BEITETELLINGEN 1935

77
Tilskuddsfór benyttes Omtrent ikke på serene.
6. Ja, bade i hjemmeskogene og ph setrene.
7. Der er i de senere år i enkelte bygder blitt ordnet med fellesdrifter for
sau for h fh den vekk fra ku- og geitehavnen. Og som nevnt under 4 benyttes de
fjerntliggende fjellstrekninger til fedrifter, oksedrifter og hester (hingster med
hoppefolge— og unghingsthavner). Nogen rasjonell utskiftning av fjellet er ellers
ikke foretatt, og ph mange setrer er man ennu for meget plaget av sau- og hestefolger:
men forståelsen av og interessen for særskilte havner for de enkelte dyreslag
blir mere og mere almindelig.
8. Den skade beitingen gjør ph skogen, må nok sies å være ganske betydelig.
Det gjelder i første rekke hjemmeskogene. Særlig gjør sau og geit skade når de,
som almindelig har vært tilfelle, slippes ut før der er skikkelig havn. Flere herreder
har derfor nu i de senere år vedtatt forbud mot å slippe geit i skogen for
der om våren er tilstrekkelig havn, og mot h la dem gå ute i skogen for lenge om
hosten. Tiden er satt noget forskjellig i de forskjellige bygder, men i almindelighet
ikke før i midten av juni og ikke lenger enn til oktober.
Også i fjellet for fjellskogen kan beitingen naturligvis være til skade, men
der må jo beitet betraktes som det vesentligste.
9. Anlegg av kulturbeiter. Også i fjellbygder hvor man driver
seterbruk, vil et kulturbeite hjemme være av stor økonomisk betydning. Som
det nu er, er man som oftest — når foret er slutt om våren — nødt til å reise
f or tidlig til seters, fordi man ingen hjemmehavn har uten å beite på innmarken.
(T)en fordervelige vårbeiting drives nok til dels ennu). Om høsten
ligger man f or lenge på seteren, da man ingen hjemmehavn har før all
avling er innhøstet og man kan ( ,slippe ph jordet». Begge disse ting: at man må
dra til seters for tidlig om våren og ligge der for lenge om høsten, nedsetter utbyttet
av dyrene. Dette vil i høi grad kunne avhjelpes ved kulturbeiter. Og ved
gode kulturbeiter kan hjemmekyr og kalver skaffes en ganske anderledes
god ernæring enn i de tilvoksede skogshager.
Det kan derfor ikke være tvil om at også for fjellbygdene vil kulturbeiter i forbindelse
med seterdriften bidra til bedre ut bytte og større lønnsomhet i husdyrholdet.
Det må dog sies at det ph mange steder ikke er så godt for skikkede Ç‘emner»
til kulturbeiter. Innmarksarealene er i almindelighet forholdsvis små og allerede
optatt som dyrket mark eller naturlig slåtteng. Denne siste blir nu mere og mere
opdyrket eller forbedret ved overflatekultur, og mange vil nok finne at de ikke
har råd til h legge ut god naturlig slåtteng til beite. Skogen er ofte også lite skikket
— stenete, urcte og tørr. Hvor man har almindelige havnehager, inch de na
turligvis først og fremst kultiveres, og hvis man har tilstrekkelig og skikket skog
(ph jordmark), vil det også lønne sig `A ta en del til kulturbeite, derved kan også
den øvrige skog spares for beiting.
I fjellet kan der gjøres meget både for å bedre beiteforholdene og selve beitet,
men det vil nok støte på mange vanskeligheter å få i stand det nødvendige
samhold.
6