BEITETELLINGEN 1935

More documents

Recommendations

Info

78 Jeg vil bare nevne de store myrstrekninger, som ved avgrating kunde gi en bra havn — og uttynning av bjørkeskogen som pa, enkelte steder og særlig på god jord vokser så altfor tett og skaffer bare dårlig skyggegress. Efter hvert som der nu anlegges bilveier innover i setertraktene, og setermelken kan fraktes ned til ysteriene, vil ganske sikkert også arbeidet for en forbedring av beitene og beiteforholdene bli tatt op. Det vil da ph grunn av den regelmessige og greie melkeleveranse være av den største betydning å kunne drive en øket og lonnsom melkeproduksj on også om sommeren ph seteren. For det tidligere Toten fogderi har småbruksskolebestyrer K r. Toller sr u d gitt følgende besvarelse på Byråets henvendelse vedrørende beitebruket: Beitebruket var i jevn tilbakegang inntil for en 15-20 år siden. Det forhold. som vesentlig bidrog til denne tilbakegang, skulde jeg anta var at gårdbr ukerne jevnt over manglet kjennskap til at beitene ved kultivering kunde settes i stand til å skaffe underhold av nogen betydning til de større melkemengder og større dyr som der efterhånden blev spørsmål om. Samtidig øket også dyrkingen av hjemmeavlet for til innefôring, og dampskibsfarten øket tilgangen ph, billig utenlandsk kraftfôr. Den vanlige mening var, at de store m elk emengder og det lønnsomme husdyrbruk kunde man bare opnå ved en sterk innefôring. Beitet her i distriktet er ikke tilstrekkelig for behovet, det mangler nok adskillig på det. De fleste er derfor henvist til å bruke tilskuddsfór, og mange må fore helt inne til ut på høsten, da dyrene kan slippes på håbeite. Som tilskuddsfór anvendes grønnfór, fórmargkål, halm og kraftfôr. Der finnes nok en del beitestrekninger, især noget høitliggende, som ikke er fullstendig utnyttet, men dette er mest skogsbeite, hvortil adkomsten som regel er både lang og besværlig. Av beiter som er tilstrekkelig for høitmelkende kyr, finnes der ikke synderlig meget ennu; men der er stor interesse for anlegg av kulturbeiter, og der oparbeides stadig flere sådanne for hvert år. Når man undtar Totens almenning, som er på ca. 220 000 dekar, så er det lite av sameie i beitestrekninger i dette distrikt. Det er derfor heller ikke gjort synderlige foranstaltninger for i denne retning å bate på sameiets ulemper. Det er dog i de senere år tatt skritt til å holde sau på særskilte havneganger, likeså okser. Det er også til dels fastsatt bestemt tid for slipping av sau på fellesbeite. Angående skade som beitingen utøver på skog, så er ikke sådan særlig fremtredende, idet man holder lite sau, og geit finnes praktisk talt ikke. Av foranstaltninger som skulde kunne fremme beitebruket i dette distrikt, kan nevnes anlegg av kulturbeiter i storre utstrekning, og bedre vedlikehold av disse. Det må sies å være gode betingelser for en betydelig utvidelse av kultur-
79 beitearealet, iallfall i utmark. Det bør også bli tale om kultivering til beiter f. eks. av myrer i almenningen. Det er for øvrig i den siste tid satt i gang forsøk i den retning. Flere og bedre veier innover åsene vil formentlig skape større interesse og muligheter for bedre utnyttelse av de fjernere beliggende beiter. For det tidligere Hadeland og Land fogderi har fylkesagronom Gunnar Jahr en gitt følgende besvarelse på, de av Byrået stillede spørsmål om beitebruket: 1 og 2. Beitebruket er i fremgang i distriktet. 3. Beitet er i almindelighet ikke tilstrekkelig. Tilskuddsf6r, kraftfôr og grønnfor, gis. 4. Nei, ikke i større utstrekning. 5. Det er kun nogen få beiter som gir avkastning tilstrekkelig for høitmel kyr. -kende 6. Sameie — sambeite — er almindelig over Hadeland-almenningene, men ikke så almindelig i Land. En del fellesbeiting foregår også der. Mange, både over Hadeland og i Land, har dog egne havnehager. 7. Det er gjort og vil bli gjort forsøk med å få sauen på felles fjellhavn (i Torpa). Resultatet har hittil ikke vært særlig godt, det er blitt for kostbart. Okser, særlig avlsokser, sendes til oksehavn i Valdres. 8. Beitingens skade på skogen kan ikke sies å være fremtredende i disse distrikter. Geiteholdet er lite. 9. Anlegg av kulturbeiter må ansees som den foranstaltning som har størst betydning for å forbedre beitebrukets og husdyrbrukets lønnsomhet. Det finnes adskillige arealer, særlig gamle havnehager, som er skikket til kulturbeiter. En del myrstrekninger i almenningene kunde formodentlig forbedres i beiteøjemed. For Valdres har landbruksskolebestyrer C h r. K v a r berg gitt følgende besvarelse på Byråets spørsmål om beitebruket: 1. og 2. 1 de siste årtier er vel beitebruket omtrent uforandret. Men i forhold til tidligere tider er det tilbakegang som folge av et mindre husdyrhold. Dette har sin årsak i en bedre vinterforing og må forsåvidt ansees som en fordel, da ennu dyretallet er for stort i forhold til vinterfôret. 3. En del av bøndene i distriktet har nok nu begynt å fore så sterkt at sommerernæringen — beite i sin nuværende form — er den minste, men for storparten gjelder fremdeles den gamle regel at sommerernæringen er den rikeste. Tilskuddsfór på beite er ikke almindelig. 4. De hoiestliggende strekninger er i de øvre bygder nyttet som reinshavn, men det finnes nok en del strekninger i de fleste bygder, som med fordel kunde
Page 2 and 3:
Norges Offisielle Statistikk, rekke
Page 4 and 5:
GRONDAHL SL SONS BOKTRYKKERI. OSLO
Page 6 and 7:
Innholdsfortegnelse. Oversikt over
Page 8 and 9:
2 medlem av fjøsregnskapslag. Vide
Page 10 and 11:
4 sammen antall bruk efter Jordbruk
Page 12 and 13:
6 feste sig ved disse procentene. S
Page 14 and 15:
Ostf old Akershus Hedmark Opland Bu
Page 16 and 17:
Tabell g. Fylker 1 0 Beitet 11935 i
Page 18 and 19:
Tabell h. Dyreslag Hester: 12 Heref
Page 20 and 21:
Tabell j. Fylker Beregnet årsfor t
Page 22 and 23:
Østfold 1 Akershus Vestfold j Busk
Page 24 and 25:
Tabell m. Dyreslag Beregnet årsfó
Page 26 and 27:
Tabell p. Fylker Østfold Akershus
Page 28 and 29:
22 Agder til og med Møre og Romsda
Page 30 and 31:
Tabell q (forts.). Fogderier Sogn o
Page 32 and 33:
Tabell r. Naturlige jordbruksområd
Page 34 and 35: 28 hvor det voksne storfe får bare
Page 36 and 37: 30 telse av høstbeitet, idet beiti
Page 38 and 39: C. Sauer. Husdyr på vinterbeite 19
Page 40 and 41: 34 og for en ganske ubetydelig del
Page 42 and 43: 36 februar, det er da koldere og me
Page 44 and 45: 38 Tabell 1 (forts.). Beitedager og
Page 50 and 51: 1 867 60 5,8 649,7 585,7 64,0 3 853
Page 58 and 59: Hester over under 3år 3år A. Rike
Page 60 and 61: 54 Tabell 2 (forts.). Beiteföret d
Page 62 and 63: 56 Tabell 2 (forts.). Beiteföret d
Page 64 and 65: 5 8 Tabell 2 (forts.). Beiteföret
Page 66 and 67: Distriktsvis oversikt over beitefor
Page 68 and 69: 62 brukes halmhakkelse, høj og kra
Page 70 and 71: 64 På mange gårder stod kyrne inn
Page 72 and 73: 66 15 til 20 kg daglig melkeydelse.
Page 74 and 75: 68 For seterflyttinga om våren, be
Page 76 and 77: 70 II. Kulturbeite, anlagt i utmark
Page 78 and 79: 72 man undertiden at dyrene ikke re
Page 80 and 81: 74 denne verdi er st or nok for den
Page 82 and 83: 76 5. Bare beste sommertiden en gan
Page 86 and 87: 80 nyttes til f. eks. sauhavn og un
Page 88 and 89: 82 Særlig i Nore og Uvdal har man
Page 90 and 91: 84 På Byråets spørsmål om beite
Page 92 and 93: 86 Landbruksskolebestyrer M. Kringl
Page 94 and 95: 88 og ryddet i marken for h bolde b
Page 96 and 97: 90 I forbindelse med dette spørsm
Page 98 and 99: 92 Heimehagane var ringe, kyrne mj
Page 100 and 101: 94 til å ha nok kulturbeite i hjem
Page 102 and 103: 96 Fjellbeitet hev fyrst og fremst
Page 104 and 105: 98 slepte ut so tidleg om våren at
Page 106 and 107: 100 I de ytre fjordbygder er de nat
Page 108 and 109: 102 foranstaltninger som vilde bidr
Page 110 and 111: 1 04 Landbruksskolebestyrer N. Puks
Page 112 and 113: 106 Der bør snarest mulig settes e
Page 114 and 115: 108 utstrekning å beite på dyrket
Page 116 and 117: 110 og geit var på det nærmeste o
Page 118 and 119: 112 2. Tilbakegangen i utnyttelse a
Page 120 and 121: 114 i god hevd. Disse bidrag bør s
Page 122 and 123: 116 muligens undtatt Alta herred, h
Page 124 and 125: Hovedtrekk av beitebrukets utviklin
Page 126 and 127: 120 på tverrtigl. Jo lengere feet
Page 128 and 129: 122 borte. Seterbrukets avkastning
Page 130 and 131: 124 dende og ddatredyktip. Lev.vekt
Page 132 and 133: 126 en tredjedel av sommeren hengik
Page 134 and 135:
128 sauer i eldre tider har vært v
Page 136 and 137:
130 som ikke melket, utjagdes om vi
Page 138 and 139:
132 og en tid hadde gått på håbe
Page 140 and 141:
134 Det var dog avgjørende hindrin
Page 142 and 143:
136 fôring var kommet i full stand
Page 144 and 145:
138 holier vi om slikt salg til det
Page 146 and 147:
140 de var til andre årstider, sa
Page 148 and 149:
142 av økningen i husdyrtallet. Di
Page 150 and 151:
144 rike egne; men seterløkkene so
Page 152 and 153:
146 delvis de bestrebelser som det
Page 154 and 155:
148 land var slike arealer i sin ah
Page 156 and 157:
150 gammeldagse seterbruk; de har m
Page 158 and 159:
152 indre bygder av tilsvarende bes
Page 160 and 161:
154 På Sørlandet og Vestlandet be
Page 162 and 163:
156 hin tid var høstingspreget det
Page 164 and 165:
1665 1723 1835 1845 1855 1865 1875
Page 166 and 167:
160 Biri og Snertingdal var stillin
Page 168 and 169:
162 innmar k. Beitene var oftest me
Page 170 and 171:
164 Av den samlede husdyrstyrke i b
Page 172 and 173:
166 Er det nødvendig å velge et b
Page 174 and 175:
168 henseende relativt gunstig stil
Page 176 and 177:
Skjema B. 170 Skjønnsmessige opgav
Page 178 and 179:
net Statistiske Centralbyrå. 172 I
Page 180 and 181:
174 Ved ansettelsen av fôrforbruke
Page 182 and 183:
176 tingens uheldige innflydelse? F
Page 184 and 185:
178 Toutes les données sont spéci
Page 186:
Det Statistiske Centralbyr5, har de
show all

BEITETELLINGEN 1935

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?