange tilfelle har skapt store vanskeligheter for enkelte industrier og derfor har resultert i nedsatt beskjeftigelse pa enkelte felter. Stort sett ma, man imidlertid si at beskjeftigelsen i næringslivet i de fleste land er større enn i 1938 og også at den tilstedeværende samfunnsmessige overskuddsarbeidskraft i ikke liten grad er trukket bort fra arbeidsmarkedet. Tyskland er utvilsomt det land som er kommet lengst i retning av en full utnyttelse av den tilstedeværende arbeidskraft. Allerede for et par år siden kunne en si at det i det tyske næringsliv hersket praktisk talt full beskjeftigelse. I 1938 kan situasjonen best karakteriseres som overbeskjeftigelse. Selv det man skulle kunne kalle den regulære arbeidsledighet er derfor skrumpet inn til et minimum. De siste oppgaver gir for Tyskland et antall arbeidsledige som for det gamle tyske territorium i juli ikke gar opp i mer enn 38 000 mann.. Etter at de arbeidsledige er blitt helt absorbert av den økende beskjeftigelse, har en i Tyskland måttet se seg om etter andre midler til å øke innsatsen av arbeidskraft i produksjonslivet. Det har derfor vært nødvendig gripe regulerende inn på arbeidsmarkedet. Arbeidstiden er således blitt tvangsmessig forlenget og den frie adgang til å skifte arbeidsplass er blitt sterkt innskrenket. I Storbritannia er arbeidsledigheten også blitt redusert i løpet av 1939. Også her er det den økte virksomhet og de militære behov som er de viktigste årsaker. Enda i desember 1938 var det registrerte antall arbeidsledige oppe i 1,s millioner. Tallet har sunket raskt i løpet av forste del av 1939 og det var nede i 1,2 millioner i siste fredsmåned august. I de senere maneder har det vært noen stigning i arbeidsledighetstallet. Stigningen skyldes bade den rent sesongmessige bevegelse og de spesielle vanskeligheter som har rammet enkelte industrier. I oktober ligger imidlertid arbeidsledighetstallet med 1,4 millioner betydelig lavere enn 12 måneder tidligere, da det var 1,8 millioner. Det er rimelig å vente at etter som forholdene tilpasser seg, vil under krigsøkonomiens press en storre del av denne arbeidskraft bli tatt i bruk. I Frankrike finner man stort sett den samme utvikling selv om bevegelsen i det registrerte antall arbeidsledige er noe mindre. Antallet var i desember 1938 oppe i 405 000. Det synker til dels sesongmessig til et bunnpunkt pa 302 000 i august 1939. Senere har det også her vært noen stigning, men tallet ligger ikke ubetydelig lavere enn i tilsvarende måneder i 1938. I De Forente Stater var beskjeftigelsen steget i annen halvdel av 1938. En beskjeftigelsesindeks som ved midten av året sto i 82, var i desember kommet opp i 92. I første halvdel av 1939 holder beskjeftigelsen seg noenlunde oppe pa dette høye niv. Det er bare små bevegelser i beskjeftigelsesindeksen og tallet ligger i juli pa 92. PA dette tidspunkt setter det imidlertid inn en sterk stigning som allerede i oktober bringer beskjeftigelsesindeksen opp i 101. Det betegner et beskjeftigelsesnivå som er betydelig høyere enn det var i tilsvarende maned i 1938. Beskjeftigelsesindeksen var nemlig da 88. Framgangen i løpet av 12 måneder kan derfor settes til 15 pst. Oppgavene over antall arbeidsledige i De Forente Stater går bare fram til august. Antallet var da 5,8 millioner. I januar hadde tallet vært oppe i 7,1 millioner og i august 1938 8,1 millioner. Det er utvilsomt at den stigende virksomhet i De Forente Stater etter august 1939 også har satt sitt tydelige preg på arbeidsledighetstallene. Også i de mindre, nøytrale land er beskjeftigelsen steget og arbeidsledigheten gått ned i 1939. Det gjelder praktisk talt alle de stater som vanligvis går inn under betegnelsen Oslostatene. En unntagelse er Finnland, der arbeidsledigheten i september 1939 ligger høyere enn 12 måneder tidligere. De arbeidsledighetstall som foreligger for krigsmånedene går enda ikke så langt fram at en får noen særlige holdepunkter til bedømmelse av utviklingen på arbeidsmarkedet i de senere krigsmåneder. Det ser i alle fall foreløpig ut som om den beskjeftigelsesøkning som krigen og krigssituasjonen pa, mange hold skaper, hittil har vært sterkere enn den delvise brakklegging av produktive krefter som også er en uunngåelig følge av tilførsels- og avsetningsvanskene.
Page 1 and 2: STATISTISK-ØKONOMISK Pris kr. 1,00
Page 3 and 4: Innhold. Side. Den økonomiske stil
Page 5 and 6: 4 Statistisk-økonomisk oversikt ov
Page 11 and 12: 10 Statistisk-økonomisk oversikt o
Page 13: 12 Statistisk-økonomisk oversikt o
Page 21 and 22: 2( ) Statistisk-okonomisk oversikt
Page 29 and 30: 28 Statistisk-okonomisk oversikt ov
Page 51 and 52: ;-4 4 ..) 01 D ----1 k•-i ;.. .,
Page 53 and 54: 52 Statistisk -økonomisk oversikt
Page 65 and 66:
64 Statistisk-økonomisk oversikt o
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
.11.11■■■•■• 84 Statist
Page 87:
GRØNDARL & SONS BOKTRYKKERI - OSLO
show all

Statistisk-Økonomisk Oversikt over Året 1939 - Statistisk sentralbyrå

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?