BEITETELLINGEN 1935

11
2. Resultatet av tellingen.
Årsfóret for landets besetning pr. 20. juni 1935 av hester, storfe, sau og geit
er beregnet til 2 375 813,1 tonn fôrenheter. Av dette var det fór som dyrene tar
gjennem beite 767 597,6 tonn f. e. eller 32,31 pct. av det hele.
Det tilskuddsfór som dyrene fikk i beitetiden var 63 772,3 tonn f. e. eller
2,68 pct. av hrsfóret. Tilsammen i beitetiden gir dette 831 369,9 tonn f. e. eller
34,99 pct. av årsfóret. I resten av året — altså utenom beitetiden — gikk det
med 1 544 443,2 tonn f. e. Dette svarer til 65,01 pet. av årsfóret. Som man
ser, utgjør det for som dyrene tilegnet sig under beitingen meget nær 1 / 3 av
årsfóret.
Opga-vene over beitefóret i tabellene er ikke helt fullstendige. Utenfor
sommerbeitingen foregår nemlig også vinterbeite. Dette spiller dog en helt
underordnet rolle. Efter de opgaver som man innhentet om dette, skulde vinterbeitet
gi et tillegg til fóret på 9 911,9 tonn fórenheter*). Dette betyr et tillegg til
sommerbeitet ph 1,28 pct. Beiteprocenten blev på denne måte hevet med 0,42
pct. fra 32,31 til 32,73. Vinterbeitet spiller bare nogen rolle for småfeet. Vi kan
nevne at beitet for sauene blev øket med 2,9 pct. ved vinterbeitet og for geitene
med 2,9 pct., og beiteprocenten steg for sauene på denne måte fra 50,0 til 52,9 og
for geitene fra 61,5 til 64,4.
Beregningene over årsfóret er foretatt for hele besetningen pr. 20. juni 1935.
Men da dette ikke er det samme som den gjennemsnittlige besetning for året,
blir beregningene av årsfóret noget for høie og beiteprocentene følgelig for lave.
For å korrigere disse opgaver har man først forsøkt å finne husdyrbestandens
gjennemsnittlige størrelse. Ved hjelp av opgaver over tallet ph husdyr både
om vinteren og om sommeren vil man iallfall kunne få et riktigere uttrykk
for husdyrbestanden i årets løp enn ved bare h holde sig til 20. juni.
De siste tellingsopgaver over vinter- og sommerbesetninger gjelder 1. januar
og 20. juni 1929. På grunnlag av disse opgaver har man beregnet besetningens
størrelse pr. 1. januar 1935. Næste side sammenstilles resultatene av denne
beregning med den representative tellings opgaver pr. 20. juni 1935.
Endringene i kreaturstyrken kan i hovedsaken karakteriseres ph den ene
side som en stadig vekst, gjennem tilkomne nye dyr og gjennem tilvekst og
oprykning fra lavere til høiere aldersklasse; ph den annen side skjer som en
naturlig motvekt slakting, salg og tap av dyr. Hvis alt dette foregikk jevnt
caret igjennem, så vilde man ha en nærmest konstant kreaturstyrke året
rundt.
Utviklingen i husdyrbruket har gått i retning av A, holde kreaturstyrken
mere jevn eller konstant enn tidligere. Under det primitive februk foregikk
næsten all produksjon i sommerhalvåret og næsten all slakting om høsten. Dengang
var det altså en meget større forskjell på kreaturstyrken sommer og vinter
enn nu. Men fremdeles slaktes det mere om høsten enn til andre årstider, særlig
*) Se Vinterbeite s. 29.