Statistisk-Økonomisk Oversikt over Året 1939 - Statistisk sentralbyrå

More documents

Recommendations

Info

1940 Statistisk-økonomisk oversikt over året 1939. 19 tilfelle med vendingen i 1939. I første del av året, for krigen, kommer svingningene hen imot større virksomhet sterkest til uttrykk i de europeiske land, som Storbritannia, Frankrike og de nordiske land. I hvilken grad den Ate virksomhet henger sammen med de økte rustninger og forberedelsen til det som er kommet, er ikke så lett a avgjøre nå. Men at det har spilt en stor rolle for den økonomiske utvikling inntil krigen, kan en ikke komme bort fra. Det kan med en viss rett sies at de siste 6 måneder for krigsutbruddet kan regnes som krigens økonomiske oppmarsjperiode. NA, er det imidlertid umulig A, dømme om hvordan utviklingen ville vært hvis krigen ikke hadde kommet. Den har som vi sa i de innledende ord, satt en stopper for fredsøkonomien og vi kan derfor ikke lenger tale om en konjunkturutvikling eller konjunkturbevegelse i fredsøkonomisk forstand. Som det ble sagt i innledningen vil en krigsøkonomi som oftest i alle fall i første stadium fore med seg en mer intens virksomhet og gi seg utslag i et større produksjonsvolum. Det har også skjedd. Selv om en ikke kjenner til produksjonsvolumet i de krigførende land siden september måned, må en kunne si at det har wart større virksomhet i det økonomiske liv i verden i 1939 enn selv i Aret 1937. En annen sak er det at produksjonens retning i de to år er forskjellig. Det som er eiendommelig ved krigsøkonomien denne gang, er at økonomiske serier som pris- og kurskurver ikke har reagert særlig sterkt, til tross for at etterspørselen etter mange varer er steget overordentlig, noe som henger sammen med forsyningspolitikken, dvs. den økonomiske politikk som tar sikte pa a dekke de fremtidige behov gjennom kjøp og lagring. Når forsyningspolitikken ikke har satt sterkere preg enn den har på priskurvene, henger dette for en del sammen med at statene denne gang allerede fra først av har grepet sterkere inn i det økonomiske liv enn for. Målet er selvfølgelig først og fremst A, kunne organisere virksomheten slik at evnen til effektiv krigsførsel blir så stor som mulig, og at man i den utstrekning det lar seg gjøre også sørger for a dekke sivilbefolkningens fremtidige behov. En av organisasjonsformålene er også A, lede finansierings- og pengepolitikken ph en slik måte at man så langt som mulig unngår inflasjon. Alle disse organisasjonsbestrebelser har som hovedformål A, styrke landenes motstandskraft. For A, nå dette må en prøve på å frigjøre produksjonskrefter som delvis før har vært bundet til produksjonen for sivile formål, og sette dem inn for produksjon for militære formål. Dette oppnådde man delvis under for- rige krig gjennom inflasjon, som den gang ikke til å begynne med var bevisst. Inflasjon fører nemlig med seg en tvangssparing som frigjør produksjonsmidler som staten kan legge beslag på. Men en slik pengepolitikk har overordentlig farlige sidevirkninger foruten at den er en meget hardhendt beskatningsmåte. Nå søker staten andre finansieringsmetoder som kombinert med en mer planmessig og sentralisert organisasjon tar sikte ph å forskyve bruken av produksjonsmidlene slik at man kan unngå inflasjonen. Om dette lar seg gjøre i det lange løp, er ikke godt A, si. første omgang vil det nok were sannsynlig at man nå som før under krigen får en sterk beskjeftigelse av kapital og arbeidskraft og tallmessig sett et stort produksjonsvolum. Men det er også muligheter for at man etterhvert vil få vanskeligheter med A, holde denne virksomhet oppe. Tilførselsvanskeligheter og råstoffmangel som følger av det, kan umuliggjøre produksjonen ph enkelte felter. Hvis produksjonsapparatets fornyelser og vedlikehold ikke kan holdes oppe, slik som det mangen gang skjer under en krig, kan det føre til nedgang i produksjonsapparatets effektivitet. En ting som har fulgt med enhver storkrig og som man vel neppe kan unngå denne gangen heller, det er at levestandarden vil presses ned, selv om man under en utvidet statskontroll kan få full beskjeftigelse og stor virksomhet. En må, også være oppmerksom på at under en krigsøkonomi vil lønnsomhetsprinsippet få enda mindre betydning enn før som ledesnor for det økonomiske liv. Norge. Aksjemarkedet. Aksjekursene pa Osloborsen steg i siste halvdel av 1938. Byråets aksjeindeks i desember kom opp i 124, en stigning ph 14 pst. fra juni. Stigningen fortsatte ikke i 1939. Utover vårmånedene kom det tvert imot et meget merkbart fall. I april er således indeksen kommet ned i 116. Det betegner et fall ph 6 pst. ph 4 måneder. Sterkest var nedgangen fcr skipsfart og hvalfangst hvor indeksene sank fra 144 og 122 i januar til 133 og 109 i april. Industriaksjene var utsatt for en noe mindre nedgang. Tallene var nemlig her 96 i januar og 90 i april. For bankaksjer kunne en notere nedgang fra 133 til 127.. Også for gruppene forsikring og transport m. v. var det en nedgang ii notere. Nedgangen var her forholdsvis liten. I månedene etter april bedres atter kursen noe, men det kommer ikke i gang noen egentlig oppgang av betydning. I august ligger Byråets aksjeindeks ph 120 -- en del lavere enn i januar måned. I de forskjellige grupper av aksjer
2( ) Statistisk-okonomisk oversikt over aret 1939. 1940 finner man følgende tall for indeksen: 113 for hvalfangst, 127 for banker, 137 for skipsfart, 93 for industri og 203 for forsikring. Da krigen brot ut i september ble børsen de følgende dager lukket. Det foregikk allikevel en livlig omsetning av aksjer. Da det viste seg at det ikke var noen fare for panikk pa noe felt innen kredittvesenet, ble børsen igjen åpnet. Kursene kunne for de fleste papirer etter apningen settes betydelig høyere enn de hadde ligget for krigens utbrudd. Den stigning som saledes var innledet fortsatte med god fart i ukene utover. I midten av september var Byraets aksjeindeks kommet opp i 140, det er en stigning pa 17 pst. fra august. For skipsaksjer var den gjennomsnittlige stigning 32 pst. En del sterkere var oppgangen pa hvalfangstaksjer hvor aksjeindeksen steg fra 113 i august til 161 i september, det er en stigning pa ikke mindre enn 42 pst. Som rimelig kan være reagerte bank- og forsikringsaksjer pa en helt annen mate enn skipsfart og hvalfangstaksjer. For bankaksjer finner man en nedgang fra 127 i august til 122 i september, og for forsikringsaksjer fra 203 i august til 198 i september. Omsetningen av aksjer var i september meget livlig. Mens omsetningen i en maned som juli ikke nadde opp i en 'were verdi enn kr. 265 000, var omsetningsverdien i september hele 6,3 mill, kroner. Det er et temmelig svært beløp forhold til den omsetning en har vært vant til i de senere ar. Det er allikevel ikke mer enn halvparten av totalomsetningen i mars 1937, (la den siste aksjeboom var på det høyeste. De raskt stigende aksjekurser og den livlige aksjeomsetning i september framkalte på enkelte hold krav om forholdsregler for a dempe spekulasjonsvirksomheten. Det viste seg imidlertid at denne tilstand med stigende kurser og livlig omsetning ikke ble av sa lang varighet. Allerede for midten av oktober viste Byraets aksjeindeks betydelig lavere tall enn en maned tidligere. Totalindeksen kom nemlig ned 129 — et fall på 7 pst. fra midten av foregående maned. I november har totalindeksen holdt seg omtrent på det samme nivå. Ikke i noen av disse måneder har omsetningen vært stor. november var den helt nede i 1,1 mill. kroner. Utviklingen i Finnland i desember har ikke unnlatt å sette sitt preg ogsh på det norske aksjemarked. Aksjekursen er gatt sa sterkt ned at for alle aksjer sett under ett er mesteparten av krigsboomen gatt med. Byråets aksjeindeks kom i midten av desember ned i 122. Det er et tall som ligger lavere enn i desember 1938. Det er faktisk bare gruppene skipsfart og hvalfangst som i desember 1939 viser et høyere nivå enn i desember 1938. For de andre grupper og for totaltallene er det nettonedgang a notere. Prosentvis beløper den seg til 18 for bankaksjer, 1 for forsikringsaksjer og 12 for industriaksjer. Da den prosentvise stigning i skipsaksjer og hvalfangstaksjer ikke oppveier denne nedgang, viser totalindeksen i disse 12 måneder et fall pa 1,5 pst. Penge- og kredittmarkedet. I begynnelsen av 1939 var det norske pengemarked ganske rommelig. Rentesatsene ma pa den tiden sies a, ha vært temmelig lave etter norske forhold. Av statsobligasjoner var det saledes 3 1A-pst.-seriene som la nærmest pari. Enda i mars maned kunne staten konvertere et større lan ned til 3 pst. Konverteringen ble gjennomført etter programmet, men de vanskeligheter den reiste viste tydelig at forholdene pä pengemarkedet ikke lenger var de samme som de hadde vært i den nærmest foregående tid. I april kom en meget sterk stigning i rentesatsene. Obligasjonskursene sank slik at det nå ble 4 1»,-pst.-typen som ble den karakteristiske paritype. I de følgende maneder bedret situasjonen seg noe, obligasjonskursene steg igjen slik at de i august hadde tatt igjen bortimot halvparten av fallet siden arets begynnelse. Med krigsutbruddet i september endres imidlertid forholdene helt på det norske pengemarked. Ved rentestramningen i mars—april kan man si at endringen mer la i den subjektive vurdering av obligasjonskursene enn i de egentlig underliggende kreditt-tekniske forhold. I september er det også selve kredittgrunnlaget som endres. Ved et krigsutbrudd er det alltid fare for en panikkartet utvikling. Det ble imidlertid i september ikke noe av en slik utvikling i de norske kredittforhold. Tilstanden har pa den maten vært betydelig bedre enn i 1914. Det ble saledes ikke nødvendig a ta i bruk de forholdsregler som var planlagt for a dempe en panikk. Mens forholdene pa mange felter her hjemme er bedre ved årets utgang enn i september, er det omvendte tilfelle på pengemarkedet. desember er obligasjonskursene falt så kraftig at 3 14 pst. statslån har vært nede i under 70. Selv 4 1A pst.-typen har vært nede i 85. Nar kursene har kunnet presses så langt ned skyldes det til dels salg fra utenlandsk hold. I årets siste uker har kursene igjen tatt seg merkbart opp. Stramningen pa pengemarkedet i september har gitt seg utslag både i nedgang i innskuddene og i stigning i utlånene. Stigningen i utlånene i bankene er kommet til syne til tross for at bade banker og sparebanker har vært lite villige til a pata seg nye Ian. Tallene gir derfor
Page 1 and 2: STATISTISK-ØKONOMISK Pris kr. 1,00
Page 3 and 4: Innhold. Side. Den økonomiske stil
Page 5 and 6: 4 Statistisk-økonomisk oversikt ov
Page 11 and 12: 10 Statistisk-økonomisk oversikt o
Page 19: 18 Statistisk-økonomisk oversikt o
Page 29 and 30: 28 Statistisk-okonomisk oversikt ov
Page 51 and 52: ;-4 4 ..) 01 D ----1 k•-i ;.. .,
Page 53 and 54: 52 Statistisk -økonomisk oversikt
Page 71 and 72:
70 Statistisk-økonomisk oversikt o
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
.11.11■■■•■• 84 Statist
Page 87:
GRØNDARL & SONS BOKTRYKKERI - OSLO
show all

Statistisk-Økonomisk Oversikt over Året 1939 - Statistisk sentralbyrå

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?