BEITETELLINGEN 1935

More documents

Recommendations

Info

Skjema B. 170 Skjønnsmessige opgaver over beiteforholdene m. v. for 'Ant <strong>1935</strong>. herred fylke. Bilag 4. 1. Årets utbytte av beitene angitt i forhold til et middelsår (et middelsårs utbytte 100). a. I havnehage, hjemmehavn pct. b. På innmark og kulturbeite c. På fjell-, heie- og seterbeiter 2. I tilfelle vinterbeiting (i tiden 11,-1/3 og 1/11-31/12) har funnet sted bes angitt: a. Hvor mange pct. av det samlede antall dyr i herredet antas å ha vært på vinterbeite b. Gjennemsnittlig antall vinterbeitedager pr. dyr for dem som deltok c. Denne beiting foregikk i tiden fra—til. . . d. Vinterbeitet kan anslås til gjennemsnittlig antall fôrenheter daglig pr. dyr e. Det samtidig anvendte tilskuddsffir kan anslås til gjennemsnittlig antall fôrenheter daglig pr. dyr for for for for hest storfe sau geit 3. I hvilken av nedennevnte terminer er kyrnes kalvingstid hyppigst og i hvilken minst? a) desember—februar (vinterbære), b) mars—mai (vårbære), c) september—november (høstbære). 4. Anmerkninger: (Se instruksen. Benytt hertil om nødvendig baksiden av dette skjema eller særskilt bilag.) Skjemaet er utfylt av
171 Norm for ansettelse av det midlere förforbruk pr. dyr og dag. Bilag 5. Hester. Pr. dyr og dag. Over 3 år. Vedlikeholdsfór ca. 1 f.e. pr. 100 kg. levende vekt ca. 4-5 f.e. Hester i arbeide tillegg 1-3 f.e. pr. dag efter arbeidets art. 1-3 år 5,5 Under 1 år 3,0 Storfe. Over 2 år. Vedlikeholdsfór 0,8-0,85 f.e. pr. 100 kg. levende vekt » 2,2-3 5 » For melkekyr produksjonsfór i tillegg ca. 1 f.e. pr. 2,5 kg. melk med ca. 3,7 pct. fett. 1-2 år. 1,7-1,4 f.e. pr. 100 kg. levende vekt » 2;5-3,0 » Under 1 år. 1,8-2,0 f.e. pr. 100 kg. levende vekt » 1,8-2,0 » Sau. Over 1 år » 0,6 Under 1 år » 0,5 Geit. Over 1 år: Vedlikeholdsfór 0,5 » For melkegeiter produksjonsfór i tillegg ca. 1 f.e. pr. 2,6 kg. melk Under 1 år 0,3 »
Page 2 and 3:
Norges Offisielle Statistikk, rekke
Page 4 and 5:
GRONDAHL SL SONS BOKTRYKKERI. OSLO
Page 6 and 7:
Innholdsfortegnelse. Oversikt over
Page 8 and 9:
2 medlem av fjøsregnskapslag. Vide
Page 10 and 11:
4 sammen antall bruk efter Jordbruk
Page 12 and 13:
6 feste sig ved disse procentene. S
Page 14 and 15:
Ostf old Akershus Hedmark Opland Bu
Page 16 and 17:
Tabell g. Fylker 1 0 Beitet 11935 i
Page 18 and 19:
Tabell h. Dyreslag Hester: 12 Heref
Page 20 and 21:
Tabell j. Fylker Beregnet årsfor t
Page 22 and 23:
Østfold 1 Akershus Vestfold j Busk
Page 24 and 25:
Tabell m. Dyreslag Beregnet årsfó
Page 26 and 27:
Tabell p. Fylker Østfold Akershus
Page 28 and 29:
22 Agder til og med Møre og Romsda
Page 30 and 31:
Tabell q (forts.). Fogderier Sogn o
Page 32 and 33:
Tabell r. Naturlige jordbruksområd
Page 34 and 35:
28 hvor det voksne storfe får bare
Page 36 and 37:
30 telse av høstbeitet, idet beiti
Page 38 and 39:
C. Sauer. Husdyr på vinterbeite 19
Page 40 and 41:
34 og for en ganske ubetydelig del
Page 42 and 43:
36 februar, det er da koldere og me
Page 44 and 45:
38 Tabell 1 (forts.). Beitedager og
Page 46 and 47:
Page 48 and 49:
Page 50 and 51:
1 867 60 5,8 649,7 585,7 64,0 3 853
Page 52 and 53:
Page 54 and 55:
Page 56 and 57:
Page 58 and 59:
Hester over under 3år 3år A. Rike
Page 60 and 61:
54 Tabell 2 (forts.). Beiteföret d
Page 62 and 63:
56 Tabell 2 (forts.). Beiteföret d
Page 64 and 65:
5 8 Tabell 2 (forts.). Beiteföret
Page 66 and 67:
Distriktsvis oversikt over beitefor
Page 68 and 69:
62 brukes halmhakkelse, høj og kra
Page 70 and 71:
64 På mange gårder stod kyrne inn
Page 72 and 73:
66 15 til 20 kg daglig melkeydelse.
Page 74 and 75:
68 For seterflyttinga om våren, be
Page 76 and 77:
70 II. Kulturbeite, anlagt i utmark
Page 78 and 79:
72 man undertiden at dyrene ikke re
Page 80 and 81:
74 denne verdi er st or nok for den
Page 82 and 83:
76 5. Bare beste sommertiden en gan
Page 84 and 85:
78 Jeg vil bare nevne de store myrs
Page 86 and 87:
80 nyttes til f. eks. sauhavn og un
Page 88 and 89:
82 Særlig i Nore og Uvdal har man
Page 90 and 91:
84 På Byråets spørsmål om beite
Page 92 and 93:
86 Landbruksskolebestyrer M. Kringl
Page 94 and 95:
88 og ryddet i marken for h bolde b
Page 96 and 97:
90 I forbindelse med dette spørsm
Page 98 and 99:
92 Heimehagane var ringe, kyrne mj
Page 100 and 101:
94 til å ha nok kulturbeite i hjem
Page 102 and 103:
96 Fjellbeitet hev fyrst og fremst
Page 104 and 105:
98 slepte ut so tidleg om våren at
Page 106 and 107:
100 I de ytre fjordbygder er de nat
Page 108 and 109:
102 foranstaltninger som vilde bidr
Page 110 and 111:
1 04 Landbruksskolebestyrer N. Puks
Page 112 and 113:
106 Der bør snarest mulig settes e
Page 114 and 115:
108 utstrekning å beite på dyrket
Page 116 and 117:
110 og geit var på det nærmeste o
Page 118 and 119:
112 2. Tilbakegangen i utnyttelse a
Page 120 and 121:
114 i god hevd. Disse bidrag bør s
Page 122 and 123:
116 muligens undtatt Alta herred, h
Page 124 and 125:
Hovedtrekk av beitebrukets utviklin
Page 126 and 127: 120 på tverrtigl. Jo lengere feet
Page 128 and 129: 122 borte. Seterbrukets avkastning
Page 130 and 131: 124 dende og ddatredyktip. Lev.vekt
Page 132 and 133: 126 en tredjedel av sommeren hengik
Page 134 and 135: 128 sauer i eldre tider har vært v
Page 136 and 137: 130 som ikke melket, utjagdes om vi
Page 138 and 139: 132 og en tid hadde gått på håbe
Page 140 and 141: 134 Det var dog avgjørende hindrin
Page 142 and 143: 136 fôring var kommet i full stand
Page 144 and 145: 138 holier vi om slikt salg til det
Page 146 and 147: 140 de var til andre årstider, sa
Page 148 and 149: 142 av økningen i husdyrtallet. Di
Page 150 and 151: 144 rike egne; men seterløkkene so
Page 152 and 153: 146 delvis de bestrebelser som det
Page 154 and 155: 148 land var slike arealer i sin ah
Page 156 and 157: 150 gammeldagse seterbruk; de har m
Page 158 and 159: 152 indre bygder av tilsvarende bes
Page 160 and 161: 154 På Sørlandet og Vestlandet be
Page 162 and 163: 156 hin tid var høstingspreget det
Page 164 and 165: 1665 1723 1835 1845 1855 1865 1875
Page 166 and 167: 160 Biri og Snertingdal var stillin
Page 168 and 169: 162 innmar k. Beitene var oftest me
Page 170 and 171: 164 Av den samlede husdyrstyrke i b
Page 172 and 173: 166 Er det nødvendig å velge et b
Page 174 and 175: 168 henseende relativt gunstig stil
Page 178 and 179: net Statistiske Centralbyrå. 172 I
Page 180 and 181: 174 Ved ansettelsen av fôrforbruke
Page 182 and 183: 176 tingens uheldige innflydelse? F
Page 184 and 185: 178 Toutes les données sont spéci
Page 186: Det Statistiske Centralbyr5, har de
show all

BEITETELLINGEN 1935

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?