BEITETELLINGEN 1935

71
løse gårder, dels fordi enkelte besetninger holdes hjemme, enten i sin helhet eller
iallfall for melkekyrnes vedkommende. Fra enkelte setrer kjøres nu melken daglig
ned til bygden (Rena).
Setertiden varierer ikke så lite efter de forskjellige setrers beliggenhet, efter
vårens tidligere eller senere inntreden og efter de enkelte eiendommers drift.
Som regel kan man vel si at beitetiden tidligst begynner de første dager av juni
og senest i slutten av denne måned. Det mest almindelige er vel omkring midten
av måneden til omkring St. Hans. Hjemflyttingen skjer omkring midten av
september.
Hjemmebeitene er meget forskjellige, men for det meste tarvelige. Utmarken
omkring gårdene er oftest gran- og furuskog, og beitet i disse blir jo
som regel simpelt. Enkelte steder kan det dog selvfølgelig være anderledes. Der
kan være myrstrekninger, som gir et noget bedre beite, eller gresslendte, lovskogbevokste
strekninger, gamle brandflater o. lign., hvor beitet er meget tilfredsstillende.
Det samme kan være tilfelle omkring hoitliggende fjellgårder. I dette
store distrikt er jo forholdene meget varierende.
Fra gammelt har det på en stor del gårder vært store havnehager, som kunde
skaffet ypperlig beite, men på de fleste steder har de vært helt forsømt. De har
i hoiden vært brukt til en diemku» eller to, og nu og da til hestene, når disse ikke
var i skogen eller fjellet. Det er først i det siste at enkelte har gått til A, omdanne
disse havnehager til virkelige kulturbeiter, hvortil mange av dem egner sig ganske
fortrinlig. Jeg nærer ikke tvil om at mange gårder vil ha fullt tilstrekkelig havn
for sin storfebesetning — eller iallfall for sine melkekyr, i disse havnehager, når de
blir virkelig kultivert til beite. Det vil skaffe en billigere drift og et bedre utbytte.
Under henvisning til det foran anførte antar jeg å kunne besvare de av Byrået
opstilte spørsmål således:
1. Omkring hundreårsskiftet var seterbruket i nogen tilbakegang. Senere
synes det snarere A, bli tillagt større betydning, men tilfeldige omstendigheter
gjør, at det enkelte steder er mindre belegg på setrene enn tidligere.
2. Foruten hvad der foran er nevnt, har man til dels funnet seterdriften for
dyr, hvad den også utvilsomt er mange steder.
3. De fleste setrer vil gi tilstrekkelig havn, når setertiden ikke utstrekkes
for lenge utover høsten. Det er dog almindelig å gi litt kraftfôr i setertiden,
men tilskuddet er som regel lite.
4. Det er utvilsomt mange strøk her i distriktet (utenom Elverum) hvor det
er beite tilovers. Jeg føler mig overbevist om at der på mange av setrene og i
store deler av fjellet vil være fullt tilstrekkelig havn til langt flere dyr enn de
nu er belagt med.
5. Flere av de bedre setrer vil antagelig i den beste beitetid kunne gi fullt
tilstrekkelig avkastning også for hoitmelkende kyr, men for de mindre gode setrer
anser jeg dette for tvilsomt. Tidlig på sommeren, før gresset er kommet ordentlig
vekst, og langt ut på sommeren når gjenveksten avtar, vil havnen selv på de
beste setrer bli for knapp for hoitmelkende kyr. På setrer med lite belegg ser