Statistisk-Økonomisk Oversikt over Året 1939 - Statistisk sentralbyrå

46 Statistisk-økonomisk oversikt over året 1939. 1940
Fig. 14. Produksjonsindeks
(1938 100).
120
100
80
11111111R10.1111
411111111m-nr-
1111..2■T■111111111111
1
Fig. 15. Produksjonsindeks
(1938 100).
120
100
80 t
Fig. 16. Produksjonsindeks
(1938 --=_-- 100).
120 r- --
100
80
60 60 - -
193031 32 33 34 35 36 37 38 39
1 60
i93031 32 33 34 35 36 37 38 39
1930 31 32 33 34 35 36 37 38 59
Kjemisk og elektrokjemisk Olje- og fettindustri. Treindustri.
industri.
tonn nikkel, 79 000 tonn svovel og 131 700
tonn ferrolegeringer mot henholdsvis 6 900,
60 400 og 91 300 tonn i de tilsvarende måneder
av 1938. Utforselen av aluminium er derimot
gâtt ned fra 25 500 til 21 100 tonn, av sink
fra 39 600 til 36 100 tonn og av kobber fra
8 700 til 6 780 tonn.
I de 11 forste måneder av året ble det i alt
utfort rå- og halvforarbeidde metaller for
132,7 mill. kroner mot 128,0 mill. kroner i den
tilsvarende tid i 1938.
For bergverkene og den elektrometallurgiske
industri sett under ett viser den månedlige
produksjonsindeks en stigning på ca. 2,5 pst.
nar en sammenholder gjennomsnittstallene
for de 11 første måneder i arene 1938 og 1939.
De vanskelige forhold steinin d u str i en
har arbeidd under i de senere ar, har forverret
seg ytterligere i 1939. Avtalen med Sverige
av 1935 om kvotefordeling av produksjonen
gjelder fremdeles, og eksporten er regulert ved
lov. Produksjonen av gatestein er etter de foreliggende
oppgaver avtatt sterkt i 1938, og
eksporten var bare 5 200 tonn i januar—november
1939 mot 27 500 tonn i samme tid
1938. Utførselen av kantstein og fortausheller
er gått ned fra 16 500 tonn til 11 000 tonn.
Denne sterke innskrenkning i produksjonen av
gatestein, kantstein og fortausheller gjør at
produksjonen ved steinbrottene sett under
ett sannsynligvis vil bli minst 27 pst. mindre
i 1939 enn året før.
Etter Byråets månedlige produksjonsindeks
var produksjonen ved sementf a b ri kkene
i månedene januar—november 1939
henimot 18 pst. stone enn i de tilsvarende
måneder 1938. Eksporten er derimot gått ned
til under halvparten, nemlig fra 48 200 i de
11 første måneder av 1938 til 21 000 tonn i de
tilsvarende måneder av 1939.
Ved porselens- og fajansefabrikkene
hvor produksjonen minket noe
i 1938, er virksomheten igjen okt i 1939, og det
samme gjelder for glass v er k en e, hvor
virksomheten er tiltatt meget betydelig.
Produksjonen i jer n- og metallind ustri
en har vært større i 1939 enn i 1938,
men det er vanskelig A. si hvor mye da de oppgayer
som foreligger, gir et noe forskjellig bilde
av utviklingsgraden. Det samlede antall utforte
timeverk for bedrifter tilsluttet De Mekaniske
Verksteders Landsforening er økt med
5,6 pst. fra 1938 til 1939. En kan når en ser
bort fra noen avslapping i sommermånedene,
karakterisere virksomheten som jevnt økende.
Beskjeftigelsesstatistikkens oppgaver viser
også samme retning i utviklingen, men gjennomsnittet
for de tre forste kvartaler tyder
på at stigningen ikke er så sterk som etter oppgavene
en nevnte ovenfor. Antall beskjeftigede
arbeidere steg med omlag 3 pst., mens de utforte
timeverk økte med 1,7 pst.
Innførselen av jernhalvfabrikater og metaller
var betydelig storre enn i 1938. Disse oppgavene
gir imidlertid ikke det rette holdepunkt for en
vurdering av virksomhetsgraden p . g. a. de
forserte forsyningsinnkjøpene og p. g. a. liten
innførsel i 1938. Ved årsskiftet 1937-38 var
lagrene av jern og metaller store.
Arbeidsledighetstallene for Jern- og metallarbeiderforbundet
og Formerforbundet viser
også samme utvikling som de andre tallserier.
Ledighetsprosenten er for begge forbund stadig
tatt av og var når en unntar vintermånedene
og de første vårmåneder, mindre enn i 1938.
Utviklingen var særlig gunstig i høstmånedene
når en ser bort fra ledighetens sesongstigning.
Alle tallseriene gir inntrykk av svakt stigende
produksjon i løpet av 1939 og viser tydelig at
produksjonen var større i 1939 enn i 1938.
Beskjeftigelsen ved skipsverftene holder seg
stadig relativt godt oppe. Norske verft bygde
således i 1939 ferdig skip på i alt 41 000 br.tonn
mot 53 000 br.tonn i 1938 og 32 000 br.tonn
i 1937.
Ved den kjemiske og elektrokjemiske
industri som bl.a. omfatter
fyrstikk-, sprengstoff-, svovelsyre- og salpeterfabrikker,
har produksjonen sett under ett
fortsatt A, øke også i 1939. Byråets produksjonsindeks
for de 11 forste måneder av året viser
således en stigning på vel 6 pst. fra 1938 til
1939. Eksporten av enkelte viktige produkter
i denne industri viser noen stigning, således
utførselen av kalsiumkarbid, natriumnitrat og
fyrstikker. Eksporten av kalksalpeter i januar
—november var praktisk talt den samme i de