BEITETELLINGEN 1935

100
I de ytre fjordbygder er de naturlige beiter adskillig bedre. Men myrvegetasjonen
er også her for almindelig til at det kan bli gode beiter.
I bygdene ved Trondheimsfjorden er det gode beiter i grasliene opover
de små dalfører. Men da disse har forholdsvis liten utstrekning, blir det i det
store og hele alt for lite av godt beite også her.
1 og 2. Jeg har ikke inntrykk av at beitebruket har vært i tilbakegang.
Seterbruket er vel noget mindre enn før; men beitene kan were utnyttet ph annen
måte i steden.
3. Beitet er i det store og hele utilstrekkelig for behovet ved en rasjonelt
drevet husdyrproduksj on.
4. De gode beiter er godt utnyttet.
5. Beiter tilstrekkelig gode for høitmelkende kyr finnes ikke.
6. Sameie i beitestrekninger er almindelig.
7. De forskjellige slags husdyr, sau, kyr og hester, beiter ph de samme havneganger.
8. I kyst- og fjordbygdene holder beitingen bjerkeskogen nede nokså sterkt.
Inngjerding av bjerkeskogarealer for it bevare disse er vel gjort, men i for liten
utstrekning.
0. Anlegg av kulturbeite blir vel den viktigste måte å Ordne saken pa. I
kystbygdene kan noget gjøres ved å brenne lyngen, ved å grate en del og ved
kjøre på lyngmarken tang, tare og skjellsand. Beitene blir sundere, bedre og
kaster mere av sig når de er behandlet på denne måte. Men til kyr i høi melkeproduksjon,
ser det ut som at velskjøttede kulturbeiter på omtrent helt opdyrket
jord er nødvendig.
Fylkesagronom A s b j. Hof st ad skriver om beitebruket i det tidligere
Orkdal fogderi:
1. Beitebruk både i seter og hjemmehavn har vært i tilbakegang, antagelig
siden slutten av forrige århundre. På hjemmehavn har det dog i den siste
halve mannsalder tatt sig ganske godt op — efterat kultivering av beitet
begynte.
2. For seterdriftens vedkommende er årsaken hertil dels å finne i at man
helst fant den ulønnsom og dels deri at den i meieridistrikter vil vanskeliggjøre
melkeleveransen. Og for hjemmehavnens vedkommende var årsaken den at
ukultivert hjemmehavn gav et for dårlig ernæringsgrunnlag for nogenlunde høj
melkeproduksjon.
3. I alrnindelighet ma, beitet sies å være utilstrekkelig i forhold til behovet
— forshvidt som sommerernæringen på beite nu ikke svarer til det ernæringsnivå
dyrene har om vinteren. Dette gjelder dog især for storfeets vedkommende, hvor
utmarksbeite og ukultivert hjemmehavn gjerne gir så dårlige ernæringsforhold
at melkemengden som oftest synker ganske betydelig efter utslippingen om varen.
For sauens vedkommende er forholdet bedre i de lavereliggende bygder og meget