BEITETELLINGEN 1935

73
fordelaktig og det rette for alle som har skikkede felter til det — enten i gamle
havnehager eller i tilstøtende utmark.
Enkelte steder kan det antagelig også bli spørsmål om anlegg av større
sådanne felter. Dette kan muligens bli aktuelt for de mange nye småbruk som
nu anlegges. For disse vil beitespørsmålet utvilsomt bli meget aktuelt, og ved.
anlegg av nye bruk må det absolutt bli tatt mere hensyn hertil enn det nu almindelig
blir gjort.
Om beitebruket i Nord-Østerdal skriver landbruksskolebestyrer Lars
0. Aukrust:
1.-2. Nord-Osterdal er et fjellbygddistrikt, hvor beitebruket gjennem
alle tider har inntatt en brei plass i bygdenes økonomi. Hjemmebeiter er det
lit e a v, men til gjengjeld er fj ellbeite arealene så meget større — og
av ypperlig kvalitet — i de nordre bygder utvilsomt av de beste og
frodigste i hele landet. Iallfall har ikke jeg på mine reiser i landet funnet setertrakter
som i så måte kan måle sig med f. eks. Tjyrudalen og Vangraftdalen i
i Os herred — eller Magnhilddalen i Tynset.
Dette — i forbindelse med disse bygders egenartede klimatiske forhold —
(stor frostfare og lav varmesum i veksttiden) som hover dårlig for kornavl har
naturlig ført til et jordbruk av utpreget høstningsk ar ak ter og med
b eit e br uk et som et centralt ledd i driftsmåten. Slik h a r det vært
og slik e r det stort sett den dag idag.
tale om nogen spesiell tilbakegang i dette distrikts beitebruk er neppe
riktig. Beitetraktene blir nyttet nu som i «gammel tid», men naturligvis med
visse mindre endringer og tillempninger som de nye tidsforhold har medført.
3. Tross disse bygders fjellbeiter som nevnt et meget gode, er det vanskelig
—forikkeåsiumulig—med seterdrift ånåså, høj årsydelse med
melkeku, som ved rasjonell hjemmedrift. Beite k v alit e t en er visselig god
nok — men kua må streife for meget om for å få «vomma full», likesom værf orholdene
ganske visst umuliggjør toppydelser — og vanskeliggjør regelmessig,
jevn høiere ydelse. Dette gir sig tydelig utslag hos sein vinterbær og vårbær
ku, men selv hos høstbær ku får vi et sterkere fall i ydelse efter seterflytning
enn om kua holdes hjemme på kulturbeite eller på hel eller delvis innefôring.
M. a. o.: våre seterbeiter alene muliggjør ikke gjennemføring av normalfôring
— iallfall ikke til kyr som melker over 6-8 kg. Hermed er også gitt
svar på, hvorvidt beitet er «tilstrekkelig for behovet». For de bonder som gjennemfører
en vinterfóring som svarer til en årsydelse av — skal jeg si — en 1 600—
1 800 kg, svarer våre fjellbeiter til behovet, men når distriktets kontrollforeninger
viser en middels årsydelse på ca. 2 300 kg — og en rekke enkeltbuskaper
2 500-2 800 kg — tør det nok være riktigst å si, at våre fjellbeiter ikke «tilfredsstiller
behovet» — uttrykket definert som av Centralbyrået. Til lavtmelkende
ku — og gjeldku, ungfe, geit, sau og hester er fjellbeitet tilfredsstillende. Og