BEITETELLINGEN 1935

More documents

Recommendations

Info

6 feste sig ved disse procentene. Saken er nemlig den at en høi procent i en av de større bruksklasser i mange tilfelle representerer så få bruk at utvalget allikevel kan bli lite å stole på. Selve den utvalgte masse må nemlig være av en viss størrelse hvis den skal kunne bli et representativt utvalg. Til illustrasjon av hvad de ulike procenter kan bety, skal vi nevne at i Vest-Agder gav procenten 2,20 for bruk under 20 dekar 111 bruk, og procenten 15,13 for bruk på 50-100 dekar 64 bruk og i Nord-Trøndelag gav procenten 5,30 i gruppen 50 100 dekar 114 bruk, mens procenten 17,09 i gruppen over 200 dekar gav 80 bruk. Variasjonen i procentene er derfor berettiget. Undersøker man nu utvalget efter andre kjennetegn innen bruksklassene enn antall bruk - som efter areal og husdyrhold - så viser det sig at det også innen hver bruksklasse har vært en tendens til å velge ut de litt større bruk. Denne skjevhet i utvalget som vi har konstatert, er dog av mindre betydning for det endelige resultat, forutsatt at materialet er representativt for hver bruksklasse, fordi man ved å veie bruksklassene med alle bruk i hver klasse allikevel kan få et riktig resultat for riket. Om det er nødvendig å gå veien om bruksklassene, beror nu på om beitebrukets karakter skifter fra klasse til klasse. Vi har ovenfor pekt på at utvalgsmaterialet består av for store bruk og at det forshvidt ikke er representativt. Et annet spørsmål er det om det er representativt for beitebruket. I de opgaver som blev innsamlet, finnes det to kjennetegn som skulde gi uttrykk for beitebruket ved de utvalgte bruk. Det ene av Tabell d. Fylker Jordbrukstellingen 1929 Kulturbeite I forhold til innmark Med i Beitetellingen 1935 I forhold til opgitt Kulturinnmarksbeiteareal Beitetell. 1935 Dekar Pet. Dekar Pet. østfold 14 747 1,75 4 471 5,59 Akershus 22 418 2,41 5 146 7,31 Hedmark 25 897 2,75 8 906 9,53 Opland 24 611 2,93 5 325 7,43 Buskerud 8 316 1,49 2 250 4,51 Vestfold 7 911 1,47 2 798 7,49 Telemark 5 684 1,54 1 516 7,10 Aust-Agder 436 0,26 548 3,36 Vest-Agder 1 289 0,58 740 4,73 Rogaland 7 008 1,46 2 836 8,91 Hordaland 2 076 0,39 1 895 4,74 Sogn og Fjordane 836 0,18 517 1,79 More og Romsdal 2 557 0,39 643 1,35 Sør-Trøndelag 4 260 0,59 1 160 3,04 Nord-Trøndelag 6 794 1,00 3 021 4,81 Nordland 473 0,07 - - Troms 369 0,12 203 1,14 Finnmark 13 0,01 15 0,23 Riket 135 695 1,36 41 990 5,50
7 disse kjennetegn er arealet av kulturbeite, det annet er om vedkommende bruk er medlem av fjøsregnskapslag. Undersøker vi nu det første forhold, finner vi at kulturbeitet utgjorde 5,50 pct. av innmarken i utvalgsmassen mot 1,36 pct. av alle bruk efter Jordbrukstellingen av 1929. Nu er det nok så at areal utlagt til kulturbeite er meget utvidet siden 1929, men allikevel tyder tallene på at kulturbeitet var meget sterkere utbredt blandt utvalgsmassens bruk enn blandt alle bruk. Dette skulde m. a. o. tyde på at vi i alt har fått med bruk som driver et mere intenst beitebruk enn det er almindelig i landet. Denne overrepresentasjon av kulturbeitet gjelder alle fylker undtagen Nordland. Procentene for fylkene er gjengitt i tabell d, foregående side. Antallet av bruk i utvalgsmassen som var medlemmer av fjøsregnskapslag, var 32 pct., av alle rikets bruk med husdyrhold var tallet av fjøsregnskapsbruk bare 5 pct. Fjøsregnskapsbrukene var m. a. o. 6 ganger så sterkt representert i utvalgsmassen som blandt alle bruk i riket. Sammenligningen er dog ikke helt riktig, fordi fjøsregnskapslagenes bruk gjennemgående er større bruk, og da de små bruk er sterkere representert blandt alle bruk enn i utvalgsmassen, må overrepresentasjonen av fjøsregnskapsbruk i de større bruksklasser være mindre enn disse tall viser. Representasjonen av fjøsregnskapsbruk i de enkelte fylker sees av følgende tabell: Tabell e. Fylker Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Riket Av antall besetninger Antall Jordbr.tell. besetninger 1929 var i fjøsregn- med i skaps- og fjosr.melkeveimelkeveiningslagningslag 1935 Anton besetninger I Beitetellingen 1935 Avdisse var med i fjøsregnsk.- og regnskapsmelkeveilagningslag Pet. Pet. 725 7,4 423 243 57,4 857 5,5 332 186 56,0 1 109 6,7 564 336 59,5 1 532 10,2 587 344 58,6 482 5,2 416 148 35,5 491 6,5 257 153 59,5 229 2,6 351 48 13,6 257 3,8 332 148 44,5 217 2,2 459 65 14,1 644 5,1 545 121 22,2 319 1,7 679 124 18,2 371 3,1 495 56 11,3 563 4,0 666 200 30,0 962 7,9 467 157 33,6 1 087 10,2 465 218 46,8 185 0,9 854 81 9,5 130 1,2 316 22 6,8 155 10 160 4,75 8 363 2 650 31,69
Page 2 and 3: Norges Offisielle Statistikk, rekke
Page 4 and 5: GRONDAHL SL SONS BOKTRYKKERI. OSLO
Page 6 and 7: Innholdsfortegnelse. Oversikt over
Page 8 and 9: 2 medlem av fjøsregnskapslag. Vide
Page 10 and 11: 4 sammen antall bruk efter Jordbruk
Page 14 and 15: Ostf old Akershus Hedmark Opland Bu
Page 16 and 17: Tabell g. Fylker 1 0 Beitet 11935 i
Page 18 and 19: Tabell h. Dyreslag Hester: 12 Heref
Page 20 and 21: Tabell j. Fylker Beregnet årsfor t
Page 22 and 23: Østfold 1 Akershus Vestfold j Busk
Page 24 and 25: Tabell m. Dyreslag Beregnet årsfó
Page 26 and 27: Tabell p. Fylker Østfold Akershus
Page 28 and 29: 22 Agder til og med Møre og Romsda
Page 30 and 31: Tabell q (forts.). Fogderier Sogn o
Page 32 and 33: Tabell r. Naturlige jordbruksområd
Page 34 and 35: 28 hvor det voksne storfe får bare
Page 36 and 37: 30 telse av høstbeitet, idet beiti
Page 38 and 39: C. Sauer. Husdyr på vinterbeite 19
Page 40 and 41: 34 og for en ganske ubetydelig del
Page 42 and 43: 36 februar, det er da koldere og me
Page 44 and 45: 38 Tabell 1 (forts.). Beitedager og
Page 50 and 51: 1 867 60 5,8 649,7 585,7 64,0 3 853
Page 58 and 59: Hester over under 3år 3år A. Rike
Page 60 and 61: 54 Tabell 2 (forts.). Beiteföret d
Page 62 and 63:
56 Tabell 2 (forts.). Beiteföret d
Page 64 and 65:
5 8 Tabell 2 (forts.). Beiteföret
Page 66 and 67:
Distriktsvis oversikt over beitefor
Page 68 and 69:
62 brukes halmhakkelse, høj og kra
Page 70 and 71:
64 På mange gårder stod kyrne inn
Page 72 and 73:
66 15 til 20 kg daglig melkeydelse.
Page 74 and 75:
68 For seterflyttinga om våren, be
Page 76 and 77:
70 II. Kulturbeite, anlagt i utmark
Page 78 and 79:
72 man undertiden at dyrene ikke re
Page 80 and 81:
74 denne verdi er st or nok for den
Page 82 and 83:
76 5. Bare beste sommertiden en gan
Page 84 and 85:
78 Jeg vil bare nevne de store myrs
Page 86 and 87:
80 nyttes til f. eks. sauhavn og un
Page 88 and 89:
82 Særlig i Nore og Uvdal har man
Page 90 and 91:
84 På Byråets spørsmål om beite
Page 92 and 93:
86 Landbruksskolebestyrer M. Kringl
Page 94 and 95:
88 og ryddet i marken for h bolde b
Page 96 and 97:
90 I forbindelse med dette spørsm
Page 98 and 99:
92 Heimehagane var ringe, kyrne mj
Page 100 and 101:
94 til å ha nok kulturbeite i hjem
Page 102 and 103:
96 Fjellbeitet hev fyrst og fremst
Page 104 and 105:
98 slepte ut so tidleg om våren at
Page 106 and 107:
100 I de ytre fjordbygder er de nat
Page 108 and 109:
102 foranstaltninger som vilde bidr
Page 110 and 111:
1 04 Landbruksskolebestyrer N. Puks
Page 112 and 113:
106 Der bør snarest mulig settes e
Page 114 and 115:
108 utstrekning å beite på dyrket
Page 116 and 117:
110 og geit var på det nærmeste o
Page 118 and 119:
112 2. Tilbakegangen i utnyttelse a
Page 120 and 121:
114 i god hevd. Disse bidrag bør s
Page 122 and 123:
116 muligens undtatt Alta herred, h
Page 124 and 125:
Hovedtrekk av beitebrukets utviklin
Page 126 and 127:
120 på tverrtigl. Jo lengere feet
Page 128 and 129:
122 borte. Seterbrukets avkastning
Page 130 and 131:
124 dende og ddatredyktip. Lev.vekt
Page 132 and 133:
126 en tredjedel av sommeren hengik
Page 134 and 135:
128 sauer i eldre tider har vært v
Page 136 and 137:
130 som ikke melket, utjagdes om vi
Page 138 and 139:
132 og en tid hadde gått på håbe
Page 140 and 141:
134 Det var dog avgjørende hindrin
Page 142 and 143:
136 fôring var kommet i full stand
Page 144 and 145:
138 holier vi om slikt salg til det
Page 146 and 147:
140 de var til andre årstider, sa
Page 148 and 149:
142 av økningen i husdyrtallet. Di
Page 150 and 151:
144 rike egne; men seterløkkene so
Page 152 and 153:
146 delvis de bestrebelser som det
Page 154 and 155:
148 land var slike arealer i sin ah
Page 156 and 157:
150 gammeldagse seterbruk; de har m
Page 158 and 159:
152 indre bygder av tilsvarende bes
Page 160 and 161:
154 På Sørlandet og Vestlandet be
Page 162 and 163:
156 hin tid var høstingspreget det
Page 164 and 165:
1665 1723 1835 1845 1855 1865 1875
Page 166 and 167:
160 Biri og Snertingdal var stillin
Page 168 and 169:
162 innmar k. Beitene var oftest me
Page 170 and 171:
164 Av den samlede husdyrstyrke i b
Page 172 and 173:
166 Er det nødvendig å velge et b
Page 174 and 175:
168 henseende relativt gunstig stil
Page 176 and 177:
Skjema B. 170 Skjønnsmessige opgav
Page 178 and 179:
net Statistiske Centralbyrå. 172 I
Page 180 and 181:
174 Ved ansettelsen av fôrforbruke
Page 182 and 183:
176 tingens uheldige innflydelse? F
Page 184 and 185:
178 Toutes les données sont spéci
Page 186:
Det Statistiske Centralbyr5, har de
show all

BEITETELLINGEN 1935

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?